Serielån og annuitetslån

[Miri]

hva er serielån og hva er annuitetslån?
Hvordan regner man det ut?
og hvilke fordeler er det med hver av de?

[Økonomisjef]

Annuitetslån innebærer at du nedbetaler lånet med like store terminbeløp, helt til lånet er innfridd. I begynnelsen er avdragsdelen liten, mens rentedelen er stor. Etter hvert som tida går, stiger avdragsdelen og rentedelen blir mindre. Summen er altså konstant.

Serielån har en fast avdragsdel i hvert terminbeløp, men rentedelen synker etter hvert som lånet blir nedbetalt. Det vil da si at terminbeløpet synker etter hvert som lånet nedbetales.

Har vi to like store lån med samme effektive rente og løpetid, vil terminbeløpene for et annuitetslån alltid være lavere i startfasen enn for et serielån. Mot slutten av løpetiden vil det være omvendt.

De totale rentekostnadene for annuitetslånet er høyere enn for serielånet. Det skyldes at nedbetalingen skjer raskere med et serielån. Ettersom rentedelen for annuitetslån er større enn for serielån, blir rentefradraget på selvangivelsen større og lånet lettere å betjene i for eksempel en etableringsperiode.

[PeerGynt]

Miri,

Du kan se en figurer (soeylediagram) som illustrerer Økonomisjefens forklaring i vårt oppslagsvaerk:
Databasen Per :: Oppslag - lån

_

[Bernt]

Annuitetslån som altså har lave avdrag de første terminene (årene), men høyere rentekostnader enn serielån. Dette kan være en fordel for unge lånetakere som kjøper bolig. Rentebeløpet gir fradrag på innteksskatten, men det gjør ikke nedbetalingen av selve lånet. Fordi en stor andel av terminbeløpet er renter, blir også en tilsvarende stor andel fradragsberettiget på selvangivelsen. På denne måten oppleves annuitetslån som gunstigere de første årene i forhold til serielån. Lånetager vil de første årene etter boligkjøp ha mer penger til annet bruk, og det kommer sikkert godt med. Ulempen er alltids at det totale innbetalte rentebeløpet blir høyere for hele lånets løpetid. De fleste unge voksne får bedre lønn etter noen år i jobb. Så hvis de for eksempel har 10 års løpetid for lånet, så gør lønnsøkningen det mindre smertefullt å betale en liten renteandel og en stor nedbetalingsdel i år 8, 9 og 10. Hvis den generelle prisstigningen i tillegg er høy, og lønnsøkningen også kompenserer for dette, blir det å betale en krone i år 2015 ikke så ille som å betale en krone i 2005. Ulempen med annuitetslån er at det ofte er lite fordelaktig å framskynde nedbetalingen av lånet. Da vil banken kreve et høyere innløsningsgebyr enn om lånet var et serielån. Hvis du for eksempel låner 1 million kroner som skal tilbakebetales over 20 år, så må du spørre banken hva som skjer hvis du etter 10 år vil innfri lånet, fordi du vil kjøpe en større bolig (ektefelle og barn). Da kan det lønne seg å ha et serielån. Det er ikke lett å omgjøre et annuitetslån til et serielån uten å måtte betale et ekstra gebyr. Og da går rentefordelen opp i merkostnaden med å endre på lånet.

På 1960-tallet fikk folk fradrag på inntektsskatten også for nedbetaling av selve lånet i tillegg til rentekostnaden.

På 1980-tallet da renta var høy, prisstigningen høy, og lønnsøkningen endra høyere og fortsatt fikk man fradrag for hele rentebeløpet på skatteberegningen. Og det var det lønnsomt med annuitetslån. Faktisk så lønnsomt at folk ble rikere av å ha hundretusen kroner i gjeld enn hundretusen kroner i bankinnskudd.

I 2005 er boligprisene høyere enn noen gang. Hverken unge eller gamle får de samme skattegunstige vilkårene som for noen år tilbake. I tillegg er prisstigningen (inflasjonen) rekordlav. Derfor øker heller ikke vanlige lønnsintekter så mye som tidligere. Da blir fordelen ved å la være å nedbetale gjeld langt mindre enn det var for noen år siden. Derfor har det aldri vært dyrere å anskaffe seg sin første bolig.