stensrud wrote:
Det $n$-te oddetallet kan skrives som $2(n-1)+1 = 2n-1$. Vi observerer at hypotesen stemmer for lave $n$-verdier, og antar derfor at den stemmer for alle verdier av $n$. Si at vi har summert de $n$ første oddetallene, slik at vi har $n^2$. Summen av de $n+1$ første oddetallene blir dermed summen av de $n$ første $ = n^2 $, pluss det $n+1$-te oddetallet, altså $n^2+2n+2-1 = (n+1)^2$. Mistenker at dette burde holde, men kan eventuelt legge til neste ledd og få $(n+1)^2+2n+4-1= (n+2)^2$.
Det holder nesten. For det første kan du
ikke skrive at du antar at hypotesen holder for alle verdier av $n$.
Antagelsen blir at hypotesen holder for en eller annen $n=k$. Tanken bak argumentet er dog helt riktig, men du kan
nok formalisere det litt! Et formelt argument ville sett omtrent slik ut:
Vi ønsker å vise at summen av de $n$ første oddetallene er lik $n^2$, altså at $\sum_{i=1}^n{(2i-1)}=1+3+5+\cdots+(2n-1)=n^2$.
Vi benytter matematisk induksjon.
Basistilfellet:
For $n=1$ har vi at $\sum_{i=1}^1(2i-1)=1=1^2$, så dette stemmer.
Induksjonssteget:
Anta nå hypotesen stemmer for $n=k$, altså $\sum_{i=1}^k(2i-1)=1+3+\cdots+(2k-1)=k^2$. Vi har da at
$\sum_{i=1}^{k+1}(2i-1)=1+3+\cdots+(2k-1)+(2k+1)=(1+3+\cdots+(2k-1))+(2k+1)=k^2+(2k+1)=(k+1)^2$
Dette vil si at hypotesen stemmer for $n=k+1$ og dermed for alle naturlige tall $n$ ved induksjon.