Vektorer i rommet: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(9 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
En vektor er det samme som et koordinat, vi tenker oss en pil fra origo til et punkt med koordinat (x,y) i det euklidske planet eller (x,y,z) i rommet < | En vektor er det samme som et koordinat, vi tenker oss en pil fra origo til et punkt med koordinat (x,y) i det euklidske planet eller (x,y,z) i rommet <math>\mathbb{R^3}</math>. Det fins en rekke måter å skrive vektorer på, f.eks. er det vanlig å bruke <math>\vec{r}=(x,y,z)</math>, <math>\vec{r}=\langle x,y,z\rangle</math> eller <math>\vec{r}=[x,y,z]</math>. Vi kan også innføre enhetsvektorer langs de tre aksene og skrive vektorene ved hjelp av disse. Da er <math>\vec{r}=x\vec{e_{x}}+y\vec{e_{y}}+z\vec{e_{z}}</math> der <math>\vec{e_i}</math> er enhetsvektor langs aksen <math>i\in [x,y,z]</math>. Her holder vi oss for enkelhets skyld til den første konvensjonen. | ||
Linje 9: | Linje 10: | ||
Lengden av en 3-dimensjonal vektor er angitt med absoluttverditegn. Dersom < | Lengden av en 3-dimensjonal vektor er angitt med absoluttverditegn. Dersom <math>\vec{v}=(x,y,z)</math> er lengden definert som | ||
:< | :<math>|\vec{v}|=\sqrt{x^2+y^2+z^2}</math> | ||
== Vektorsum == | == Vektorsum == | ||
Linje 19: | Linje 20: | ||
:< | :<math>\vec{v}+\vec{v^\prime}=(x,y,z)+(x^\prime,y^\prime,z^\prime)=(x+x^\prime,y+y^\prime,z+z^\prime)</math> | ||
== Multiplikasjon med skalar == | == Multiplikasjon med skalar == | ||
Linje 26: | Linje 27: | ||
:< | :<math>k(x,y,z)=(kx,ky,kz)</math> der <math>k</math> er en skalar. | ||
Linje 32: | Linje 33: | ||
:< | :<math>|k\vec{v}|=|(kx,ky,kz)|=\sqrt{(kx)^2+(ky)^2+(kz)^2}=\sqrt{k^2(x^2+y^2+z^2)}=|k|\sqrt{x^2+y^2+z^2}=|k||\vec{v}|</math> | ||
Linje 39: | Linje 40: | ||
== Skalarprodukt == | == Skalarprodukt == | ||
La < | La <math>\vec{v_1}=(x_1,y_1,z_1)</math> og <math>\vec{v_2}=(x_2,y_2,z_2)</math>. Da er skalarproduktet definert som | ||
: < | : <math>\vec{v_1}\cdot \vec{v_2}=x_1x_2+y_1y_2+z_1z_2</math> | ||
Linje 48: | Linje 49: | ||
: < | : <math>\vec{v_1}\cdot \vec{v_2}=|\vec{v_1}||\vec{v_2}|\cdot \cos(\theta)</math> der <math>\theta</math> er vinkelen mellom vektorene. | ||
Merk at definisjonen medfører at skalarproduktet er kommutativt, dvs. at < | Merk at definisjonen medfører at skalarproduktet er kommutativt, dvs. at <math>\vec{v_1}\cdot \vec{v_2}=\vec{v_2}\cdot \vec{v_1}</math> | ||
Linje 57: | Linje 58: | ||
: < | : <math>\vec{v}\cdot \vec{v}=x^2+y^2+z^2=|\vec{v}|^2</math>. | ||
Her ser vi at dette stemmer overens med den andre definisjonen av skalarproduktet i og med at vinkelen mellom to like vektorer er | |||
== Normalisering == | |||
Vi normaliserer en vektor ved å dele den med lengden av seg selv. Lar vi f.eks. | |||
: | |||
Vi ser da at | |||
== Enhetsvektorer == | |||
En enhetsvektor i rommet er essensielt et koordinat på enhetssfæren (dvs. overflaten av ei kule med radius=1 og sentrum i origo). | |||
== Dekomposisjon av romlige vektorer == | |||
Vi kan finne komponenten av en vektor i en gitt retning ved å ta skalarproduktet av vektoren og enhetsvektoren langs den ønskelige retningen. | |||
== Trekantulikheten == | |||
Trekantulikheten sier at for vektorer <math>\vec{u}</math> og <math>\vec{v}</math> gjelder alltid | |||
: | |||
Denne er ofte nyttig til å vise mer kompliserte ulikheter. Likhet oppnås dersom enten en av vektorene er 0-vektor eller dersom vektorene har samme retning. Det kan være lurt å tegne opp noen vektorer for å illustrere prinsippet. Da ser man geometrisk at ulikheten faktisk stemmer. | |||
== Vektorrom (avansert, noe utover R2 pensum)== | == Vektorrom (avansert, noe utover R2 pensum)== | ||
I en mer generell kontekst er de euklidske vektorene et spesialtilfelle av et vektorrom over en kropp (en kropp er f.eks. < | I en mer generell kontekst er de euklidske vektorene et spesialtilfelle av et vektorrom over en kropp (en kropp er f.eks. <math>\mathbb{R}</math> eller <math>\mathbb{C}</math>). Et vektorrom <math>\mathcal{V}</math> over <math>\mathcal{F}</math> er en mengde av elementer (vektorer) som tilfredsstiller et sett aksiomer. For alle <math>r,s \in \mathcal{F}</math> og alle <math>u</math>, <math>v</math> og <math>w</math> i <math>\mathcal{V}</math> gjelder: | ||
1. Det fins en additiv identitet, | |||
2. Det fins en multiplikativ identitet, | |||
3. Vektorrommet er lukket under skalarmultiplikasjon, i.e. | |||
4. Vektorrommet er lukket under addisjon, i.e. | |||
5. Vektorrommet assosiativt, i.e. <math>(u+v)+w=u+(v+w)</math> | |||
6. Vektorrommet er distributivt, i.e. <math>r(u+v)=ru+rv</math> | |||
7. <math>(r+s)u=ru+su</math> | |||
8. Vektorrommet er kommutativt, i.e. <math>u+v=v+u</math> | |||
9. For alle <math>u</math> fins en <math>w</math> slik at <math>u+w=0</math> | |||
---- | |||
[[R2 Hovedside|Tilbake til R2 Hovedside]] | |||
[[Kategori:Algebra]] | |||
[[Kategori:R2]] | |||
[[Kategori:Ped]] |
Siste sideversjon per 22. apr. 2019 kl. 10:06
En vektor er det samme som et koordinat, vi tenker oss en pil fra origo til et punkt med koordinat (x,y) i det euklidske planet eller (x,y,z) i rommet
En vektor i rommet er en generalisering av en vektor i planet der vi har innført én ny koordinat. Mye av teorien for vektorer i planet vil utvides på naturlig måte til vektorer i rommet. F.eks. er definisjonen av lengde, sum, skalarmultiplikasjon og skalarprodukt (prikkprodukt) av 3-dimensjonale vektorer analog med det 2-dimensjonale tilfellet:
Lengden av en vektor i rommet
Lengden av en 3-dimensjonal vektor er angitt med absoluttverditegn. Dersom
Vektorsum
Addisjon av vektorer foregår på samme måte som i planet, dvs. komponentvis. Vi har at
Multiplikasjon med skalar
Vi kan multiplisere en vektor med en skalar på samme måte som i planet:
der er en skalar.
Da ser vi at
Denne formelen kan anvendes for å forenkle utregninger gjennom å faktorisere ut felles faktorer i vektoren vi skal finne lengden av.
Skalarprodukt
La
Dette er ekvivalent med
der er vinkelen mellom vektorene.
Merk at definisjonen medfører at skalarproduktet er kommutativt, dvs. at
En viktig observasjon er at dersom vi tar skalarproduktet med vektoren selv, får vi
.
Her ser vi at dette stemmer overens med den andre definisjonen av skalarproduktet i og med at vinkelen mellom to like vektorer er
Normalisering
Vi normaliserer en vektor ved å dele den med lengden av seg selv. Lar vi f.eks.
.
Vi ser da at
Enhetsvektorer
En enhetsvektor i rommet er essensielt et koordinat på enhetssfæren (dvs. overflaten av ei kule med radius=1 og sentrum i origo).
Dekomposisjon av romlige vektorer
Vi kan finne komponenten av en vektor i en gitt retning ved å ta skalarproduktet av vektoren og enhetsvektoren langs den ønskelige retningen.
Trekantulikheten
Trekantulikheten sier at for vektorer
Denne er ofte nyttig til å vise mer kompliserte ulikheter. Likhet oppnås dersom enten en av vektorene er 0-vektor eller dersom vektorene har samme retning. Det kan være lurt å tegne opp noen vektorer for å illustrere prinsippet. Da ser man geometrisk at ulikheten faktisk stemmer.
Vektorrom (avansert, noe utover R2 pensum)
I en mer generell kontekst er de euklidske vektorene et spesialtilfelle av et vektorrom over en kropp (en kropp er f.eks.
1. Det fins en additiv identitet,
2. Det fins en multiplikativ identitet,
3. Vektorrommet er lukket under skalarmultiplikasjon, i.e.
4. Vektorrommet er lukket under addisjon, i.e.
5. Vektorrommet assosiativt, i.e.
6. Vektorrommet er distributivt, i.e.
7.
8. Vektorrommet er kommutativt, i.e.
9. For alle