Introduksjon (VGS): Derivasjon under integraltegnet

Her kan brukere av forum utfordre hverandre med morsomme oppgaver og nøtter man ønsker å dele med andre. Dette er altså ikke et sted for desperate skrik om hjelp, de kan man poste i de andre forumene, men et sted for problemløsing på tvers av trinn og fag.

Moderators: Vektormannen, espen180, Aleks855, Solar Plexsus, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa

Post Reply
daofeishi
Tyrann
Tyrann
Posts: 1486
Joined: 13/06-2006 02:00
Location: Cambridge, Massachusetts, USA

Her skal jeg introdusere en teknikk som ikke ofte læres bort i introduksjonstekster i integrasjons-/derivasjonsregning, men som kan komme til nytte i flere sammenhenger. Teknikken heter integrasjon under derivasjonstegnet, og den rimelig dyktige fysikeren Richard Feynman er kjent for å ha sagt:
Richard Feynman wrote:I used that one damn tool again and again
Denne morsomme saken fungerer som følger. Tenk deg at du har en funksjon av to variable f(x,n). (Der både x og n er reelle tall.)

En slik funksjon kan for eksempel se slik ut:
f(x,n)=1x2+n2f(x,n)=xn+nsin(x)

Vi dypper nå foten i et emne som kalles "multivariabel kalkulus" - teorien for integrasjon/derivasjon av funksjoner med mer enn én variabel. Har vi kjennskap til regning med en variabel, blir ikke overgangen et problem.

Du kjenner antakeligvis til notasjonen ddxf(x) for et derivat i énvariabel kalkulus. f(x,n) har 2 variabler, og kan dermed deriveres med respekt til 2 ulike variabler - x eller n. Disse noteres slik:
xf(x,n),nf(x,n)
Når vi deriverer med respekt til en variabel, later vi som alle andre variabler er konstanter. Her følger et eksempel:

f(x,n)=nsin(x)
Da er
xf(x,n)=ncos(x)nf(x,n)=sin(x)
Hvorfor? Fordi i siste derivatet er sin(x) bare som en konstant å regne(!), og n variabelen vi deriverer med hensyn på

Et interessant resultat er at dersom du har et definitt integral med respekt til ene variabelen, har du lov til å derivere andre UNDER INTEGRALTEGNET om du vil - la oss ta et enkelt illustrativt eksempel først:

Som vi vet er
1a1nxdx=ln(a)n
Vi har så lov til å derivere under integraltegnet:
1an1nxdx=nln(a)n1a1n2xdx=ln(a)n2

Dette så vel kanskje vel og greit ut - dette var jo rimelig trivielt. Men denne teknikken kan har sine store styrker... La oss si du ønsker å finne ut hva følgende integral er, for alle positive heltall k:
1(x2+1)kdx

Du vet allerede/får oppgitt at 1x2+1dx=arctan(x)+C

Dette kan synes som et vanskelig problem, helt til vi innfører en liten hjelpevariabel n. Skriv om problemet slik:
1(x2+n)kdx
Vi vet selvsagt at n = 1, men dette bruker vi senere.

La oss begynne med k = 1:
1x2+ndx=[1narctan(xn)]=πn

(Vi ser her ved å sette n=1 at 1x2+1dx=π)

Hva skjer så dersom vi deriverer under integraltegnet med respekt på n?
1x2+ndx=πnn1x2+ndx=nπn1(x2+n)2dx=π2n321(x2+n)2dx=π2n32

Og når n = 1, ser vi at:
1(x2+1)2dx=π2


Første oppgave lyder som følger: Undersøk videre. Fortsett å derivere under integraltegnet. Kan du finne et mønster for 1(x2+1)kdx? Prøv å finne fram til en generell formel om du klarer!
sEirik
Guru
Guru
Posts: 1551
Joined: 12/06-2006 21:30
Location: Oslo

daofeishi wrote: ...

1(x2+n)2dx=π2n32
*Dra frem gamle, støvete derivasjonsregler*

u=x2+n, nu=1

n 1(x2+n)2=nu2=2u3=21(x2+n)3

n π2n3/2=3π4n5/2

21(x2+n)3dx=3π4n5/2

1(x2+n)3dx=3π8n5/2

Og ved å sette n=1 ser vi at I3=3π8.

"Jukser litt." Beregner I4 tilnærmet, numerisk på kalkulator, og tipper hva det blir nøyaktig.

I4=258π

Lengre enn det tør jeg ikke å stole på det kalkulatoren sier, så med mindre noen har funnet et mønster her, så er det vel bare å sette seg ned og derivere litt til! Eller kanskje derivere induktivt og se om en får en rekke an som gir tallene som skal være på høyresiden.
Janhaa
Boltzmann
Boltzmann
Posts: 8552
Joined: 21/08-2006 03:46
Location: Grenland

Jeg deriverte litt videre, der Eirik slapp. Ikke at mønsteret åpenbarte seg av den grunn. Forbehold, har slurva mye i det siste :!:


I1=π

I2=π2

I3=3π8

[tex]I_4={5\pi \over 16[/tex]

I5=35π128

I6=63π256

I7=189π1024

Orker ikke mer nå, oddetals pi i teller og 2[sup]p[/sup] i nevner for de som vil prøve seg.
La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.

ρ˙=i[H,ρ]
daofeishi
Tyrann
Tyrann
Posts: 1486
Joined: 13/06-2006 02:00
Location: Cambridge, Massachusetts, USA

Post lagt til ved et uhell. Se under.
Last edited by daofeishi on 17/01-2008 11:07, edited 1 time in total.
daofeishi
Tyrann
Tyrann
Posts: 1486
Joined: 13/06-2006 02:00
Location: Cambridge, Massachusetts, USA

Ser nå at det eksakte svaret i lukket form kanskje er litt komplisert å komme fram til, ihvertfall for VGS-studenter. Kanskje noen finner fram til den rekursive løsningen?

Svaret jeg kom fram til nå, etter en del klabb og babb, hjelp fra mathematica og identiteter fra mathworld:

For alle heltall k>1:
1(x2+1)kdx=8π(2k3)!4k(k1)!(k2)!

Ny oppgave: Bruk teknikken til å finne 01x2exdx. Hint: Se på 01enxdx
daofeishi
Tyrann
Tyrann
Posts: 1486
Joined: 13/06-2006 02:00
Location: Cambridge, Massachusetts, USA

... og ved nærmere inspeksjon, ser jeg at uttrykket over kan skrives:

1(x2+1)kdx=(2k3k1)8π4k
Sonki
Cayley
Cayley
Posts: 88
Joined: 21/06-2007 13:31

ok, gjør et forsøk her:

som hintet så setter vi:

ex=enx hvor n=1
og
01 enxdx=en1n
videre får vi:
01 nenxdx=nen1n
01 xenxdx=en(n1)+1n2
og dermed:
01 nxenxdx=nen(n1)+1n2
01 x2enxdx=en(n22n+2)2n3
sett n=1 og får... :)
01 x2exdx=e(12+2)213=e2
stemmer det? :D
daofeishi
Tyrann
Tyrann
Posts: 1486
Joined: 13/06-2006 02:00
Location: Cambridge, Massachusetts, USA

Helt rett! :D
sEirik
Guru
Guru
Posts: 1551
Joined: 12/06-2006 21:30
Location: Oslo

Nå er jeg spent på om det finnes et lettfattelig bevis en plass på at metoden er lov å bruke!
daofeishi
Tyrann
Tyrann
Posts: 1486
Joined: 13/06-2006 02:00
Location: Cambridge, Massachusetts, USA

Ta en titt her

Neste oppgave:
Bruk metoden på 01xmdx for å finne et uttrykk for 01xm(lnx)ndx (m > -1, n positivt heltall)
Sonki
Cayley
Cayley
Posts: 88
Joined: 21/06-2007 13:31

Kule saker dette :D
her er et løsningsforslag:
Begynner med å sette:
01xmdx=01xmkdx
Hvor k=1
videre:
01xmkdx=xmk+1mk+1
01kxmkdx=kxmk+1mk+1
m01xmk(lnx)dx=(1)m(mk+1)2
deler med m
01xmk(lnx)dx=(1)1(mk+1)2
Observerer at for videre derivasjon økes eksponenten til lnx med 1 for hver gang, mens venstresiden vil bli multiplisert med eksponen til (mk+1) (som er negativ, noe som gir at den vil vekselsvis skifte mellom å være positiv og negativ, negativ for partall eksponen). m vil være en felles faktor for begge, og trengs dermed ikke å tas med i beregningen. antar dermed at:
01xmk(lnx)ndx=(1)nn!(mk+1)n+1
beviser det med induksjon.:
Ser at det stemmer for n=1
antar så at det stemmer for n, og undersøker for n+1. Undersøker altså om 01xmk(lnx)n+1dx=(1)n+1(n+1)!(mk+1)n+2 stemmer:
01kxmk(lnx)ndx=k(1)nn!(mk+1)n+1
m01xmk(lnx)n+1dx=(1)nn!((n+1))m(mk+1)n+2=(1)n(1)n!(n+1)m(mk+1)n+2
deler med m og ordner på uttrykkene, altså: 01xmk(lnx)n+1dx=(1)n+1(n+1)!(mk+1)n+2, som var det vi skulle bevise, antagelsen stemmer.
k = 1 gir:
01xm(lnx)ndx=(1)nn!(m+1)n+1, som var det vi ble spurt om å finne :)
er det rett? :)
daofeishi
Tyrann
Tyrann
Posts: 1486
Joined: 13/06-2006 02:00
Location: Cambridge, Massachusetts, USA

Flott, Sonki! :)

Neste oppgave:
Bruk teknikken til aa finne et generelt uttrykk for
0π2xnsin(x)dx
for ikke-negative heltall n.
Post Reply