Fysikkspørsmål
Moderatorer: Aleks855, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa, DennisChristensen, Emilga
Tiden jeg har brukt er den tiden det tar for kulen å bevege seg sin egen lengde.
http://projecteuler.net/ | fysmat
Trodde spørsmålet her var hva en vekt ville vist om man skjøt en kule på den?
I så fall spiller det jo ingen rolle hvor langt kula har gått og hvor stort våpenet er og så videre og så videre.
Som Gommle sier, så er massen og akselerasjonen det eneste du trenger å vite for å finne kraften. Og det er jo kraft på vekta som gjør at den viser hvor mange kilo du treffer med. Massen er jo konstant, og akselerasjonen finner du for eksempel ved å gjøre det som Gommle gjorde det på side 1. (Men var ikke v[sub]0[/sub] = 900 m/s?)
Her forutsetter vi da at nedslaget er så stort at kula blir helt sammentrykt, eller at kula stopper sin egen lengde inn i vekta. Vet ikke hvordan det blir med eventuell hardhet på kula og så videre, men det må jo oppgaven definere i så tilfelle.
F = ma satser jeg på.
I så fall spiller det jo ingen rolle hvor langt kula har gått og hvor stort våpenet er og så videre og så videre.
Som Gommle sier, så er massen og akselerasjonen det eneste du trenger å vite for å finne kraften. Og det er jo kraft på vekta som gjør at den viser hvor mange kilo du treffer med. Massen er jo konstant, og akselerasjonen finner du for eksempel ved å gjøre det som Gommle gjorde det på side 1. (Men var ikke v[sub]0[/sub] = 900 m/s?)
Her forutsetter vi da at nedslaget er så stort at kula blir helt sammentrykt, eller at kula stopper sin egen lengde inn i vekta. Vet ikke hvordan det blir med eventuell hardhet på kula og så videre, men det må jo oppgaven definere i så tilfelle.
F = ma satser jeg på.
La oss anta at;Justin Sane skrev:
I eksempelet i boka er det snakk om en bil med en tilhenger med masse 2000kg som kjører i 10m/s. Deretter øker farten til 14m/s. De får da at forandringen er lik 1000N. Deretter komplementerer de under: "dette er omtrent lik tyngden av 100kg". Mener de da tyngden nedover, eller tyngden med kjøreretningen? Hvis det er med kjøreretningen kan jo ikke tyngdekrafta ha noe å si.
Hvis tiden er 8 sekunder i løpet av fartsendringen så får vi;
[tex]a=\frac{v-v_0}{t}[/tex]
[tex]a=\frac{14-10}{8}[/tex]
[tex]a=0,5[/tex]
[tex]F=ma[/tex]
[tex]1000N= 2000kg \cdot 0,5[/tex]
Noen prøvd med impuls (kraftstøt kalles det også) og massefart?
[tex]F \cdot t = mv - mv_0[/tex]
Se litt på denne, så finner dere svaret. Har ikke lest hele tråden alt for nøye, kanskje noen har vært inne på dette...
Det eneste som har betydning her er hvor lang tid kula bruker på å bremses ned i mot vekta (målet), farten i det den treffer (og kulas sluttfart som settes lik null (den stopper helt)) og selvsagt kulas masse.
[tex]F \cdot t = mv - mv_0[/tex]
Se litt på denne, så finner dere svaret. Har ikke lest hele tråden alt for nøye, kanskje noen har vært inne på dette...
Det eneste som har betydning her er hvor lang tid kula bruker på å bremses ned i mot vekta (målet), farten i det den treffer (og kulas sluttfart som settes lik null (den stopper helt)) og selvsagt kulas masse.
akihc: Er det ikke det jeg sier her da?
ettam skrev:Det eneste som har betydning her er hvor lang tid kula bruker på å bremses ned i mot vekta (målet), farten i det den treffer (og kulas sluttfart som settes lik null (den stopper helt)) og selvsagt kulas masse.
-
- Dirichlet
- Innlegg: 166
- Registrert: 19/11-2007 11:30
- Sted: Tønsberg
aha..
jeg tenkte først at vekta viser det høyeste før kula bryter sammen, akkurat i det tuppen treffer flata. derfor så jeg bort i fra strekninga. er jeg helt ute og plukker bær på jordet da eller?*
*(helt ut på jordet + ute på bærtur)
jeg tenkte først at vekta viser det høyeste før kula bryter sammen, akkurat i det tuppen treffer flata. derfor så jeg bort i fra strekninga. er jeg helt ute og plukker bær på jordet da eller?*
*(helt ut på jordet + ute på bærtur)
Som guru sa:
Kraften er lik massen ganger akselerasjonen, jfr. Newtons andre lov.
Tid, startfart og sluttfart. Dette utgjør akselerasjonen a. Kulas masse er som kjent m.Det eneste som har betydning her er hvor lang tid kula bruker på å bremses ned i mot vekta (målet), farten i det den treffer (og kulas sluttfart som settes lik null (den stopper helt)) og selvsagt kulas masse.
Kraften er lik massen ganger akselerasjonen, jfr. Newtons andre lov.
Ved konstant akselerasjon er begge måter å regne på riktige, selv om i støtoppgaver er det mest vanlige å bruke impuls og massefart.
Den ene kan utledes av den andre og visa versa:
[tex]F = m \cdot a\,\,\,[/tex] (*)
vi har bevegelseslikningen: [tex]v = v_0 + at[/tex] som løses for a:
[tex]a = \frac{v-v_0}{t}\,\,\,[/tex] (som Realist1 sa over)
Setter dette inn i (*):
[tex]F = m \cdot \frac{v-v_0}{t}[/tex]
[tex]F \cdot t = mv - mv_0[/tex]
Den ene kan utledes av den andre og visa versa:
[tex]F = m \cdot a\,\,\,[/tex] (*)
vi har bevegelseslikningen: [tex]v = v_0 + at[/tex] som løses for a:
[tex]a = \frac{v-v_0}{t}\,\,\,[/tex] (som Realist1 sa over)
Setter dette inn i (*):
[tex]F = m \cdot \frac{v-v_0}{t}[/tex]
[tex]F \cdot t = mv - mv_0[/tex]
Sist redigert av ettam den 14/03-2009 18:16, redigert 1 gang totalt.