Hallais! Lenge siden sist nå.
Jeg kom over følgende interessant oppgave, som jeg lurer litt på:
Vis at dersom en funksjon er deriverbar, er den også kontinuerlig. Vis med et moteksempel
at det motsatte ikke holder (det vil si at kontinuitet ikke medfører deriverbarhet).
Jeg vet at det er nødvendig at en funksjon er kontinuerlig for x=a, for at den skal være deriverbar for x=a.
Altså, hvis en funksjon f(x) ikke er kontinuerlig for x=a, så er den heller ikke deriverbar.
Deriverbarhet vs Kontinuitet
Moderators: Vektormannen, espen180, Aleks855, Solar Plexsus, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa
Hint: Proof by contradiction. La f(x) være deriverbar. Anta at f(x) ikke er kontinuerlig. Da er f(x) diskontinuerlig i et punkt x=a. Herfra kan du bruke $\epsilon - \delta$- definisjonen av kontinuitet i et punkt for å komme frem til en selvmotsigelse.ThomasSkas wrote:
Jeg vet at det er nødvendig at en funksjon er kontinuerlig for x=a, for at den skal være deriverbar for x=a.
Altså, hvis en funksjon f(x) ikke er kontinuerlig for x=a, så er den heller ikke deriverbar.
-
- Galois
- Posts: 598
- Joined: 09/10-2012 18:26
[tex]\lim_{h->0}\frac{f(x+h)-f(x)}{h}=f'(x)[/tex]
Vi har at
[tex]\lim_{h->0}(f(x+h)-f(x))=\lim_{h->0}(\frac{f(x+h)-f(x)}{h})(h)=(f'(x))(0)=0[/tex]
[tex]\Leftrightarrow \lim_{h->0}f(x+h)=f(x)[/tex]
Hehe, vet ikke as, bare prøvde noe her.
Vi har at
[tex]\lim_{h->0}(f(x+h)-f(x))=\lim_{h->0}(\frac{f(x+h)-f(x)}{h})(h)=(f'(x))(0)=0[/tex]
[tex]\Leftrightarrow \lim_{h->0}f(x+h)=f(x)[/tex]
Hehe, vet ikke as, bare prøvde noe her.

-
- Galois
- Posts: 598
- Joined: 09/10-2012 18:26
Eller helt på jordet?ThomasSkas wrote:[tex]\lim_{h->0}\frac{f(x+h)-f(x)}{h}=f'(x)[/tex]
Vi har at
[tex]\lim_{h->0}(f(x+h)-f(x))=\lim_{h->0}(\frac{f(x+h)-f(x)}{h})(h)=(f'(x))(0)=0[/tex]
[tex]\Leftrightarrow \lim_{h->0}f(x+h)=f(x)[/tex]
Hehe, vet ikke as, bare prøvde noe her.

Jeg skjønte ikke helt det du mente, Plutarco.
-
- Fibonacci
- Posts: 5648
- Joined: 24/05-2009 14:16
- Location: NTNU
Du er nok dessverre helt på jordet. Det ser ut som du ganger med h bare på ene siden? Gjør du algebraen riktig får du
$\lim_{h \to 0} f(x+h) - f(x) = \lim_{h \to 0} h f ' (x)$
Som selvsagt er riktig, men det hjelpe deg nok dessverre ingenting med oppgaven.
===========================================
Anta vi ønsker å vise Deriverbarhet $\not\Leftarrow$ kontinuerlig.
Her holder det å finne et mot-eksempel som plutarco nevnte. Kommer du på en funksjon
som er kontinuerlig i et punkt, men ikke deriverbar? Hint: Dette vil visuelt være funksjoner som har en knekk.
===========================================
Anta vi ønsker å vise Deriverbarhet $\Rightarrow$ kontinuerlig.
Tanken her er nok å bruke mean value theorem (middelverdisetningen).
Dersom $f(x)$ er en deriverbar funksjon på intervallet $I = [a,b]$ og deriverbar på $(a,b)$
så eksisterer det et punkt $c \in (a,b)$ slik at
$ \hspace{1cm}
f'(c) = \frac{ f(a) - f(b) }{ a - b }
$
Definisjonen av $\varepsilon$-$\delta$ kan formuleres som følgende.
$ \hspace{1cm}
\left| \frac{ f(x) - f(a) }{ x - a } \right| = \left| f'(c) \right|
\ \Rightarrow \ | f(x) - f(a) | = | f'(c) | | x - a |
$
Herfra tenker jeg at dersom en nå velger $\delta = \varepsilon / |f'(c)|$ så er en i mål. Kanskje Plutarco kan rydde opp argumentet mitt? Jeg må løpe å være studentassisten nu.
$\lim_{h \to 0} f(x+h) - f(x) = \lim_{h \to 0} h f ' (x)$
Som selvsagt er riktig, men det hjelpe deg nok dessverre ingenting med oppgaven.
===========================================
Anta vi ønsker å vise Deriverbarhet $\not\Leftarrow$ kontinuerlig.
Her holder det å finne et mot-eksempel som plutarco nevnte. Kommer du på en funksjon
som er kontinuerlig i et punkt, men ikke deriverbar? Hint: Dette vil visuelt være funksjoner som har en knekk.
===========================================
Anta vi ønsker å vise Deriverbarhet $\Rightarrow$ kontinuerlig.
Tanken her er nok å bruke mean value theorem (middelverdisetningen).
Dersom $f(x)$ er en deriverbar funksjon på intervallet $I = [a,b]$ og deriverbar på $(a,b)$
så eksisterer det et punkt $c \in (a,b)$ slik at
$ \hspace{1cm}
f'(c) = \frac{ f(a) - f(b) }{ a - b }
$
Definisjonen av $\varepsilon$-$\delta$ kan formuleres som følgende.
Med andre ord gitt en $\varepsilon > 0$ så eksisterer det en $\delta > 0$ slik at dersom $|x - a| < \delta$ så er $|f (x) - f (a)| < \epsilon$. Fra middelverdisetningen har vi atLet $f$ be a function ... the limit of $f(x)$ as $x$ approaches $a$ is $L$, and we write $$\lim_{x\to a }f(x)=L$$ if for every number $\epsilon>0$ there is a number $\delta>0$ such that if $0<|x-a|<\delta$ then $|f(x)-L|<\epsilon$
$ \hspace{1cm}
\left| \frac{ f(x) - f(a) }{ x - a } \right| = \left| f'(c) \right|
\ \Rightarrow \ | f(x) - f(a) | = | f'(c) | | x - a |
$
Herfra tenker jeg at dersom en nå velger $\delta = \varepsilon / |f'(c)|$ så er en i mål. Kanskje Plutarco kan rydde opp argumentet mitt? Jeg må løpe å være studentassisten nu.
"Å vite hva man ikke vet er og en slags allvitenhet" - Piet Hein
https://s.ntnu.no/Integralkokeboken
Lektor - Matematikk, Fysikk og Informatikk
https://s.ntnu.no/Integralkokeboken
Lektor - Matematikk, Fysikk og Informatikk
-
- Grothendieck
- Posts: 826
- Joined: 09/02-2015 23:28
- Location: Oslo
Man trenger hverken epsilon-delta-definisjoner eller MVT for å bevise dette.
Anta at $f: E \rightarrow \mathbb{R}$ er deriverbar i et punkt $a \in E$. Da har vi at
$\lim_{x \rightarrow a} \frac{f(x) - f(a)}{x - a} := f'(a)$ eksisterer, så
$\lim_{x \rightarrow a} (f(x) - f(a)) = \lim_{x \rightarrow a} \frac{f(x) - f(a)}{x - a} \cdot (x - a) = f'(a) \lim_{x \rightarrow a} (x - a) = 0$.
Altså er $\lim_{x \rightarrow a} f(x) = f(a)$ så funksjonen er kontinuerlig i punktet a.
Anta at $f: E \rightarrow \mathbb{R}$ er deriverbar i et punkt $a \in E$. Da har vi at
$\lim_{x \rightarrow a} \frac{f(x) - f(a)}{x - a} := f'(a)$ eksisterer, så
$\lim_{x \rightarrow a} (f(x) - f(a)) = \lim_{x \rightarrow a} \frac{f(x) - f(a)}{x - a} \cdot (x - a) = f'(a) \lim_{x \rightarrow a} (x - a) = 0$.
Altså er $\lim_{x \rightarrow a} f(x) = f(a)$ så funksjonen er kontinuerlig i punktet a.
Last edited by DennisChristensen on 27/08-2015 18:55, edited 1 time in total.
-
- Grothendieck
- Posts: 826
- Joined: 09/02-2015 23:28
- Location: Oslo
Dette er likt mitt eget argument, og er helt riktig. Bare pass på å presisere at det er snakk om deriverbarhet i ett punkt, ikke i en mengde.ThomasSkas wrote:[tex]\lim_{h->0}\frac{f(x+h)-f(x)}{h}=f'(x)[/tex]
Vi har at
[tex]\lim_{h->0}(f(x+h)-f(x))=\lim_{h->0}(\frac{f(x+h)-f(x)}{h})(h)=(f'(x))(0)=0[/tex]
[tex]\Leftrightarrow \lim_{h->0}f(x+h)=f(x)[/tex]
Hehe, vet ikke as, bare prøvde noe her.
-
- Galois
- Posts: 598
- Joined: 09/10-2012 18:26
Skjønner, men hvorfor mener Nebu at jeg tar feil?
Eller, grunne til at jeg spør om hjelp, er at jeg ikke klarer det, så jeg bare prøvde meg bitte litt fram med det jeg gjorde, hehe
Nebu, hva er du stud. ass i, og på NTNU?
Eller, grunne til at jeg spør om hjelp, er at jeg ikke klarer det, så jeg bare prøvde meg bitte litt fram med det jeg gjorde, hehe
Nebu, hva er du stud. ass i, og på NTNU?
Start ved å finne f'(0) og f''(0).Charlie wrote:Hvordan løser jeg denne oppgaven?
Finn et annengradspolynom (dvs. høyeste eksponent er 2) p(x) slik at p(x) og f(x)=8cos(8x)+6 og deres første og andrederiverte er like i punktet 0 . Altså, p(0)=f(0) , p ′ (0)=f ′ (0) og p ′′ (0)=f ′′ (0) .
Se på et generelt annengradspolynom [tex]g(x) = ax^2 + bx + c[/tex]
Finn g'(0) og g''(0).
Velg a, b og c ut fra de tre ligningene g(0) = f(0), g'(0) = f'(0), g''(0) = f''(0).
Tre ligninger, tre ukjente, dette burde vel gå bra?
f(0)=14 og f'(0)=0 og f''(0)=-512Gjest wrote:Start ved å finne f'(0) og f''(0).Charlie wrote:Hvordan løser jeg denne oppgaven?
Finn et annengradspolynom (dvs. høyeste eksponent er 2) p(x) slik at p(x) og f(x)=8cos(8x)+6 og deres første og andrederiverte er like i punktet 0 . Altså, p(0)=f(0) , p ′ (0)=f ′ (0) og p ′′ (0)=f ′′ (0) .
Se på et generelt annengradspolynom [tex]g(x) = ax^2 + bx + c[/tex]
Finn g'(0) og g''(0).
Velg a, b og c ut fra de tre ligningene g(0) = f(0), g'(0) = f'(0), g''(0) = f''(0).
Tre ligninger, tre ukjente, dette burde vel gå bra?
g(0)=c og g'(0)=b og g''(0)=2a
g(0) = f(0), g'(0) = f'(0), g''(0) = f''(0)
Gir at ax^2+bc+c=-256x^2+0*b+14
Er dette riktig?
Charlie wrote:f(0)=14 og f'(0)=0 og f''(0)=-512Gjest wrote:Start ved å finne f'(0) og f''(0).Charlie wrote:Hvordan løser jeg denne oppgaven?
Finn et annengradspolynom (dvs. høyeste eksponent er 2) p(x) slik at p(x) og f(x)=8cos(8x)+6 og deres første og andrederiverte er like i punktet 0 . Altså, p(0)=f(0) , p ′ (0)=f ′ (0) og p ′′ (0)=f ′′ (0) .
Se på et generelt annengradspolynom [tex]g(x) = ax^2 + bx + c[/tex]
Finn g'(0) og g''(0).
Velg a, b og c ut fra de tre ligningene g(0) = f(0), g'(0) = f'(0), g''(0) = f''(0).
Tre ligninger, tre ukjente, dette burde vel gå bra?
g(0)=c og g'(0)=b og g''(0)=2a
g(0) = f(0), g'(0) = f'(0), g''(0) = f''(0)
Gir at [tex]g(x) = ax^2 + bx + c=-256x^2+14[/tex]
Er dette riktig?
Start ved å finne f'(0) og f''(0).
Se på et generelt annengradspolynom [tex]g(x) = ax^2 + bx + c[/tex]
Finn g'(0) og g''(0).
Velg a, b og c ut fra de tre ligningene g(0) = f(0), g'(0) = f'(0), g''(0) = f''(0).
Tre ligninger, tre ukjente, dette burde vel gå bra?[/quote]
f(0)=14 og f'(0)=0 og f''(0)=-512
g(0)=c og g'(0)=b og g''(0)=2a
g(0) = f(0), g'(0) = f'(0), g''(0) = f''(0)
Gir at [tex]g(x) = ax^2 + bx + c=-256x^2+14[/tex]
Er dette riktig?[/quote][/quote]
I så fall TUSEN TAKK FOR HJELPEN!!
Se på et generelt annengradspolynom [tex]g(x) = ax^2 + bx + c[/tex]
Finn g'(0) og g''(0).
Velg a, b og c ut fra de tre ligningene g(0) = f(0), g'(0) = f'(0), g''(0) = f''(0).
Tre ligninger, tre ukjente, dette burde vel gå bra?[/quote]
f(0)=14 og f'(0)=0 og f''(0)=-512
g(0)=c og g'(0)=b og g''(0)=2a
g(0) = f(0), g'(0) = f'(0), g''(0) = f''(0)
Gir at [tex]g(x) = ax^2 + bx + c=-256x^2+14[/tex]
Er dette riktig?[/quote][/quote]
I så fall TUSEN TAKK FOR HJELPEN!!

Charlie wrote:Hvordan løser jeg denne oppgaven?
[tex][/tex]f(x)=(5/ 2013!) x 2013 +3[tex][/tex]
[tex][/tex]g(x)=(5/ 2013!) x 2013 +7[tex][/tex]
Regn ut
[tex][/tex](fg)^(2013) * (0). [tex][/tex]
Altså verdien til den 2013nde deriverte av produktet til f og g i punktet x=0 .