En viktig ting å notere seg med Newtons tredje er at den impliserer at
alle, og da mener vi absolutt alle!,
de indre kreftene på et sammensatt system er null.
Ytre krefter er krefter som virker på systemet fra omgivelsene.
Videre skiller man mellom to typer krefter. Første er kontaktkrefter, som friksjon eller normalkraften. Disse er like stor og motsatt rettet (selvfølgelig forutsatt at [tex]\sum \vec{F}=0[/tex]). Så, siden kraften på et underlag fra en gjenstand er tyngden (gjelder ikke i skråplan, da er [tex]G_y=N=Gcos(\alpha)[/tex]), må normalkraften være av samme størrelse og motsatt rettet for at det sammensatte systemets deler (gjenstanden og bakken) ikke skal få en akselerasjon i forhold til hverandre.
Ellers har man også avstandskrefter, krefter som virker over vilkårlig store avstander, som f.eks. mellom jorden og solen, eller bare noe så trivielt som mellom deg selv og stolen din (selv om du ikke sitter på den). At disse danner et sammensatt system innebærer at summen av kreftene mellom dem er null.
Så en kan si at Newtons tredje lov handler om at alle gjenstander med masse påvirker hverandre og danner solsystem, galakser og annet, og siden disse relativt sjeldent går i oppløsning eller eksploderer, må det følge at summen av kreftene mellom
alle gjenstandene i systemet er null. Så egentlig følger det at hele universet utjevner seg selv, og at summen av alle kreftene i universet blir null. For praktiske formål, og hvis man ser på individuelle deler av maskinen, så er ikke summen av kreftene null, fordi deler av systemet akselerer, mens andre saktner.
Men for en utenforstående til universet vårt, vil denne tingen oppleve hele universet som én gjenstand, og for at gjenstanden ikke skal eksplodere eller gå i oppløsning, må summen av de indre kreftene være null.
Når det kommer til å tegne krefter må du tenke som plutarco skrev over:
1) Bruk massemiddelpunktet som utgangspunkt for avstandskrefter, og overflaten til gjenstanden som utgangspunkt for kontaktkrefter. Her hjelper bare øvelse. Hvis f.eks. farten er konstant og man ikke ser bort fra luftmotstand og friksjon er [tex]\sum F=F-L-R=ma=0[/tex] vha. første og andre lov.
2) Indiker kraftens størrelse med lengden av vektoren. Hvis f.eks. summen av kreftene på en gjenstand som blir påvirket av en kraft F framover og tyngden G nedover skal bli null, må det virke krefter i motsatt retning av h.h.vis F og G. Motsatt av G er normalkraften N. Motsatt av F kan det være både friksjon og luftmotstand, R og L.
Så, for å konkludere, øvelse gjør mester. Du må rett og slett selv vite hvilke krefter som virker på en gjenstand. Oppgaveteksten pleier å indikere om man skal se bort fra friksjon, luftmotstand etc. og om gjenstanden blir akselerert, beveger seg med konstant fart langs en rett linje, eller er i ro.
Håper dette hjelper
Og hvis noen har noen innvendinger, enten til selve innholdet i loven, eller min tolkning av den, så må dere gjerne si fra. Er ikke bra å ha forstått noe feil.
