Her kan brukere av forum utfordre hverandre med morsomme oppgaver og nøtter man ønsker å dele med andre. Dette er altså ikke et sted for desperate skrik om hjelp, de kan man poste i de andre forumene, men et sted for problemløsing på tvers av trinn og fag.
Løst med TorsteinBM
La . La være refleksjonen av over . Vi ser først at er et parallelogram, så ==, så ligger på .
Påstand: Punktene , og ligger på linje.
Bevis: Siden og vet vi er diameter i . Da betyr det at . Samtidig er diameter i så . Dette er nok til å vise påstanden.
Alternativt kan man bruke tre tangent lemma, harmoniske kryssforhold og harmoniske firkanter.
Nå ser vi at siden . Nå bruker vi potenssenterteoremet på sirkelene og , som impliserer resultatet vi så etter.
Løsning:
La E og F være føttene til høydene fra B og C.
Påstand:
Bevis: Det er velkjent at BCEF er syklisk. Det holder dermed å vise at APFE er syklisk fordi R dermed er potenssenteret til , (BCEF) og (APFE). Det er velkjent at AFEH er syklisk og at HM skjærer i A', antipoden til A på . Av vinkeljakt har vi .
Dette impliserer at APFE er syklisk.
La tangentene til i B og C skjære hverandre i K. La , og . AX er A-symmedianen i ABC og L er refleksjonen av X over midtnormalen til BC. Det betyr at .
Påstand:
Vi har og .
Dermed er . Det betyr at .
Dette impliserer at omsirkelen til AMQ tangerer BC i M og at omsenterene til ABC og AMQ begge ligger på midtnormalen til BC. AQ er potenslinjen til AMQ og . Vi har dermed , der O er omsenteret til ABC.
Vi løser resten av oppgaven med projektiv geometri.
Påstand:
La og .
Siden M er midtpunktet på BC og , er .
Vi ser på firkanten AFHE og legger merke til at , , og .
Dermed er .
Det er velkjent at .
Vi har dermed at , som impliserer
Last edited by lfe on 27/06-2024 19:02, edited 1 time in total.
SPOILER ALERT. dette er ikke ferdig, men heller en lagringsplass for et uferdig (og ikke spesielt bra) forsøk
Vi viser først at vi bare trenger å se på casen der P(x) er et irredusibelt annengradspolynom.
Først, kan vi observere at hvis P(x) > 0 for alle x >= 0, har polynomet ingen positive røtter,
da kan P(x) faktoriseres som et produkt av annengradspolynomer og røtter på formen (x+k), der
å gange et polynom med kun positive koeffisienter med et slikt ledd, vil beholde de positive koefissientene, så vi trenger bare å se på tilfellet der P(x) er et produkt av irredusible annengradspolynomer.
Ved å se på et generelt annengradspolynom med diskriminant < 0 og dele på a får vi.
ved å sette b/a = m, og c/a = k, får vi .
Hvis vi for hvert slikt polynom i faktoriseringen finner en n slik at (x+1)^n P(x) bare har positive koeffisienter, er vi ferdige.
Vi ser på et annengradspolynom , og viser at det finnes en slik n
Først ser vi at
som blir
dermed får vi
De første koeffisientene kan bli positive ved å velge n stor nok, vi trenger da å finne en n slik at er positivt for alle
først faktoriserer vi ut . dette er positivt, så vi trenger bare å sørge for at det som blir igjen er positivt.
vi får:
som blir
diskriminanten til dette utrykket blir
og om vi ser på koeffisienten til n^2 ser vi at den er
Av det originale polynomet har vi at dette er negativt, så ved å velge n stor nok, vil hele diskriminanten ha ingen løsninger
vi ser også at koeffisienten til i^2 er positiv, slik at alle leddene blir positive for stor nok n (velg n lik maks av det som kreves her og det som kreves for første/siste koeffisienter)
Ferdig
La S betegne mengden av positive heltall større eller lik 2.
En funksjon f: er radikalisert hvis:
1: f er surjektiv
2: f er strengt voksende på primtallene (p1<p2 => f(p1) < f(p2))
3: for alle er f(n) lik produktet av alle f(p), der p|n
for eksempel er f(360) = f(2)*f(3)*f(5)
Bestem maksimal og minimalverdien til f(2020), der f varierer igjennom alle radikaliserte funksjoner
Løsning:
Bevis:
La være det n-te primtallet. Vi ser på verdiene av . Siden , er
For å finne den minste verdien til f(2020) definerer vi funksjonen . f er åpenbart surjektiv over S fordi det eksisterer uendelig mange primtall. Vi har også av den strenge ulikheten at , der på grunn av surjektiviteten. Dermed minimeres til
For å finne maksimal verdien til f(2020) definerer vi . Vi ønsker å finne hvilke tall som må være i A for alle mulige f.
Påstand:
Bevis:
Det eksisterer ikke to tall slik at . Dermed må .
Siden f er strengt stigende over primtall, eksisterer det ikke to ulike primtall slik at . Det følger at .
Av liknende resonnement må også enten eller være i A.
Vi har dermed den ordnede mengden . og
I tillegg vet vi at eller er i A.
Siden f er strengt stigende over primtall må være mindre eller lik det i-te minste tallet i A.
Dermed er , og .
Vi definerer en ordnet mengde og funksjonen f slik at er lik det i-te minste tallet i P. Åpenbart er denne funksjonen surjektiv og gir oss .
Åpenbart er det vi vil vise ekvalent med å vise at er partall en gang mer enn det den er odde.
La være de resten til
la også stå for et partall, og stå for et oddetall.
Påstand 1:
bevis, observer at siden er odde og påvirker ikke pariteten. Hvis vi summer dette over får vi:
så påstanden er bevist.
Påstand 2: går gjennom alle og er presist alle mulige permutasjoner av restene.
anta at og . da får vi , men , som er en motstigelse. I tillegg, er det permutasjoner, så påstanden er bevist.
Nå ved hjelp av påstand 1 og 2 har vi redusert oppgaven til å vise at det er et ekstra partall i hvis vi summer i alle sine permutasjoner. Det som følger er en ekstremt krumlete ting. Vi ser at summen er et partall iff det er et partall antall oddetall.
Vi ser på permutasjoner av mod . Det er lett å se at akkurat halvparten av disse har sum som er odde, og halvparten har sum som er partall. (man kan bare telle)
1. Vi unngår først å se på når en av er 0. Da er det like mange oddetall som partall, så da vil også da halvparten av summene være odde.
2. det er en 0. da vil som har 3 permutasjoner gi prartall, Da vil også som har 1 permutasjon gi partall. Da vil (o,e,e) som har 3 permutasjoner gi odde, og da vil også gi odde. Her er det like mange som summer til partall som oddetall.
3. det er to 0, da vil og som har tilsammen 2 permutasjoner gi partall. Da vil som har 2 permutasjoner gi odde. Her er det igjen like mange som summer til partall som oddetall.
4: det er tre 0, da vil gi partall og gi odde, her er det også like mange som summer til partall som oddetall.
5. det er 4 0., da vil det være et partall.
For å konkludere, får vi at til sammen at det er et ekstra partall i summene, så vi er ferdige.
ny oppgave.
la være en spissvinklet trekant med . La være superpunktet, og la være midtpunktet på . La være - og - eksenterne. La være refleksjonen av i . Vis at er en syklisk firkant,
Løsning:
La J være innsenteret i ABC.
La , , og
Påstand: FIKL er syklisk
Bevis:
D er A-utsenteret. Det er velkjent at A, B og C hør føttene til høydene i DFI. Derfor er FIBC syklisk og omsirkelen til ABC er nipunktssirkelen i DFI.
Det følger at S er midtpunktet på DJ og LJ er dermed Newton-Gauss linjen til den komplette firhjørningen DCJB. Det betyr at T er midtpunktet på FI og ligger på omsirkelen til ABC. Siden TS er diameter i omsirkelen til ABC og LT er normal på BC har vi .
Dette impliserer at AKLD er syklisk. Av et punkts potens med hensyn til sirklene (FIBC), (ABCD) og (AKLD) er
Dermed er FIKL syklisk.
Av et punkts potens holder det nå å vise at .
Det er velkjent at refleksjonen av J over A ligger på omsirkelen til DFI. Av et punkts potens har vi dermed .
La B' være refleksjonen av B over AS.
Påstand: KSCB' er syklisk
Bevis:
Siden AS er vinkelhalveringslinjen til , ligger B' på AC.
Påstanden følger dermed av vinkeljakt
Potenslinjen til sirklene (DCJB) og (KSCB') er dermed AC. Av et punkts potens følger det at .
Vi viser at f(x)=gcd(x+m,n) for m,n i N
Claim 1:
for alle x,y vil
f(x) | f(y) <=> x≡y (mod f(x))
Vi ser at om f(x) | f(y), vil gcd(f(x),x-y)=f(x).
Da vil x≡y (mod f(x))
Anta nå x≡y (mod f(x))
Da vil f(x) | x-y, som impliseret at
f(x) =gcd(f(x),x-y) =gcd(f(x),f(y)), og claim 1 er bevist.
Claim 2:
For alle primtall p finnes en n slik at for alle k<n:
p^k |f(x) og p^k| f(y) <=> x≡y mod(p^k)
Siden Kodomenet er bounded hil det finnes en høyeste n slik at p^n deler en f(x), men p^(n+1) ikke gjør det
La p^k være høyeste primtallspotens av p som deler f(y), og la p^k| f(x). Først ser vi k<n av maksimaliteten til n
Da vil x≡y (mod f(x)) => x≡y (mod p^k), der p^k |f(x) ^f(y)
Anta nå p^k| f(x) og p^k| f(y)
Da vil åpenbart p^k | x-y av den originale ligningen.
Så claim 2 er bevist.
La nå n være produktet av alle de høyeste primtallspotensene av tall som deler f(x) når x iterererer igjennom Z
n finnes siden kodomenet er bounded.
Nå ser vi på den nødvendige restklassen (mod p^n) for alle p|n
Gitt alle disse restklassene finnes en unik m mod (n) som oppfyller alle disse kongruensklassene
Da ser vi at f(x) =gcd(x+m,n), trivielt
Denne løsningen kommer til å inneholde minimal utregning og er essensielt bare en sketch av en løsning. Utregningen er en øvelse for leseren.
Svaret er
Påstand 1: er injektiv.
La være plugge inn greia.
Bevis: anta . Da ser vi at gir .
Påstand 2:
Bevis. gir .
Nå ser vi av symmetri av at . (*)
Hvis vi nå plugger inn inn i * får vi og av påstand 1,2 får vi at antall f’er må være like, så. . Hvis vi plugger inn og putter det inn i , får vi QED.
I trekant , punktene ligger på sidene . Punktene ligger på segmentene sli at . La være et punkt på linja slik at ligger mellom , og . På lik måte la være punktet på slik at ligger mellom og . Vis at er en syklisk firkant.