Page 1 of 1

Økonomioppgave, rekker

Posted: 27/11-2014 17:51
by fysmatr1
Noe som kunne tatt en titt på denne oppgaven? :)

https://www.dropbox.com/s/9exju3i43zrtr ... 4.pdf?dl=0

Oppgave A er grei; der er svaret 106659 kr. Det er imidlertid oppgave B jeg sliter med. Som dere ser av det nederste bildet, har jeg prøvd å bruke nåverdier, men jeg får ikke rett svar. Er det noen som klarer å se hva jeg kan gjøre annerledes? :)

Re: Økonomioppgave, rekker

Posted: 27/11-2014 21:14
by fysmatr1
For de som ikke går inn på linken; oppgaven er slik:

Ole vil ved begynnelsen av annethvert år sette inn 10 000 kr på en sparekonto. I alt vil han sette inn 8 beløp. Det første sparebeløpet vil han sette inn i 2012, det andre beløpet i 2014, osv.
I denne oppgaven regner du med en rente på 3,5 % per år.
a Hvor mye vil Ole ha på kontoen ved slutten av 2026?

I begynnelsen av 2027 vil Ole ta ut 10 000 kr fra kontoen. Deretter vil han så lenge kontoen tillater det, i begynnelsen av hvert år ta ut et beløp som er 20 % større enn det beløpet han tok ut året før.

b Hvor mye er igjen på sparekontoen like etter at Ole har utført uttaket i begynnelsen av 2031?

:roll:

Re: Økonomioppgave, rekker

Posted: 27/11-2014 22:40
by Nebuchadnezzar
Noen andre for svare med videregående språk, for jeg husker ikke hvordan en løser denne her.
En enkel metode (tolker bare fysmat navnet at du kan litt matte) er å bruke programmering. Så

En mulig psudokode er som følger

Code: Select all

 function [ aar ] = renter( penger,renter,belop,okning )
aar = 0
uttak = belop*okning^aar 

while penger > uttak
    uttak = belop*okning^aar 
    penger = penger*renter
    
    penger = penger - uttak;
    aar = aar + 1;
end 
Hvor en antar at en tar ut pengene etter den årlige renten har kommet inn.
Men dette betyr i utgangspunktet lite, korrekt syntax for din oppgave ville være noe alla

Code: Select all

renter(106659,1.035,10000,1.20)
Alternativt så kan vi bruke $P(n)$ for å betegne pengene vi har etter $n$ år, da er selvsagt $P(0)=106659$.
Sammenhengen mellom $P(n)$ og $P(n-1)$ (altså året før) kan vi skrive som

$ \hspace{1cm}
P(n) = P(n-1) \cdot 1.035 - 10^4 \cdot 1.20^n \quad \text{eller} \quad
P(n) = \Bigl( P(n-1) - 10^4 \cdot 1.20^n \Bigr) 1.035
$

Alt ettersom han tar ut pengene før eller etter han får de årlige rentene. Hefra er det bare å løse
differenslikningen ovenfor. Dette blir gjort nesten helt likt som differensiallikninger. Evnt bare putte inn det ovenfor inn i wolfram alpha

$ \hspace{1cm}
P(n) = \frac{5519747}{33} \cdot \left( \frac{207}{200} \right)^n- \frac {2000000}{33} \left(\frac56\right)^n
$

Vi ønsker altså å bestemme $\lfloor P(n) = 0 \rfloor$. Ved å løse likningen fås

$ \hspace{1cm}
n = \log\left(\frac{5519747}{2000000}\right) \Big/ \log\left( 1+\frac{11}{69} \right) \approx \log e / \left( 1 + \frac{11}{69} \right) = 6 + \frac{3}{11}
$

Hvor $5519747/2\cdot10^6 \approx e$ ble brukt og at $\log(1+x)\approx x$ for små $x$. Regningen blir helt lik om vi tar renten etterpå.
Her kunne jeg selvsagt vært mye finere på tilnærmingene, men når en likevell runder ned til nærmeste heltatt er dette bortkastet.