Her kan du stille spørsmål vedrørende problemer og oppgaver i matematikk for videregående skole og oppover på høyskolenivå. Alle som føler trangen er velkommen til å svare.
Helt sida jeg var liten har jeg lurt på blant annet en ting innen fysikken. Det er: Hvis du skyter en kule mot en vekt, som tåler hva som helst, hva vil da vekta vise på sitt høyeste? Antar at dette er før kula bryter sammen.
Nå som jeg har begynt å lese fysikk, tror jeg at jeg har midlene og kunnskapen til å finne det ut. Lurer på om det jeg gjør her er riktig:
Velger jævelkula sjøl, .50 cal, som har masse 800gram og fart ca 900m/s.
Starter med å finne den kinetiske energien:
Antar at dette blir det samme i newton, N, hvis vi tenker at vi skyter på vekta 1m unna for enkelhetens skyld.
Altså:
Nå lurer jeg litt på hvordan jeg skal kunne gå fra N til kg, når tyngdekrafta ikke har noe å si?
I et eksempel i boka, hinter de til at 1000N = 100kg
Vil da vekta mi vise 32400kg etter skuddet, altså 32,4tonn?
Ser for meg at å skyte kula mot en ting, vil være det samme som at du hadde en kule, identisk i størrelse, men som veide 32,4tonn... og "la den" oppå samme tingen, vil den gjøre samme skade?
'H' for hurry, 'E' for ergent,
'L' for love me and 'P' for p-p-please help. (Yellow Submarine)
Gommle wrote:
Kulen fra en 800gr .50 veier 52 gram, og er vel ca. 4cm lang. (Det er jo ikke hele driten du skyter)
indeed, gikk litt for fort i svingen der hos meg.
Gommle wrote:
Akselerasjonen blir altså 9 031 250 m/s^2 mot fartsretningen.
Hvordan tenker du akselerasjonen du kom fram til sånn reelt sett? Syns den så litt sluskete og bedragerisk ut. Med tanke på at du brukte s=0.04 (lengden på kula)
Ville det ikke vært mer logisk å regne den utifra startfart: 0, sluttfart (munningshastighet): 900m/s og s= lengden på løpet, altså hvordan den akselererer inne i løpet og dermed tenker at vi skyter fra point blank.
Gommle wrote:
Akselerasjonen blir altså 9 031 250 m/s^2 mot fartsretningen.
Siden kula er lufta under skytingen kan ikke akselerasjonen være dette.Selvom man skal se bort fra tyngdeakselerasjonen. Man skal ikke bruke bevegelseslikningene for denne oppgaven.
Justin Sane wrote:
Nå lurer jeg litt på hvordan jeg skal kunne gå fra N til kg, når tyngdekrafta ikke har noe å si?
Du går frem slik;
(Der F er kraften som virker oppover som du har funnet og G er tyngdekraften som virker nedover( du kan ikke se bort fra den hvis du skal finne den riktige massen).
Ser bort fra benevningene;
Justin Sane wrote:
I et eksempel i boka, hinter de til at 1000N = 100kg
Gommle wrote:
Akselerasjonen blir altså 9 031 250 m/s^2 mot fartsretningen.
Siden kula er i lufta under skytingen kan ikke akselerasjonen være dette.Selvom man skal se bort fra tyngdeakselerasjonen. Man skal ikke bruke bevegelseslikningene for denne oppgaven ( med mindre man skal bruke tyngdeakselerasjonen som en del av en bevelgeseslikning og man er ute etter fart , strekning eller tid).Farten og strekningen er jo kjent. Tid er det ikke spørsmål for.
Justin Sane wrote:
Nå lurer jeg litt på hvordan jeg skal kunne gå fra N til kg, når tyngdekrafta ikke har noe å si?
Du går frem slik;
Ser bort fra benevningene;
Justin Sane wrote:
I et eksempel i boka, hinter de til at 1000N = 100kg
akihc wrote:
Hvis jeg skal tippe hva eksemplet går ut på;
Ser bort fra benevningene;
og får med benev. ;
I eksempelet i boka er det snakk om en bil med en tilhenger med masse 2000kg som kjører i 10m/s. Deretter øker farten til 14m/s. De får da at forandringen er lik 1000N. Deretter komplementerer de under: "dette er omtrent lik tyngden av 100kg". Mener de da tyngden nedover, eller tyngden med kjøreretningen? Hvis det er med kjøreretningen kan jo ikke tyngdekrafta ha noe å si.