Hva må man kunne før matte r1 kurset?

[Heini]

Hei. Jeg skal på Sonans neste semester og skal ta matte r1 der. Jeg har matte p1 fra før og nå går jeg på p2 på skolen. De på sonans anbefalte for at jeg burde ha t1 matte. Derfor kjøpte jeg sinus t1 boka og har planlagt å se inni boken litt for å forberede meg litt før kurset. Kan jeg få noe tips om hva skulle jeg kunne for r1 kurset? T1 boka er jo ganske tykk og jeg holder på andre fag på skolen nå så har ikke så mye tid til å bruke med dette. Så, hva er viktigste og lureste å kunne?

[Drezky]

Hei. Jeg skal på Sonans neste semester og skal ta matte r1 der. Jeg har matte p1 fra før og nå går jeg på p2 på skolen. De på sonans anbefalte for at jeg burde ha t1 matte. Derfor kjøpte jeg sinus t1 boka og har planlagt å se inni boken litt for å forberede meg litt før kurset. Kan jeg få noe tips om hva skulle jeg kunne for r1 kurset? T1 boka er jo ganske tykk og jeg holder på andre fag på skolen nå så har ikke så mye tid til å bruke med dette. Så, hva er viktigste og lureste å kunne?

Hvis jeg skal nevne én viktig ting: Du burde ha algebraen skikkelig på plass!

Fra udir:
Tal og algebra
Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster. Med tal kan ein kvantifisere mengder og storleikar. Området tal omfattar både heile tal, brøk, desimaltal og prosent. Algebra i skolen generaliserer talrekning ved at bokstavar eller andre symbol representerer tal. Det gjev høve til å beskrive og analysere mønster og samanhengar. Algebra blir òg nytta i samband med hovudområda geometri og funksjonar.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

tolke, bearbeide, vurdere og drøfte det matematiske innhaldet i ulike tekstar
vurdere, velje og bruke matematiske metodar og verktøy til å løyse problem frå ulike fag og samfunnsområde og reflektere over, vurdere og presentere løysingane på ein formålstenleg måte
rekne med rotuttrykk, potensar med rasjonal eksponent og tal på standardform, bokstavuttrykk, formlar, parentesuttrykk og rasjonale og kvadratiske uttrykk med tal og bokstavar, faktorisere kvadratiske uttrykk, bruke kvadratsetningane og lage fullstendige kvadrat
omforme uttrykk og løyse likningar, ulikskapar og likningssystem av første og andre grad og enkle likningar med eksponential- og logaritmefunksjonar, både ved rekning og med digitale verktøy
omforme ei praktisk problemstilling til ei likning, ein ulikskap eller eit likningssystem, løyse det matematiske problemet både med og utan digitale verktøy, presentere og grunngje løysinga og vurdere gyldigheitsområde og avgrensingar
Geometri
Geometri i skolen handlar mellom anna om å analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og gjere konstruksjonar og berekningar. Ein studerer dynamiske prosessar som spegling, rotasjon og forskyving. Hovudområdet omfattar òg å beskrive plassering og forflytting i rutenett, kart og koordinatsystem.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

gjere greie for definisjonane av sinus, cosinus og tangens og bruke trigonometri til å berekne lengder, vinklar og areal i vilkårlege trekantar
bruke geometri i planet til å analysere og løyse samansette teoretiske og praktiske problem med lengder, vinklar og areal
lage og bruke skisser og teikningar til å formulere problemstillingar, i oppgåveløysing og til å presentere og grunngje løysingane, med og utan bruk av digitale verktøy
Sannsyn
Statistikk omfattar å planleggje, samle inn, organisere, analysere og presentere data. I analysen av data høyrer det med å beskrive generelle trekk ved datamaterialet. Å vurdere og sjå kritisk på konklusjonar og framstilling av data er ein sentral del av denne prosessen. I sannsynsrekning talfester ein kor stor sjanse det er for at ei hending skal skje. I kombinatorikk arbeider ein med systematiske måtar for å telje opp moglege utfall for å kunne berekne sannsyn.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

formulere, eksperimentere med og drøfte uniforme og ikkje-uniforme sannsynsmodellar
berekne sannsyn ved å telje opp gunstige og moglege utfall, systematisere oppteljingar ved hjelp av krysstabellar, venndiagram og val-tre og bruke addisjonssetninga og produktsetninga
Funksjonar
Ein funksjon beskriv endring eller utvikling av ein storleik som er avhengig av ein annan, på ein eintydig måte. Funksjonar kan uttrykkjast på fleire måtar, til dømes med formlar, tabellar og grafar. Analyse av funksjonar går ut på å leite etter spesielle eigenskapar, som kor raskt ei utvikling går, og når utviklinga får spesielle verdiar.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

gjere greie for funksjonsomgrepet og kunne omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar
berekne nullpunkt, ekstremalpunkt, skjeringspunkt og gjennomsnittleg vekstfart, finne tilnærma verdiar for momentan vekstfart og gje nokre praktiske tolkingar av desse aspekta
gjere greie for definisjonen av den deriverte, bruke definisjonen til å utleie ein derivasjonsregel for polynomfunksjonar og bruke denne regelen til å drøfte funksjonar
lage, tolke og gjere greie for funksjonar som beskriv praktiske problemstillingar, analysere empiriske funksjonar og finne uttrykk for tilnærma lineære samanhengar, med og utan bruk av digitale verktøy
bruke digitale verktøy til å framstille og analysere kombinasjonar av polynomfunksjonar, rotfunksjonar, rasjonale funksjonar, eksponentialfunksjonar og potensfunksjonar

Jeg ville nok ha nedprioritert litt sannsynlighet og geometri, ettersom det kommer igjen i R1. Legg vekt på hovedområdet - funksjoner og diverse algebra.

[Dolandyret]

Det er klart at det meste er viktig, men om jeg skulle valgt ut 5 kapitler så måtte det blitt kap. 2, 3, 4, 6 og 8.

[Heini]

Tusen takk dere!