Beklager, det var en skrivefeil. Slik du skriver det er riktig :)
\frac{f^\prime(t)}{f(t)} dt blir det f'(x)/f(x) \int x,0 f'(x)/f(x) også bytta jeg ut f'(x)=kf(x), dette viser hvertfall at den er lik kf(x) \int kf(x)/f(x)= k\int (f'(x)*f(x)*(kjernen)-f(x)*f'(x)*(kjernen)))/f(x)^2 evt- her sitter ...

Beklager, det var en skrivefeil. Slik du skriver det er riktig :)
Aha, tusen takk! :D

Jeg lurte også på c)
\frac{f^\prime(t)}{f(t)} dt blir det f'(x)/f(x) \int x,0 f'(x)/f(x) også bytta jeg ut f'(x)=kf(x). For å vise at dette er lik ln*f(x) kan jeg velge å derivere dette slik at jeg får \ 1*f'(x ...

Nei. Den deriverte er grenseverdien \lim_{h \to 0} \frac{f(x + h) - f(x)}{h} , og den kan vi ikke endre på. Men hvis vi bruker det vi vet om f, nemlig at f(x+h) = f(x)f(h) , så får vi at den deriverte er \lim_{h \to 0} \frac{f(x)f(h) - f(x)}{h} = f(x) \lim_{h \to 0} \frac{f(h) - 1}{h} . I siste ...

Vi kan finne et uttrykk for f(x+h)? Altså f(x+h)=kf(x)*h+f(x)
Slik at vi får [tex]\lim_{h \to 0} \frac{kf(x)*h+f(x) - f(x)}{h}[/tex]
Som fører til at vi står igjen med kf(x)?

[tex]\lim_{h \to 0} \frac{f(x+h) - f(x)}{h}, \lim_{h \to 0} \frac{f(h+0) - 1}{h},\lim_{h \to 0} \frac{f(h) - 1}{h} =0?[/tex]
Tror jeg sliter litt med å skjønne

Jeg sliter litt med oppgave b) og c) og lurte på om noen hadde tips på veien
Setter pris på all hjelp!

Jeg sliter litt med å se hva jeg har gjort feil her:
Jeg startet med å skrive begge på a+ib form da fikk jeg
e^{i*pi /3} = a= 1/2 b=\sqrt{3}/2
Altså e^{i*pi /3}=1/2+i\sqrt{3}/2 \sqrt{3}


e^{i7\pi /6}
6\pi /6 tilsvarer 180 grader, dermed er tetha i 3. kvadrant
a= \sqrt{3}/2/\sqrt{3}= 1/2 ...

Har gjort helt oppgave og 100% sikker på at du starter med e.

Så xn+1 =xn^2+4/5 vil gi -> xn1^2-(5xn+1)+4=0

Men vil ikke når Xn går mot uendelig føre til at vi får 0^2+4/5 som gir svaret 4/5?

Altså at hvis Xn = 2 så vil den konvergere mot 2? Eller misforstod jeg?

Hei, jeg har spørsmål angående disse oppgavene:
Stemmer det at på a så vil rekken konvergere mot 4/5 eller er det helt på jordet?
Og på b skjønte jeg ikke helt om man skal sette x1=3 i likningen og se hva den går mot? Eller om det er noe helt annet man skal gjøre :oops:

Takker for alle innspill ...

Målet med trekantulikheten er det at vi skal få positiv mellom de to leddene |anbn−AB| ved å addere Abn og trekke fra Abn?
Og hvordan vet man at den skal være <ϵ/2 og ikke <ϵ.
Det første leddet |bn||an−A| etter at man setter epsilon lik 1 blir jeg også forvirra :cry: :oops: mulig jeg må søke litt ...

Vi skal bevise lim n-> uendelig (an*bn) =A*B

Gitt en ε > 0 må vi finne en N slik at |anbn-AB| < ε når n > N. Er det noen som har en god forklaring på hvordan man beviser dette?
Jeg har sett på et bevis i boka, men synes det er litt vanskelig å henge med. :oops: :cry:

Takker for alle forslag! :)

Er meningen å finne alle z som oppfyller likheten? Da kan du i såfall bruke at ethvert
komplekst tall kan skrives på formen $z = x + i y$, hva får du om du setter dette inn i likningen?

Om du ser på det geometrisk, eller tenker litt detter nok svaret inn av seg selv

Altså når jeg løste ...