Som matematikkstudent på blindern har jeg et veldig spesielt forhold til mattestudier. Matematikk gjør meg av og til fysisk kvalm. Jeg ser imidlertid disse studiene som en nødvendighet mtp jobbmuligheter osv. Selv om jeg er mer "interessert" i humaniorarelaterte emner, betyr ikke dette at jeg må hoppe hodestups ut i humanioastudier. Eller? Foreløpig har jeg ikke møtt på noen som har ligende holdning; enten er matematikkstudenter til en viss grad interessert i matematikk, eller i det minste har en slags respekt for faget.
Jeg skulle gjerne hørt folks erfaringer med denne typen opplevelser. Er det noen her som har hatet matematikk og likevel fullført studier i dette, og kanskje begynte å like matematikk på et senere tidspunkt?
Det ambivalente forholdet til matematikk
Moderators: Vektormannen, espen180, Aleks855, Solar Plexsus, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa
Jeg må vel opp med hånda.
Jeg var alltid en dårlig student i matematikk på ungdomsskole og videregående.
Etter videregående jobba jeg i 4 år. Det var i den perioden at jeg fik interessen for matematikk etter å ha sett diverse videoer på TV og YouTube, og jeg begynte å ønske at jeg var flink i matematikk. Det var slik jeg sa opp jobben for å komme meg tilbake på skolebenken, og nå er mattefagene mine de beste dagene i uka når det gjelder skole, og jeg har så langt fått A i mattefagene på høyskolen.
Jeg skylder egentlig på undervisningsplattformen på ungdomsskole og videregående når jeg er ute etter å prate om hvorfor jeg var så dårlig i matte på den tida. Skolesystemet legger ikke opp til at vi skal utforske det vi synes er interessant, og det hender at folk hater fag de ellers ville elsket, rett og slett fordi studenter blir stressa gjennom faget i et tempo som ikke passer dem.
Merk at jeg ikke direkte skylder på lærerne. De må jobbe innenfor de rammene de blir gitt, og mange lærere er misfornøyde med det også.
Anyway, i mitt tilfelle var det en pause fra skolen som hjalp. Jeg fikk tid til å utforske ting i eget tempo, og det var det jeg trengte. Om det er det som funker for alle er vanskelig å si, men det er i veldig stor grad "bevist" at elever som får lære ting i sitt eget tempo, og ta i bruk alternative læringsmetoder, får større glede ut av faget, og like gode eller bedre resultater. Veldig ofte bedre.
Jeg var alltid en dårlig student i matematikk på ungdomsskole og videregående.
Etter videregående jobba jeg i 4 år. Det var i den perioden at jeg fik interessen for matematikk etter å ha sett diverse videoer på TV og YouTube, og jeg begynte å ønske at jeg var flink i matematikk. Det var slik jeg sa opp jobben for å komme meg tilbake på skolebenken, og nå er mattefagene mine de beste dagene i uka når det gjelder skole, og jeg har så langt fått A i mattefagene på høyskolen.
Jeg skylder egentlig på undervisningsplattformen på ungdomsskole og videregående når jeg er ute etter å prate om hvorfor jeg var så dårlig i matte på den tida. Skolesystemet legger ikke opp til at vi skal utforske det vi synes er interessant, og det hender at folk hater fag de ellers ville elsket, rett og slett fordi studenter blir stressa gjennom faget i et tempo som ikke passer dem.
Merk at jeg ikke direkte skylder på lærerne. De må jobbe innenfor de rammene de blir gitt, og mange lærere er misfornøyde med det også.
Anyway, i mitt tilfelle var det en pause fra skolen som hjalp. Jeg fikk tid til å utforske ting i eget tempo, og det var det jeg trengte. Om det er det som funker for alle er vanskelig å si, men det er i veldig stor grad "bevist" at elever som får lære ting i sitt eget tempo, og ta i bruk alternative læringsmetoder, får større glede ut av faget, og like gode eller bedre resultater. Veldig ofte bedre.
Hva er målet ditt med studiene? Hvis matten fører deg frem til drømmejobben, er det vel verd å kaste opp et par ganger de neste årene så du kan kose deg resten av livet. Hvis du har tenkt å bli lærer, er det vel bedre både for deg selv og elevene at du studerer og underviser fag du liker. Da høres det ut som om humaniorafag kan være noe å tenke på for deg.
Det er mange som har oppdaget interessen for matematikk sent i livet, men jeg kan forestille meg at det er vanskelig å få øye på det fine med matematikk hvis man allerede er innstilt på at det er noe man ikke liker og føler at man kun jobber med det fordi man må.
Jeg synes du skal benytte deg av ForVei, og kanskje snakke med en studieveileder. De kan håndtere situasjoner som dette mye bedre enn meg, og kan diskutere enten alternative studievalg eller måter å øke trivselen din på - for det kan umulig være riktig å bli kvalm av det man har tenkt å jobbe med resten av livet.
Jeg synes du skal benytte deg av ForVei, og kanskje snakke med en studieveileder. De kan håndtere situasjoner som dette mye bedre enn meg, og kan diskutere enten alternative studievalg eller måter å øke trivselen din på - for det kan umulig være riktig å bli kvalm av det man har tenkt å jobbe med resten av livet.