$\textbf{Påstand:}$ $2\mid a_n$ for $n\geq 3$.
$\textit{Bevis.}$ Vi viser dette med induksjon. Induksjonsgrunnlaget deler vi inn i to tilfeller. Hvis $a_1$ er odde, så er $a_2=1$. Hvis $a_1$ er et partall, så er $a_2= 2$. I begge tilfeller er $a_3\equiv a_1 + a_2 \equiv 0 \pmod 3$. Anta nå at $a_i$ er et partall for $3\leq i < n$. Hvis $2\mid n$, så er $a_n$ en sum av partall utenom $a_2$ og $a_1$, men summen av dem er et partall. Hvis $2\not \mid n$, så er $a_n\equiv n-1 \equiv 0 \pmod 2$. Dermed er induksjonshypotesen vist. $\square$.
La $p$ være et odde primtall. La $f(p)$ være antall $a_i$ slik at $p\mid a_i$, der $i<p$. Vi har at $a_p = p-1-f(p)+p\cdot f(p) = (p-1)(1+f(p))$.
AFMS at det eksisterer en $N$ slik at $\{a_n\}$ er strengt stigende for alle $n\geq N$. For alle $p$ større enn $N$ er $f(p)>0$. Det er fordi $a_{p-1}\geq p-2$, men siden $a_{p-1}$ er et partall, så er $a_{p-1}\geq p-1$, en motsigelse for $f(p)=0$.
La $q$ være et primtall større enn $N$ slik at $q\not \mid \prod_{i=1}^N a_i$. En slik $q$ må eksistere fordi $f(q)=1$ og primfaktorene til $\prod_{i=1}^N a_i$ er endelige. La $k_1<\dots < k_{f(q)}$ være ulike heltall slik at $q\mid a_{k_{i}}$ for $1\leq i\leq f(q)$. Av monotonisiteten og pariteten til følgen er $a_{k_i} \geq 2\cdot i\cdot q$. Vi har da at $a_{k_{f(q)}} \geq 2\cdot f(q)\cdot q> (q-1)(1+f(q))=a_q$, en motsigelse. Dermed blir følgen aldri strengt stigende og det følger at $a_n\geq a_{n+1}$ for uendelig mange $n$. $\blacksquare$
Abel maraton
Moderators: Vektormannen, espen180, Aleks855, Solar Plexsus, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa
-
- Cantor
- Posts: 114
- Joined: 25/04-2024 12:57
- Location: Oslo
Først, anta at \(P\) er en likevinklet \(p\)-kant hvor \(p\) er et primtall. Vi viser at sidelengdene til \(P\) må være like. La \(s_0,s_2\dots ,s_{p-1}\) være sidelengdene til \(P\). Vi ser nå på ting i det komplekse planet. Når vi putter \(P\) i det komplekse planet har vi da \(z_0,z_2\dots z_{p-1}\) hvor \(\sum z_i=0\). WLOG \(z_0=1\). I tillegg siden \(P\) er likevinklet, kan vi finne argumentet til \(z_i\). La \(\omega = exp(\frac{2i\pi}{p})\), som er en primitiv p-enhetsrot. Merk at hvis vi ser på disse komplekse tallene fra origo, så er de forskjellige med en vinkel av \(\frac{2\pi}{p}\), så argumentene til \(z_j\) er \(\omega^{j}\). Dette kombinert med \(\sum z_j=0\) og de rasjonale sidelengdene, får vi \[\sum_{j=0}^{p-1} s_j\omega^j=0\] som betyr at \(\omega\) er en rot av \[P(x)=\sum_{j=0}^{p-1} s_jx^j\] Vi vet også av egenskaper ved syklotomiske polynomer at alle polynomer som har heltallige koeffisienter som har \(\omega\) som en rot, har \(\Phi_p(x)\) som en divisor(vi kan bare gange ut \(P(x)\) sine nevnere for å få det til et heltallig polynom). Merk at \(P(x)\) og \(\Phi_p(x)\) har samme grad, så det må være tilfellet at \(P(x)=c\times \Phi_p(x)\) hvor \(c\) er et rasjonalt tall. Merk at siden alle koeffisientene til \(\Phi_p(x)\) er \(1\), følger det at alle koeffisientene til \(P(x)\) også må være like, så vi er ferdige.
Hvis \(n\) ikke er primtall, så kan vi velge en divisor av \(n\) \(d\neq 1\). Hvis vi da velger en \(d+2\) kant som har \(d-1\) vinkler av \(\frac{(n-2)d}{n}\), også \(2\) andre vinkler og en vinkel av størrelse \(\frac{360d}{n}\) som står motsatt på de \(d-1\) vinklene av størrelse \(\frac{(n-2)d}{n}\), så kan man rotere denne formen med en fiksert vinkel \(\frac{n}{d}\) ganger for å få en \(n-gon\) som
har like vinkler. Man kan gjøre litt lett algebra for å verifisere at vinklene funker, og dette ble gjort av Thorbeam.
Hvis \(n\) ikke er primtall, så kan vi velge en divisor av \(n\) \(d\neq 1\). Hvis vi da velger en \(d+2\) kant som har \(d-1\) vinkler av \(\frac{(n-2)d}{n}\), også \(2\) andre vinkler og en vinkel av størrelse \(\frac{360d}{n}\) som står motsatt på de \(d-1\) vinklene av størrelse \(\frac{(n-2)d}{n}\), så kan man rotere denne formen med en fiksert vinkel \(\frac{n}{d}\) ganger for å få en \(n-gon\) som
har like vinkler. Man kan gjøre litt lett algebra for å verifisere at vinklene funker, og dette ble gjort av Thorbeam.

Last edited by Lil_Flip39 on 23/10-2025 10:08, edited 1 time in total.
-
- Cantor
- Posts: 114
- Joined: 25/04-2024 12:57
- Location: Oslo
Each cell of an $m\times n$ board is filled with some nonnegative integer. Two numbers in the filling are said to be adjacent if their cells share a common side. (Note that two numbers in cells that share only a corner are not adjacent). The filling is called a garden if it satisfies the following two conditions:
(i) The difference between any two adjacent numbers is either $0$ or $1$.
(ii) If a number is less than or equal to all of its adjacent numbers, then it is equal to $0$.
Determine the number of distinct gardens in terms of $m$ and $n$.
(i) The difference between any two adjacent numbers is either $0$ or $1$.
(ii) If a number is less than or equal to all of its adjacent numbers, then it is equal to $0$.
Determine the number of distinct gardens in terms of $m$ and $n$.