Har en ganske grunnleggende krets, men således er det noe grunnleggende her jeg ikke har lært.
http://imgur.com/n2yx9
Oppgaven er som følger:
Etter en lang stund går det en konstant strøm i spolen. Hvor stor er denne strømmen?
Her blir vi spoon-fed en ny formel [tex]U_L = L \frac{di}{dt}[/tex]. Induktansen er i dette tilfellet [tex]2.0H[/tex].
Men hva er [tex]\frac{di}{dt}[/tex]? Og hvordan henger denne formelen på greip med størrelsen på strømmen over lang tid?
På forhånd takk!
EDIT: Kan nevne at formelen nevnt ovenfor ikke finnes i noen av formelbøkene våre. Skal det være SÅ intuitivt?
Strøm og spenning over en spole
Moderators: Vektormannen, espen180, Aleks855, Solar Plexsus, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa
-
- Euler
- Posts: 5889
- Joined: 26/09-2007 19:35
- Location: Trondheim
- Contact:
Spenningen over en induktor er proporsjonal med hvor raskt strømmen forandrer seg. [tex]\frac{di}{dt}[/tex] er den deriverte av strømmen (liten i brukes vanligvis til å betegne en variabel strøm.) Hva må denne deriverte være lik etter en lang tid (hint: konstant strøm)?
Elektronikk @ NTNU | nesizer
-
- Euler
- Posts: 5889
- Joined: 26/09-2007 19:35
- Location: Trondheim
- Contact:
Det stemmer. Lampa slukker og all strømmen går gjennom spolen.
Elektronikk @ NTNU | nesizer
-
- Euler
- Posts: 5889
- Joined: 26/09-2007 19:35
- Location: Trondheim
- Contact:
At [tex]U_L = 0[/tex] betyr bare at det ikke er noe spenningsfall over spolen. Det betyr at hvis vi måler 5V foran spolen så har vi også 5V etter spolen. Hadde du hatt en vanlig ledning i stedet for spolen så hadde du jo heller ikke hatt noe spenningsfall over ledningen (du ville målt 0V over ledningen med et voltmeter.)
Elektronikk @ NTNU | nesizer
-
- Euler
- Posts: 5889
- Joined: 26/09-2007 19:35
- Location: Trondheim
- Contact:
Ok, flott! 
Dette er ting som kan være litt forvirrende. Bare for å oppsummere: Etter lang tid vil det ikke lenger være noen forandring i strømmen i kretsen. Da er [tex]\frac{di}{dt} = 0[/tex], og [tex]U_L = 0[/tex]. Da fungerer spolen som en kortslutning og all strøm går gjennom den. Kretsen blir da som om parallellkoblingen var erstattet med en ledning.

Dette er ting som kan være litt forvirrende. Bare for å oppsummere: Etter lang tid vil det ikke lenger være noen forandring i strømmen i kretsen. Da er [tex]\frac{di}{dt} = 0[/tex], og [tex]U_L = 0[/tex]. Da fungerer spolen som en kortslutning og all strøm går gjennom den. Kretsen blir da som om parallellkoblingen var erstattet med en ledning.
Elektronikk @ NTNU | nesizer
-
- Euler
- Posts: 5889
- Joined: 26/09-2007 19:35
- Location: Trondheim
- Contact:
Ja, når du åpner bryteren vil du nesten helt momentant stoppe strømmen i kretsen. Da vil [tex]\frac{di}{dt}[/tex] bli et enormt stort, negativt tall (forandringen skjer veldig raskt.) Det genereres altså en spenning over spolen, og denne vil kunne drive kretsen (loopen med spolen og lampen) i en kort periode. Jeg tror ikke det er nok informasjon her til å si om lampen vil tåle det eller ikke. Det vil komme an på den deriverte av strømmen, og i tillegg må man nesten vite resistansen i lampen tror jeg.
Elektronikk @ NTNU | nesizer
I en tidligere deloppgave så ble Kirchoffs 2. lov brukt til å finne den konstante strømmen over spolen. Resistansen i motstanden er 3.0 ohm.
[tex]\epsilon - iR - L\frac{di}{dt}[/tex] ga [tex]i = \frac{\epsilon}{R} = 4.0A[/tex]
Men videre bruker løsningsforslaget en annen fremgangsmåte for det som skjer når bryteren åpnes.
Den bruker at når bryteren åpnes, så går det fremdeles 4.0A gjennom spolen, og dermed gjennom lampa.
Den nye spenninga over lampa er da gitt ved Ohms lov til 120V, som gir 480W over den stakkars pæra.
Er dette den samme spenninga du nevner som gis ved en kraftig strømendring?
[tex]\epsilon - iR - L\frac{di}{dt}[/tex] ga [tex]i = \frac{\epsilon}{R} = 4.0A[/tex]
Men videre bruker løsningsforslaget en annen fremgangsmåte for det som skjer når bryteren åpnes.
Den bruker at når bryteren åpnes, så går det fremdeles 4.0A gjennom spolen, og dermed gjennom lampa.
Den nye spenninga over lampa er da gitt ved Ohms lov til 120V, som gir 480W over den stakkars pæra.
Er dette den samme spenninga du nevner som gis ved en kraftig strømendring?
-
- Euler
- Posts: 5889
- Joined: 26/09-2007 19:35
- Location: Trondheim
- Contact:
Hmm, nå kan det jo være jeg er på dypt vann her
. Kunne jeg fått se dette løsningsforslaget? Jeg ser ikke helt hvor f.eks. 120V kommer fra?

Elektronikk @ NTNU | nesizer
Jepp, her er oppgaven samt LF.
http://imgur.com/sevjE,fp9su
Bare bruk "first image", og... ja, du skjønner.
Merk at selv om læreren vår har doktorgrad, så er han litt slurvete, og hopper over MYE som "us mortals" må finne stien gjennom, hehe.
http://imgur.com/sevjE,fp9su
Bare bruk "first image", og... ja, du skjønner.
Merk at selv om læreren vår har doktorgrad, så er han litt slurvete, og hopper over MYE som "us mortals" må finne stien gjennom, hehe.
-
- Euler
- Posts: 5889
- Joined: 26/09-2007 19:35
- Location: Trondheim
- Contact:
120V vil vel være den store spenningen som genereres ja. Denne trodde jeg man ikke kunne finne, men det jeg tror de har gjort her (som jeg ikke tenkte over i sted) er å benytte at strømmen må være kontinuerlig. Det vil si at akkurat i det bryteren åpnes er strømmen nødt til å være det samme som den var rett før, altså 4.0A. På den måten kan man altså finne denne spenningen likevel, via Ohms lov.
EDIT: I et innlegg ovenfor skrev jeg at man nesten umiddelbart vil stoppe strømmen i kretsen når bryteren åpnes. Dette er selvfølgelig ikke riktig (pga. spolen
) Den deriverte av strømmen vil umiddelbart bli veldig stor (og negativ). Hadde det ikke skjedd noe videre da så ville strømmen nødvendigvis 'fulgt' den deriverte og gått mot 0 veldig raskt. Men her induseres altså en motspenning i spolen pga. denne strømendringen, og det bremser opp den deriverte. (Det kan vises at strømmen vil avta eksponensielt.)
EDIT: I et innlegg ovenfor skrev jeg at man nesten umiddelbart vil stoppe strømmen i kretsen når bryteren åpnes. Dette er selvfølgelig ikke riktig (pga. spolen

Elektronikk @ NTNU | nesizer