Matematikk X vs. Kjemi

[mariush]

Om kort tid skal vi velge fag for vg2 og 3.

Jeg har bestemt meg for at jeg skal velge matematikk R, fysikk og engelsk.
Men jeg er veldig i tvil om jeg skal velge matematikk x eller kjemi.

Jeg har lest læreplanene for begge fagene, men jeg klarer ikke helt å bestemme meg.

Noen som har noen anbefalinger?

[Magnus]

Har man 2 matematikk fag nå?

[mariush]

Man har matematikk obligatorisk som fellesfag. Med mindre man velger mattekurset R på fem timer pr uke. Da slipper man de tre fellestimene matte i uka. I tillegg til matematikk R, finnes det et kurs som heter matematikk X. Det er ment som et eget fag, uavhengig av den andre matten.

Men, så vidt jeg vet, er det ingen universiteter som krever matematikk X. Så jeg regner med at man lukker ferrest dører ved å velge kjemi. Men jeg liker matematikk veldig godt.

[Magnus]

Nesjda. M.m du skal studere noe i medisinretningen så kommer du nok inn uten kjemi. Er gjerne 3MX + 2Fy eller 3MX + 2kj eller noe i den duren. Velg det du er mest komfortabel med. Er mye interessant å lære i kjemi også.

[kalleja]

Valgte selv MX, Kj og Eng. Fant ut første skoledag at jeg hadde vært en idiot og byttet straks engelsk med FY.

[ingentingg]

For de som ikke vet hva matematikk x er så er det følgende 3 hovedemner i faget:

1. Tallteori - primtall, delelighet og kongruensregning
2. Komplekse tall
3. Sannsynlighet og statistikk - stokastiske variabler mm.

http://www.utdanningsdirektoratet.no/te ... &visning=2

Går ikke på videregående selv, men eg vet hva kurset handler om. Du kommer ikke til å trenge det for å komme inn på noe universitet. Det du skal l
ære er ganske gøy, men du skraper bare litt i overflaten på noen emner som er veldig interessante, så det er spørs hvor mye du kommer til å skjønne

[Magnus]

Guuuud! Hvorfor hadde vi ikke det på VGS før?

[mrcreosote]

Du verden, umiddelbart høres jo det her strålende ut. Tallteori og komplekse tall er stoff som ofte faller i god jord hos folk som er genuint interessert i matematikk. Å finne ut når det er høyvann i Bergen ved hjelp av harmoniske svingninger blir ikke riktig like spennende. At dette er stoff som også må med i en videregående utdannelse, skjønner jeg godt, men tallteori var absolutt et skritt i riktig retning for skolematematikken i Norge.

Sannsynlighet og statistikk er ikke like reint og spennende som de to førstnevnte, og sammensetninga virker da litt merkelig på meg, men jeg kjenner ikke stort mer til faga enn det læreplanene kunne fortelle meg. Er det noen som kjenner bedre til det/har hatt dette matematikk x som har lyst til å forklare litt mer rundt det? Matematikken i videregående skole, åssen foregår den nå på alle klassetrinn? Takknemlig for svar.

Ingen grunn til å påkalle sånt no', Magnus, men jeg er jaggu enig.

[mariush]

Tusen takk for alle svar.

mrcreosote: Det er nok ingen som har hatt det enda, så vi som går i vg1 blir de første som får dette faget.

Jeg tror jeg går for å velge matematkkR og X, og heller velge bort kjemi mot fysikk.

[mrcreosote]

Akkurat, takk. Hvor mange uketimer er de forskjellige matematikkfaga på på de ulike trinna?

[mariush]

Matematikk R er 5 timer i uka, over 2 år. Matematikk X er over 3 timer i uka, også to år.

Jeg tror matematikk X er ment for å fylle opp timeplanene. For hvis man velger matematikk R, slipper man fellesfagsmatten som kun var på 3 timer.

[Doffen]

Matematikk X er kun i ett år, ikke to.

[mariush]

Ah, ok. Takk skal du ha.

Må man velge et annet fag i vg3 da?

[Doffen]

I VG3 er det femten timer fellesfag, altså trenger man bare tre(eller fire hvis man vil det) programfag.

[ingentingg]

Hvis man leser læreplanen for R1 og R2 matematikk, tidliger 2MX og 3MX, synes jeg de virker litt vel ambisiøse i forhold til hva man skal lære.
Jeg er enig med at man skal ha fokus på å lære i skolen, men hvis mer enn 1 elev per skole skal kunne det som står i læreplanen for R2 må man ha 3 ekstra timer matematikk per uke.

Skriver ned de vanskeligste emnene her:

- regne med uendelige geometriske rekker med konstante og variable kvotienter, bestemme konvergensområdet for disse rekkene og presentere resultaten
* løse lineære første ordens og separable differensiallikninger ved regning og gjøre rede for noen viktige bruksområder
* løse andre ordens homogene differensiallikninger og bruke Newtons andre lov til å beskrive frie svingninger ved periodiske funksjoner
* løse differensiallikninger og tegne retningsdiagrammer og integralkurver, og tolke dem ved å bruke digitale hjelpemidler
- gjennomføre og gjøre rede for induksjonsbevis

Disse emnene vil det nesten ikke være noen som skjønner noe som helst av. Differensiallikninger kommer til å bli undervist som "tallmagi" hvor man setter tall inn i en formel. Dette vil spesielt gjelde for 2 ordens differensiallikninger.
Konvergensområde og uendelige rekker med variable koeffisienter er jo veldig vanskelig for de fleste å forstå etter at de har begynt på universitetet.