Aleks855 skrev:Men det koker jo egentlig bare ned til arbeidsvaner og rutiner.
Det er dette som slår de fleste i bakhodet på et eller annet punkt. Meg selv inkludert.
Jeg trodde jeg var et geni fordi på barneskolen så falt alt veldig lett for seg. Spesielt matematikk. Jeg fikk utdelt pensum- og oppgavebøker for trinnene over osv. Det varte til dels utover ungdomsskolen også, men med en gang vi ble introdusert for trigonometri og geometri generelt, og jeg møtte et tema som ikke var like lett, så falt jeg etter.
Det var ikke fordi trig/geometri i utgangspunktet var mer vanskelig, men fordi jeg hadde ikke opplevd det å måtte gjøre en ekstra innsats for å beherske et emne. Alle andre hadde opplevd vanskelige emner før, og hadde erfaring med hvordan man jobber seg gjennom det.
Jeg kom meg aldri tilbake på sporet heller. Karakterene mine var ganske dårlige gjennom ungdoms- og videregående skole. Det var ikke før i 20-årene at jeg modnet nok til å innse hva som hadde skjedd, og skjønte at det endelig var på tide med en høyskoleutdanning.
Jeg var også dritdårlig på skolen i matematikk på slutten av ungdomskolen og VGS. Presterte langt godt over normalt gjennom barneskolen (i følge foreldrene mine), og delvis i begynnelsen av ungdomskolen. Da traff jeg veggen med psykiske problemer. Ble anbefalt å begynne med T-matte på VG1, men med den dårlige psyken jeg hadde på dette tidspunktet klarte jeg såvidt en 3er i 1P, og 2er i 2P. Såvidt jeg klarte å åpne bøker, og det var såvidt jeg kom meg gjennom VGS. Kom meg inn på høgskole og fant tidenes beste matematikk forelesere som gidde god motivasjon - noe som gidde en lett A. Men det var vanskelig å gå gjennom R1 og R2 pensum (4 i begge) i tillegg til å gå på høgskole. Som regel går det sånn: du starter veldig bra med fult fokus med studier de første 2-3 månedene, og så faller motivasjonen. Hadde jeg holdt deg gående skulle jeg fint klart fått 5 i begge, kanskje 6 også. Så henger man etter og alt blir bare et stress. Kluet er å holde det gående etter det jeg har erfart av straight-A studenter.
Trives ikke på det studiet jeg går nå, så jeg venter egentlig bare på dommedagen den 20.juli. Kommer jeg inn bestiller jeg bøker og setter i gang med én gang. Har allerde innarbeidet meg en grei studieteknikk fra tidligere studier, og har lovet meg selv at jeg kommer til å kjøre skole 100% (+litt sosialt og trening/hobbyer) dersom jeg kommer inn på drømmestudiet mitt. Forventer å klare 8-12 timer så og si hver dag. Det burde vel holde til A-C karakterer, hvis jeg ikke får helt hakeslepp på vanskelighetsgraden. Det er snakk om dataingeniør, samme studiet som du gikk.
Som du sier har jeg opplevd at litt eldre studenter (som regel 23-30 åringer, spesielt uten barn) har bedre studieteknikk og presterer generelt bedre enn mange yngre (type 19-22 åringer - kanskje utenom de som allerde er toppkarakter elever fra VGS). Blir for mye festing og lite struktur på de. På VGS blir du "presset gjennom", men på høgskole/universitet får du frihet til å strukturere din egen hverdag.
Jeg går litt off-topic her, men er dataingeniør matematikken litt annerledes enn andre bachelor ingeniør studier? Ser de har noen emner som er mer spesifisert for dataingeniører.
Hvilke tema fra R1 og R2 anbefaler du å fokusere på til matematiske metoder 1? Er kunnskap fra R2 viktigere? Kan jeg spørre om hvilke karakterer du hadde i R1/R2 før du startet dataingeniør? Hvis ikke kan du bare ignorere denne.
Jeg tror det er viktig å finne studiekamerater med samme ambisjoner i begynnelsen av studiene også. Studiekamerater som kan pushe hverandre gjennom tunge perioder/tema.
Kan anbefale Math Sorcerer
https://www.youtube.com/user/themathsorcerer på youtube dersom man sliter med motivasjon innen matematikk. Har hjulpet meg veldig mye.