Universet

[Guest]

Gå ut fra at universet nå har alderen 13.7* 10^9 år. Hvor langt utover i universet skal det da være teoretisk mulig å observere? Gi svarer i lysår og i meter. Noen som kan hjelpe???

[Guest]

Glemte å skrive H= 21.7 km/ s per million lysår

[Drezky]

Det her lukter noe Hubbles lov : [tex]V=Hr,\:\:H=(21.7\:\pm 1.0) km/s\: per\: million\: lysår[/tex]
Da finner du distansen (lysår) som jeg tenker må omgjøres til m (meter) - distansen lyset reiser på 1 år .

[Guest]

Takk til begge

[Guest]

Det her lukter noe Hubbles lov : [tex]V=Hr,\:\:H=(21.7\:\pm 1.0) km/s\: per\: million\: lysår[/tex]
Da finner du distansen (lysår) som jeg tenker må omgjøres til m (meter) - distansen lyset reiser på 1 år .

Hva er farten her??

[Guest]

Kan noen fortelle om spektralklassen til en stjerne? Er det slik at man både må se på effekten og temperaturen for å putte en stjerne i et hz diagram?? Må vel ikke sammenligne disse to tingene med sola og deretter putte verdiene sammenlignet med sola i et hz diagram??

[Drezky]

Det her lukter noe Hubbles lov : [tex]V=Hr,\:\:H=(21.7\:\pm 1.0) km/s\: per\: million\: lysår[/tex]
Da finner du distansen (lysår) som jeg tenker må omgjøres til m (meter) - distansen lyset reiser på 1 år .

Gå ut fra at universet nå har alderen 13.7* 10^9 år. Hvor langt utover i universet skal det da være teoretisk mulig å observere? Gi svarer i lysår og i meter. Noen som kan hjelpe???

Vel...


[tex]V=Hr[/tex]
[tex]v=H_{min}r=20.7*10^3m/s*13.7*10^9år=8.94329424*10^{21}1.y[/tex]
[tex]V=H_{maks}r=22.7*10^3m/s*13.7*10^{9}år=9.807380641.y[/tex]


Eller blir det ikke bare:

1 lysår= strekningen lyset tilbakelegger på 1 år:

[tex]1år=365.25*24*60*60=31557600s[/tex]
[tex](strekning)=c*1år_{målt\:i\:sekunder}=3*10^8m/s*31557600s=9.46728*10^{15}m[/tex]

Total strekning (hvor langt utover universet det skal være teoretisk mulig å oberservere):
[tex]13.7*10^9år*9.46728*10^{15}m=1.29701736*10^{26}m\approx1.3*10^{26}m[/tex]

Sååå:
[tex]13.7*10^{9}\:lightyears\Rightarrow \approx\:1.3*10^{26}m?[/tex]

[Fysikkmann97]

Det er vel temperaturen som bestemmer spektralklassen? Solen er i spektralklasse G, som da har en overflatetemperatur fra ca. 5000 til ca. 6000 kelvin.

I et Hr-diagram er x-aksen temperatur (som deles inn i flere spektralklasser), samt på y-aksen er hvor lyssterk den er, ift. solen.

[Guest]

hvor vanskelig er kapittelet elektrisitet i forhold til de andre? Noen tanker? i fysikk 1?

[Fysikkmann97]

Med formlene U = RI og P = UI samt gode algebrakunnskaper skal det gå strålende. Eneste som var litt tricky var det om halvledere og superledere, samt transistorer. Men å regne på parallell- og seriekoblinger tok iaf jeg lett.

[Guest]

Med formlene U = RI og P = UI samt gode algebrakunnskaper skal det gå strålende. Eneste som var litt tricky var det om halvledere og superledere, samt transistorer. Men å regne på parallell- og seriekoblinger tok iaf jeg lett.

Er forsøk omfattende? Type seriekobling , parallelkolbling osv?

[Fysikkmann97]

Sjekket fronter nå, og ser at vi hadde ett forsøk der vi skulle variere spenningen og sjekke om kretsen fulgte Ohm's lov. Ved å sjekke det lagde jeg en matematisk modell for strømmen som funksjon av spenningen. Altså I(U) =U/R. Fikk så en lineær graf, som impliserer at motstanden er konstant. Skulle så finne vha. modellen hva motstanden var, og fikk ett avvik på 1 ohm, som vi antok var pga feil/unøyaktig avlesning.

Nå vet jeg ikke hvilken krets dette var, men jeg antar at det er en simpel krets med en motstand.

[Guest]

nice., har du noen gamle prøver om elektrisitet som du kunne medelt?

[Guest]

ingen?

[Aleks855]

ingen?

Å bumpe tråder er ganske unødvendig når tråden din fremdeles er på topp 3. Den vil ikke få ekstra oppmerksomhet av at du spør flere ganger.

Hvis ingen har svart, så er det ingen som har det du er ute etter. Om de skulle dukke opp, så ser de spørsmålet ditt, med eller uten bump.