De enheter man i første rekke skal forholde seg til i naturfag, og derved også ofte i matematikk er de som er gitt direkte eller indirekte i SI -system.

I tillegg kommer økonomiske konstruksjoner som for eksempel valuta.

Enheter endres over tid, i henhold til nye avtaler og ordninger. Et eksempel er valuta: For noen år siden hadde alle land i Europa sin egen valuta. I dag (2011) har de fleste land i Europa (ikke Norge og noen andre) felles valuta, den kalles Euro, €.

SI- systemet har også hatt revideringer. Det er ikke sikkert at de benevningene man bruker i dag er i bruk 200 år fram i tid.

La oss se på enkelte utenlandske mål, og på noen gamle Norske mål. Selv om de fleste langt på vei er historie kan du få bruk for dem dersom du leser gamle kilder og / eller dersom du leser engelsk eller amerikansk litteratur.


Innhold

ENGELSKE MÅL:

Lengdemål

Engelsk sammenheng SI - systemet
1 inch - - - - 2,54 cm
1 foot 12 inches 30,48 cm
1 yard 3 feet (foot) 91,44 cm
1 chain 22 yards 20,12 m
1 furlong 10 chains 201,17 m
1 mile 8 furlongs 1609,34 meter


Mål for masse

Engelsk sammenheng SI - systemet
1 grain - - - - 0,0648 gram
1 ounce 437,5 grains 28,35 gram
1 pound (7000 grains) 16 ounces 0,4536 kg
1 stone 14 pounds 6,35 kg
1 hundredweight (cwt) 8 stones 50,80 kg
1 ton 20 cwt 1016,06 kg


Det finnes også et system spesielt beregnet for farmasi. Det har følgende sammenhenger:

1 scruple 20 grains
1 drachm 3 scruples
1 ounce (480 grains) 8 drachm
1 pound (5760 grains) 12 ounces



I tillegg har man et system for veiing av edelmetaller og edelstener som kalles "Troy Weights":

1 pennyweights 24 grains
1 ounce (480 grains) 20 pennyweights
1 pound (5760 grains) 12 ounces

Rommål


Volumer kan angies ved at lengdemål opphøyes i tredje, som man kjenner fra det metriske systemet $(m^3,dm^3..osv.)$ , men når det gjelder væskemengde brukes ofte følgende system:

20 fluid ounces 4 gills 1 pint 0,568 liter
2 pints 1 quart 1,136 liter
8 pints 4 quarts 1 gallon 4,544 liter

AMERIKANSKE MÅL

Når det gjelder amerikanske mål er disse ganske like de engelske. Det finnes imidlertid noen viktige forskjeller. Når det gjelder flytende rommål er US og UK gallon forskjellige.

1 US gallon = 3,785 liter.

Det er også andre små forskjeller, for eksempel på lengdemål.

NORSKE MÅL

Det finnes mange mål til forskjellige formål og fra forskjellige tidsepoker. En god oversikt får du ved å studere gamle mål. Her er noen viktige sammenhenger:

Mål på antall.

1 snes = 20 stk.
1 dusin = 12 stk.
1 gross = 12 dusin = 144 stk.
1 storgross = 12 gross = 1728 stk.

Lengdemål

1 tomme 2,615 cm
1 fot 12 tommer 0,314 m
1 alen 2 fot 0,628 m
1 favn 3 alen 1,88 m

SKIP & BÅTER

Brutto og netto registertonn er en noe forvirrende betegnelse fordi det ikke har noe med vekt å gjøre. Et registertonn er et mål på volum:

$et \quad registertonn \quad = 100 \quad kubikkfot = 2,83 m^3$

.

Antall registertonn forteller noe om volumet av lukkede, benyttede rom i skipet (etter bestemte regler).

Dødvekt er et skips lasteevne i tonn, inkludert vann, brennstoff og lignende.

MÅL FOR EFFEKT

.

En motors effekt oppgis gjerne enda i hestekrefter, hk eller engelsk - hp.

hk – En hestekraft er den kraft som trengs for å løfte 75 kg én meter opp på ett sekund.

1 hk = 1 metrisk hestekraft =$75 kg \cdot 9,81 \frac{m}{s^2} \cdot 1 \frac ms = 735,75 W$ . I følge SI systemet er det Watt som er riktig betegnelse på effekt.