Mystiske overganger i P.C. Matthews "Vector Calculus"

Her kan du stille spørsmål vedrørende problemer og oppgaver i matematikk på høyskolenivå. Alle som har kunnskapen er velkommen med et svar. Men, ikke forvent at admin i matematikk.net er spesielt aktive her.

Moderators: Vektormannen, espen180, Aleks855, Solar Plexsus, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa

Post Reply
erikalexander
Cayley
Cayley
Posts: 61
Joined: 31/01-2016 15:50

På side 47 starter han med å skrive

f(x)=f(a)+dfdx(a)(xa)+d2fdx2(a)(xa)22!+...

Så setter han Δx=(xa),Δf=f(x)f(a), flytter f(a)-leddet over til venstresiden og skriver Δf=dfdxΔx+d2fdx2Δx22!+...

Plutselig har dfdx(a) - et tall - blitt til dfdx - en funksjon. Hva skjer her?

Videre skriver han at for funksjoner av tre variable har vi

Δf=fxΔx+fyΔy+fzΔz+...

der alle de uendelig mange leddene er tatt med, men legger til "In the following sections we will make use of the Taylor series for a function f(x,y,z) of three variables, but in all cases only the linear terms ... will be needed".

Okei, men .. hvorfor? Er det selvsagt?

Allerede på neste side bruker han dette til å skrive df=fxdx+fydy+fzdz uten uendelig mange etterfølgende ledd. Hvorfor kan han gjøre det? Er alle de andre leddene null?
Gustav
Tyrann
Tyrann
Posts: 4563
Joined: 12/12-2008 12:44

erikalexander wrote:På side 47 starter han med å skrive

f(x)=f(a)+dfdx(a)(xa)+d2fdx2(a)(xa)22!+...

Så setter han Δx=(xa),Δf=f(x)f(a), flytter f(a)-leddet over til venstresiden og skriver Δf=dfdxΔx+d2fdx2Δx22!+...

Plutselig har dfdx(a) - et tall - blitt til dfdx - en funksjon. Hva skjer her?
Ingenting magisk har skjedd, det er bare at notasjonen kanskje er litt uklar. Det er kanskje tydeligere hvis man omdøper a til x, og xa til Δx, hvilket gir

f(x+Δx)=f(x)+dfdx(x)Δx+d2fdx2(x)(Δx)22!+...

Deretter forkorter vi skrivemåten: dfdx(x)=dfdx og lar Δf=f(x+Δx)f(x)

På det andre spørsmålet: Om en liten omegn om x=a, vil funksjonen kunne tilnærmes ganske bra utfra tangenten til f i punktet x=a.
erikalexander
Cayley
Cayley
Posts: 61
Joined: 31/01-2016 15:50

Gustav wrote:
Ingenting magisk har skjedd, det er bare at notasjonen kanskje er litt uklar. Det er kanskje tydeligere hvis man omdøper a til x, og xa til Δx, hvilket gir

f(x+Δx)=f(x)+dfdx(x)Δx+d2fdx2(x)(Δx)22!+...

Deretter forkorter vi skrivemåten: dfdx(x)=dfdx og lar Δf=f(x+Δx)f(x)
Denne var jeg ikke helt med på. Dersom man lar a=x og xa=Δxx=Δx+a=Δx+x og setter det rett inn i f(x)=f(a)+dfdx(a)(xa)+d2fdx2(a)(xa)22!+... så kan jeg være enig i at det blir

f(x+Δx)=f(x)+dfdx(x)Δx+d2fdx2(x)Δx22!+...

Men nå er Δx=0 og vi får f(x+Δx)=f(x) og Δf=0. I tillegg kan vel ikke x'en i dfdx være den samme x'en som vi omdøpte a til å være. I så fall er dfdx(a)=dfdx(x)=dfdx og vipps ble et tall til en funksjon. Håper dette viser hva som ligger i forvirringen min.
På det andre spørsmålet: Om en liten omegn om x=a, vil funksjonen kunne tilnærmes ganske bra utfra tangenten til f i punktet x=a
Ja, men det er fortsatt bare en tilnærming. Dersom dette er sant Δf=fxΔx+fyΔy+fzΔz+..., så er ΔffxΔx+fyΔy+fzΔz. I grensen Δx,Δy,Δz,Δf0 så bør det bli df=fxdx+fydy+fzdz+... med dffxdx+fydy+fzdz.

Hvis ikke så har man både df=fxdx+fydy+fzdz+... og df=fxdx+fydy+fzdz og det kan neppe stemme. Men takk for svar.
Gustav
Tyrann
Tyrann
Posts: 4563
Joined: 12/12-2008 12:44

erikalexander wrote:
Gustav wrote:
Ingenting magisk har skjedd, det er bare at notasjonen kanskje er litt uklar. Det er kanskje tydeligere hvis man omdøper a til x, og xa til Δx, hvilket gir

f(x+Δx)=f(x)+dfdx(x)Δx+d2fdx2(x)(Δx)22!+...

Deretter forkorter vi skrivemåten: dfdx(x)=dfdx og lar Δf=f(x+Δx)f(x)
Denne var jeg ikke helt med på. Dersom man lar a=x og xa=Δxx=Δx+a=Δx+x og setter det rett inn i f(x)=f(a)+dfdx(a)(xa)+d2fdx2(a)(xa)22!+... så kan jeg være enig i at det blir

f(x+Δx)=f(x)+dfdx(x)Δx+d2fdx2(x)Δx22!+...

Men nå er Δx=0 og vi får f(x+Δx)=f(x) og Δf=0. I tillegg kan vel ikke x'en i dfdx være den samme x'en som vi omdøpte a til å være. I så fall er dfdx(a)=dfdx(x)=dfdx og vipps ble et tall til en funksjon. Håper dette viser hva som ligger i forvirringen min.
For å oppklare: La først xΔx+a, deretter ax der den opprinnelig x er uavhengig av den x som a omdøpes til, slik at Δx0.
Post Reply