Vektorer i rommet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Matematikk.net
Hopp til: navigasjon, søk
Plutarco (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(9 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
En vektor er det samme som et koordinat, vi tenker oss en pil fra origo til et punkt med koordinat (x,y) i det euklidske planet eller (x,y,z) i rommet <tex>\mathbb{R^3}</tex>. Det fins en rekke måter å skrive vektorer på, f.eks. er det vanlig å bruke <tex>\vec{r}=(x,y,z)</tex>, <tex>\vec{r}=\langle x,y,z\rangle</tex> eller <tex>\vec{r}=[x,y,z]</tex>. Vi kan også innføre enhetsvektorer langs de tre aksene og skrive vektorene ved hjelp av disse. Da er <tex>\vec{r}=x\vec{e_{x}}+y\vec{e_{y}}+z\vec{e_{z}}</tex> der <tex>\vec{e_i}</tex> er enhetsvektor langs aksen <tex>i\in [x,y,z]</tex>. Her holder vi oss for enkelhets skyld til den første konvensjonen. Strengt tatt burde vi skrevet <tex>\vec{r}=(x,y,z)_{\mathcal{B}}</tex>, der <tex>\mathcal{B}</tex> angir hvilken basis vi uttrykker vektoren i, men her mener vi alltid standardbasisen, altså <tex>\mathcal{B}= \left {(1,0,0)\,,(0,1,0)\,,(0,0,1) \right}</tex>
En vektor er det samme som et koordinat, vi tenker oss en pil fra origo til et punkt med koordinat (x,y) i det euklidske planet eller (x,y,z) i rommet <math>\mathbb{R^3}</math>. Det fins en rekke måter å skrive vektorer på, f.eks. er det vanlig å bruke <math>\vec{r}=(x,y,z)</math>, <math>\vec{r}=\langle x,y,z\rangle</math> eller <math>\vec{r}=[x,y,z]</math>. Vi kan også innføre enhetsvektorer langs de tre aksene og skrive vektorene ved hjelp av disse. Da er <math>\vec{r}=x\vec{e_{x}}+y\vec{e_{y}}+z\vec{e_{z}}</math> der <math>\vec{e_i}</math> er enhetsvektor langs aksen <math>i\in [x,y,z]</math>. Her holder vi oss for enkelhets skyld til den første konvensjonen.  
 




Linje 9: Linje 10:




Lengden av en 3-dimensjonal vektor er angitt med absoluttverditegn. Dersom <tex>\vec{v}=(x,y,z)</tex> er lengden definert som
Lengden av en 3-dimensjonal vektor er angitt med absoluttverditegn. Dersom <math>\vec{v}=(x,y,z)</math> er lengden definert som




:<tex>|\vec{v}|=\sqrt{x^2+y^2+z^2}</tex>
:<math>|\vec{v}|=\sqrt{x^2+y^2+z^2}</math>


== Vektorsum ==
== Vektorsum ==
Linje 19: Linje 20:




:<tex>\vec{v}+\vec{v^\prime}=(x,y,z)+(x^\prime,y^\prime,z^\prime)=(x+x^\prime,y+y^\prime,z+z^\prime)</tex>
:<math>\vec{v}+\vec{v^\prime}=(x,y,z)+(x^\prime,y^\prime,z^\prime)=(x+x^\prime,y+y^\prime,z+z^\prime)</math>


== Multiplikasjon med skalar ==
== Multiplikasjon med skalar ==
Linje 26: Linje 27:




:<tex>k(x,y,z)=(kx,ky,kz)</tex> der <tex>k</tex> er en skalar.
:<math>k(x,y,z)=(kx,ky,kz)</math> der <math>k</math> er en skalar.




Linje 32: Linje 33:




:<tex>|k\vec{v}|=|(kx,ky,kz)|=\sqrt{(kx)^2+(ky)^2+(kz)^2}=\sqrt{k^2(x^2+y^2+z^2)}=|k|\sqrt{x^2+y^2+z^2}=|k||\vec{v}|</tex>
:<math>|k\vec{v}|=|(kx,ky,kz)|=\sqrt{(kx)^2+(ky)^2+(kz)^2}=\sqrt{k^2(x^2+y^2+z^2)}=|k|\sqrt{x^2+y^2+z^2}=|k||\vec{v}|</math>




Linje 39: Linje 40:
== Skalarprodukt ==
== Skalarprodukt ==


La <tex>\vec{v_1}=(x_1,y_1,z_1)</tex> og <tex>\vec{v_2}=(x_2,y_2,z_2)</tex>. Da er skalarproduktet definert som
La <math>\vec{v_1}=(x_1,y_1,z_1)</math> og <math>\vec{v_2}=(x_2,y_2,z_2)</math>. Da er skalarproduktet definert som




: <tex>\vec{v_1}\cdot \vec{v_2}=x_1x_2+y_1y_2+z_1z_2</tex>
: <math>\vec{v_1}\cdot \vec{v_2}=x_1x_2+y_1y_2+z_1z_2</math>




Linje 48: Linje 49:




: <tex>\vec{v_1}\cdot \vec{v_2}=|\vec{v_1}||\vec{v_2}|\cdot \cos(\theta)</tex> der <tex>\theta</tex> er vinkelen mellom vektorene.
: <math>\vec{v_1}\cdot \vec{v_2}=|\vec{v_1}||\vec{v_2}|\cdot \cos(\theta)</math> der <math>\theta</math> er vinkelen mellom vektorene.




Merk at definisjonen medfører at skalarproduktet er kommutativt, dvs. at <tex>\vec{v_1}\cdot \vec{v_2}=\vec{v_2}\cdot \vec{v_1}</tex>
Merk at definisjonen medfører at skalarproduktet er kommutativt, dvs. at <math>\vec{v_1}\cdot \vec{v_2}=\vec{v_2}\cdot \vec{v_1}</math>




Linje 57: Linje 58:




: <tex>\vec{v}\cdot \vec{v}=x^2+y^2+z^2=|\vec{v}|^2</tex>.  
: <math>\vec{v}\cdot \vec{v}=x^2+y^2+z^2=|\vec{v}|^2</math>.  
 
 
Her ser vi at dette stemmer overens med den andre definisjonen av skalarproduktet i og med at vinkelen mellom to like vektorer er θ=0, og da er cos(θ)=cos(0)=1.
 
 
 
== Normalisering ==
 
 
Vi normaliserer en vektor ved å dele den med lengden av seg selv. Lar vi f.eks. v=(x,y,z) og deler med lengden får vi
 
 
:1|v|v=1x2+y2+z2(x,y,z).
 
 
Vi ser da at |1|v|v|=1.
 
 
 
== Enhetsvektorer ==
 


En enhetsvektor i rommet er essensielt et koordinat på enhetssfæren (dvs. overflaten av ei kule med radius=1 og sentrum i origo).


Her ser vi at dette stemmer overens med den andre definisjonen av skalarproduktet i og med at vinkelen mellom to like vektorer er <tex>\theta=0</tex>, og da er <tex>\cos(\theta)=\cos(0)=1</tex>.
== Dekomposisjon av romlige vektorer ==




Vi kan finne komponenten av en vektor i en gitt retning ved å ta skalarproduktet av vektoren og enhetsvektoren langs den ønskelige retningen.


== Trekantulikheten for vektorer i rommet ==


Trekantulikheten sier at for vektorer <tex>\vec{u}</tex> og <tex>\vec{v}</tex> gjelder alltid


== Trekantulikheten ==


:<tex>|\vec{u}+\vec{v}|\leq |\vec{u}|+\vec{v}|</tex>
Trekantulikheten sier at for vektorer <math>\vec{u}</math> og <math>\vec{v}</math> gjelder alltid




Ulikheten er ofte nyttig til å vise mer kompliserte ulikheter. Likhet oppnås dersom enten en av vektorene er 0-vektor eller dersom vektorene har samme retning. Det kan være lurt å tegne opp noen vektorer for å illustrere prinsippet. Da ser man geometrisk at ulikheten faktisk er stemmer.
:|u+v||u|+v|




Denne er ofte nyttig til å vise mer kompliserte ulikheter. Likhet oppnås dersom enten en av vektorene er 0-vektor eller dersom vektorene har samme retning. Det kan være lurt å tegne opp noen vektorer for å illustrere prinsippet. Da ser man geometrisk at ulikheten faktisk stemmer.


== Vektorrom (avansert, noe utover R2 pensum)==
== Vektorrom (avansert, noe utover R2 pensum)==


I en mer generell kontekst er de euklidske vektorene et spesialtilfelle av et vektorrom over en kropp (en kropp er f.eks. <tex>\mathbb{R}</tex> eller <tex>\mathbb{C}</tex>). Et vektorrom <tex>\mathcal{V}</tex> over <tex>\mathcal{F}</tex> er en mengde av elementer (vektorer) som tilfredsstiller et sett aksiomer. For alle <tex>r,s \in \mathcal{F}</tex> og alle <tex>u</tex>, <tex>v</tex> og <tex>w</tex> i <tex>\mathcal{V}</tex> gjelder:
I en mer generell kontekst er de euklidske vektorene et spesialtilfelle av et vektorrom over en kropp (en kropp er f.eks. <math>\mathbb{R}</math> eller <math>\mathbb{C}</math>). Et vektorrom <math>\mathcal{V}</math> over <math>\mathcal{F}</math> er en mengde av elementer (vektorer) som tilfredsstiller et sett aksiomer. For alle <math>r,s \in \mathcal{F}</math> og alle <math>u</math>, <math>v</math> og <math>w</math> i <math>\mathcal{V}</math> gjelder:
 
 
1. Det fins en additiv identitet, 0: u+0=u
 
2. Det fins en multiplikativ identitet, 1: 1u=u
 
3. Vektorrommet er lukket under skalarmultiplikasjon, i.e. ru er med i V og r(su)=(rs)u.


4. Vektorrommet er lukket under addisjon, i.e. u+v er med i V


1. Det fins en additiv identitet, <tex>0</tex>: <tex>u+0=u</tex>
5. Vektorrommet assosiativt, i.e. <math>(u+v)+w=u+(v+w)</math>


2. Det fins en multiplikativ identitet, <tex>1</tex>: <tex>1u=u</tex>  
6. Vektorrommet er distributivt, i.e. <math>r(u+v)=ru+rv</math>


3. Vektorrommet er lukket under skalarmultiplikasjon, i.e. <tex>ru</tex> er med i <tex>\mathcal{V}</tex> og <tex>r(su)=(rs)u</tex>.
7. <math>(r+s)u=ru+su</math>


4. Vektorrommet er lukket under addisjon, i.e. <tex>u+v</tex> er med i <tex>\mathcal{V}</tex>
8. Vektorrommet er kommutativt, i.e. <math>u+v=v+u</math>


5. Vektorrommet assosiativt, i.e. <tex>(u+v)+w=u+(v+w)</tex>
9. For alle <math>u</math> fins en <math>w</math> slik at <math>u+w=0</math>


6. Vektorrommet er distributivt, i.e. <tex>r(u+v)=ru+rv</tex>


7. <tex>(r+s)u=ru+su</tex>
----
[[R2 Hovedside|Tilbake til R2 Hovedside]]


8. Vektorrommet er kommutativt, i.e. <tex>u+v=v+u</tex>


9. For alle <tex>u</tex> fins en <tex>w</tex> slik at <tex>u+w=0</tex>
[[Kategori:Algebra]]
[[Kategori:R2]]
[[Kategori:Ped]]

Siste sideversjon per 22. apr. 2019 kl. 10:06

En vektor er det samme som et koordinat, vi tenker oss en pil fra origo til et punkt med koordinat (x,y) i det euklidske planet eller (x,y,z) i rommet R3. Det fins en rekke måter å skrive vektorer på, f.eks. er det vanlig å bruke r=(x,y,z), r=x,y,z eller r=[x,y,z]. Vi kan også innføre enhetsvektorer langs de tre aksene og skrive vektorene ved hjelp av disse. Da er r=xex+yey+zez der ei er enhetsvektor langs aksen i[x,y,z]. Her holder vi oss for enkelhets skyld til den første konvensjonen.


En vektor i rommet er en generalisering av en vektor i planet der vi har innført én ny koordinat. Mye av teorien for vektorer i planet vil utvides på naturlig måte til vektorer i rommet. F.eks. er definisjonen av lengde, sum, skalarmultiplikasjon og skalarprodukt (prikkprodukt) av 3-dimensjonale vektorer analog med det 2-dimensjonale tilfellet:


Lengden av en vektor i rommet

Lengden av en 3-dimensjonal vektor er angitt med absoluttverditegn. Dersom v=(x,y,z) er lengden definert som


|v|=x2+y2+z2

Vektorsum

Addisjon av vektorer foregår på samme måte som i planet, dvs. komponentvis. Vi har at


v+v=(x,y,z)+(x,y,z)=(x+x,y+y,z+z)

Multiplikasjon med skalar

Vi kan multiplisere en vektor med en skalar på samme måte som i planet:


k(x,y,z)=(kx,ky,kz) der k er en skalar.


Da ser vi at


|kv|=|(kx,ky,kz)|=(kx)2+(ky)2+(kz)2=k2(x2+y2+z2)=|k|x2+y2+z2=|k||v|


Denne formelen kan anvendes for å forenkle utregninger gjennom å faktorisere ut felles faktorer i vektoren vi skal finne lengden av.

Skalarprodukt

La v1=(x1,y1,z1) og v2=(x2,y2,z2). Da er skalarproduktet definert som


v1v2=x1x2+y1y2+z1z2


Dette er ekvivalent med


v1v2=|v1||v2|cos(θ) der θ er vinkelen mellom vektorene.


Merk at definisjonen medfører at skalarproduktet er kommutativt, dvs. at v1v2=v2v1


En viktig observasjon er at dersom vi tar skalarproduktet med vektoren selv, får vi


vv=x2+y2+z2=|v|2.


Her ser vi at dette stemmer overens med den andre definisjonen av skalarproduktet i og med at vinkelen mellom to like vektorer er θ=0, og da er cos(θ)=cos(0)=1.


Normalisering

Vi normaliserer en vektor ved å dele den med lengden av seg selv. Lar vi f.eks. v=(x,y,z) og deler med lengden får vi


1|v|v=1x2+y2+z2(x,y,z).


Vi ser da at |1|v|v|=1.


Enhetsvektorer

En enhetsvektor i rommet er essensielt et koordinat på enhetssfæren (dvs. overflaten av ei kule med radius=1 og sentrum i origo).

Dekomposisjon av romlige vektorer

Vi kan finne komponenten av en vektor i en gitt retning ved å ta skalarproduktet av vektoren og enhetsvektoren langs den ønskelige retningen.


Trekantulikheten

Trekantulikheten sier at for vektorer u og v gjelder alltid


|u+v||u|+v|


Denne er ofte nyttig til å vise mer kompliserte ulikheter. Likhet oppnås dersom enten en av vektorene er 0-vektor eller dersom vektorene har samme retning. Det kan være lurt å tegne opp noen vektorer for å illustrere prinsippet. Da ser man geometrisk at ulikheten faktisk stemmer.

Vektorrom (avansert, noe utover R2 pensum)

I en mer generell kontekst er de euklidske vektorene et spesialtilfelle av et vektorrom over en kropp (en kropp er f.eks. R eller C). Et vektorrom V over F er en mengde av elementer (vektorer) som tilfredsstiller et sett aksiomer. For alle r,sF og alle u, v og w i V gjelder:


1. Det fins en additiv identitet, 0: u+0=u

2. Det fins en multiplikativ identitet, 1: 1u=u

3. Vektorrommet er lukket under skalarmultiplikasjon, i.e. ru er med i V og r(su)=(rs)u.

4. Vektorrommet er lukket under addisjon, i.e. u+v er med i V

5. Vektorrommet assosiativt, i.e. (u+v)+w=u+(v+w)

6. Vektorrommet er distributivt, i.e. r(u+v)=ru+rv

7. (r+s)u=ru+su

8. Vektorrommet er kommutativt, i.e. u+v=v+u

9. For alle u fins en w slik at u+w=0



Tilbake til R2 Hovedside