Romfigurer: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Matematikk.net
Hopp til: navigasjon, søk
Plutarco (diskusjon | bidrag)
m Teksterstatting – «</tex>» til «</math>»
 
(30 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
==Kule==
==Kule==


Vektornotasjon er nyttig for å beskrive romfigurer. Lar vi en generell romlig posisjonsvektor være <tex>\vec{r}=(x,y,z)</tex>,  vil en kuleflate ha ligningen
Vektornotasjon er nyttig for å beskrive romfigurer. Lar vi en generell romlig posisjonsvektor være <math>\vec{r}=(x,y,z)</math>,  vil en kuleflate ha ligningen




:<tex>|\vec{r}|=r</tex>
:<math>|\vec{r}|=r</math>




Linje 10: Linje 10:




Vi kan flytte senteret ved å translatere langs aksene, dvs. at vi subtraherer en konstant vektor <tex>\vec{r_0}</tex> fra posisjonen:
Vi kan flytte senteret ved å translatere langs aksene, dvs. at vi subtraherer en konstant vektor <math>\vec{r_0}</math> fra posisjonen:




:<tex>|\vec{r}-\vec{r_0}|=r</tex>
:<math>|\vec{r}-\vec{r_0}|=r</math>




Alle punkter x,y,z som tilfredsstiller denne ligninga vil ligge på en kuleflate med senter i <tex>\vec{r_0}</tex> og radius r.
Alle punkter x,y,z som tilfredsstiller denne ligninga vil ligge på en kuleflate med senter i <math>\vec{r_0}</math> og radius r.




Dette gir oss en helt generell beskrivelse av en kule i rommet.
Dette gir oss en helt generell beskrivelse av en kule i rommet.




Linje 27: Linje 28:




: <tex>V(r)=\frac43 \pi r^3</tex>
: <math>V(r)=\frac43 \pi r^3</math>




Linje 35: Linje 36:




: <tex>A(r)=4\pi r^2</tex>
: <math>A(r)=4\pi r^2</math>
=== Likningen for en kule ===
 
Likningen for en kule K med radius r og sentrum ix0,y0,z0 er gitt ved
 
(xx0)2+(yy0)2+(zz0)2=r2
 
=== Parameterfremstilling av kuler og kuleflater ===
 
Parameterfremstillingen for en kule K med radius r og sentrum ix0,y0,z0 er gitt ved
 
<math>
K:
\left [
x = x_0 + r \cdot cos s \cdot cos t\
y = y_0 + r \cdot sin s \cdot cos t \
z = z_0 + r \cdot sin t\right]</math>


== Sylinder ==
== Sylinder ==
Linje 45: Linje 62:




:<tex>x^2+y^2\leq 1</tex>,
:<math>x^2+y^2\leq 1</math>,




vil dermed beskrive en sylinder når vi innfører en ny dimensjon (z-aksen); Sylinderflaten  avgrenset av planene <tex>z=a</tex> og <tex>z=b</tex> med <tex>a<b</tex> vil bestå av alle punkter <tex>(x,y,z)</tex> slik at <tex>x^2+y^2\leq 1</tex> og <tex>z\in [a,b]</tex>
vil dermed beskrive en sylinder når vi innfører en ny dimensjon (z-aksen); Sylinderflaten  avgrenset av planene <math>z=a</math> og <math>z=b</math> med <math>a<b</math> vil bestå av alle punkter <math>(x,y,z)</math> slik at <math>x^2+y^2\leq 1</math> og <math>z\in [a,b]</math>




Linje 56: Linje 73:




: <tex>V(r,l)=\pi lr^2</tex>
: <math>V(r,l)=\pi r^2l</math>
 
Altså arealet av tverrsnittet multiplisert med lengden.


Volumet er altså produktet av arealet av tverrsnittet og lengden.


=== Overflateareal ===
=== Overflateareal ===
Linje 66: Linje 82:




: <tex>A(r,l)= 2\pi rl+2\pi r^2</tex>
: <math>A(r,l)= 2\pi rl+2\pi r^2</math>


== Parallellepiped ==
== Parallellepiped ==
Linje 74: Linje 90:


=== Volum ===
=== Volum ===
Hvis r1, r2 og r3 er vektorene som utspenner et parallellepiped, vil volumet være gitt ved formelen
: V(r1,r2,r3)=|(r1×r2)r3|




=== Overflateareal ===
=== Overflateareal ===


Hvis r1, r2 og r3 er vektorene som utspenner et parallellepiped, vil overflatearealet være gitt ved formelen
: A(r1,r2,r3)=2(|r1×r2|+|r1×r3|+|r2×r3|)
Her har vi addert par av like sideflater som alle er parallellogrammer.


== Rotasjonslegemer ==
== Rotasjonslegemer ==
Gitt en funksjon f(x) på et intervall I=[a,b], kan vi rotere funksjonen om x-aksen slik at vi oppnår et rotasjonslegeme.
=== Volum ===
Volumet av rotasjonslegeme generert av en funksjon f(x) på et intervall I=[a,b] er gitt som et integral:
: V(f(x):I)=abπf(x)2dx
Integralet kan sees på som en Riemannsum der πf(x)2 er arealet av en skive med tykkelse Δx. Grovt sett kan vi si at ved å la tykkelsen være infinitesimal vil dette resultere i integralet over.
=== Overflateareal ===
På analogt vis kan vi bruke integrasjon til å finne overflatearealet av et rotasjonslegeme:
: A(f(x):I)=ab2πf(x)dx
Integralet kan sees på som en Riemannsum der 2πf(x) er omkretsen til tverrsnittet til en sylinder med lengde Δx. Grovt sett kan vi si at ved å la lengden være infinitesimal vil dette resultere i integralet over.
== Kuler og sylindere som rotasjonslegemer==
Ved å betrakte kuler og sylindere som rotasjonslegemer, kan vi anvende de generelle formlene for volum og areal over til å vise kjente formler.
F.eks. vil ei kule med radius 1 og senter i origo, være gitt som rotasjonslegemet vi får ved å rotere funksjonen f(x)=1x2 om x-aksen på intervallet [1,1]. Bruker vi formelen for volum av rotasjonslegemer, får vi dermed at
: V=11π(1x2)dx=π[x13x3]11=π(113(1+13))=43π
Dette er i overensstemmelse med den kjente formelen for ei kule med radius 1.
En sylinder vil fremkomme ved å rotere den konstante funksjonen f(x)=c om x-aksen.
== Ellipsoide ==
Vi genererer en ellipsoide ved å rotere en ellipse om sin egen akse.
== Paraboloide ==
Vi genererer en paraboloide ved å rotere en parabel om sin egen akse.
== Hyperboloide ==
Vi genererer en hyperboloide ved å rotere en hyperbel om sin egen akse.
[[Category:R2]][[Category:Ped]][[Category:Geometri]]

Siste sideversjon per 5. feb. 2013 kl. 20:59

Kule

Vektornotasjon er nyttig for å beskrive romfigurer. Lar vi en generell romlig posisjonsvektor være r=(x,y,z), vil en kuleflate ha ligningen


|r|=r


Alle punkter x,y,z som tilfredsstiller ligningen vil ligge på overflaten av ei kule med sentrum i origo og radius r.


Vi kan flytte senteret ved å translatere langs aksene, dvs. at vi subtraherer en konstant vektor r0 fra posisjonen:


|rr0|=r


Alle punkter x,y,z som tilfredsstiller denne ligninga vil ligge på en kuleflate med senter i r0 og radius r.


Dette gir oss en helt generell beskrivelse av en kule i rommet.


Volum

Volumet av ei kule med radius r er gitt ved formelen


V(r)=43πr3


Overflateareal

Overflatearealet av ei kule med radius r er gitt ved formelen


A(r)=4πr2

Likningen for en kule

Likningen for en kule K med radius r og sentrum ix0,y0,z0 er gitt ved

(xx0)2+(yy0)2+(zz0)2=r2

Parameterfremstilling av kuler og kuleflater

Parameterfremstillingen for en kule K med radius r og sentrum ix0,y0,z0 er gitt ved

K:[x=x0+rcosscosty=y0+rsinscostz=z0+rsint]

Sylinder

En sylinder har tverrsnitt som en sirkulær skive og lengde avgrenset av to plan som står normalt på sylinderens akse.


F.eks. vil en sylinder som er orientert i retning z-aksen (aksen er parallell med z-aksen) være beskrevet som en (lukket) skive i xy-planet avgrenset av plan parallelle med xy-planet. Ligningen til enhetsskiven i xy-planet,


x2+y21,


vil dermed beskrive en sylinder når vi innfører en ny dimensjon (z-aksen); Sylinderflaten avgrenset av planene z=a og z=b med a<b vil bestå av alle punkter (x,y,z) slik at x2+y21 og z[a,b]


Volum

Volumet av en sylinder med lengde l hvis tverrsnitt har radius r er gitt ved formelen


V(r,l)=πr2l

Volumet er altså produktet av arealet av tverrsnittet og lengden.

Overflateareal

Overflatearealet av en sylinder med lengde l og tverrsnitt med radius r, er gitt ved formelen


A(r,l)=2πrl+2πr2

Parallellepiped

En parallellepiped er en rektangulær boks som er klemt sammen eller deformert i en viss forstand; Vi tenker oss at en rektangulær boks er utspent av tre ortogonale vektorer. Et parallellepiped vil, til forskjell, være utspent av tre vektorer som ikke nødvendigvis er ortogonale.


Volum

Hvis r1, r2 og r3 er vektorene som utspenner et parallellepiped, vil volumet være gitt ved formelen


V(r1,r2,r3)=|(r1×r2)r3|


Overflateareal

Hvis r1, r2 og r3 er vektorene som utspenner et parallellepiped, vil overflatearealet være gitt ved formelen


A(r1,r2,r3)=2(|r1×r2|+|r1×r3|+|r2×r3|)


Her har vi addert par av like sideflater som alle er parallellogrammer.

Rotasjonslegemer

Gitt en funksjon f(x) på et intervall I=[a,b], kan vi rotere funksjonen om x-aksen slik at vi oppnår et rotasjonslegeme.


Volum

Volumet av rotasjonslegeme generert av en funksjon f(x) på et intervall I=[a,b] er gitt som et integral:


V(f(x):I)=abπf(x)2dx


Integralet kan sees på som en Riemannsum der πf(x)2 er arealet av en skive med tykkelse Δx. Grovt sett kan vi si at ved å la tykkelsen være infinitesimal vil dette resultere i integralet over.


Overflateareal

På analogt vis kan vi bruke integrasjon til å finne overflatearealet av et rotasjonslegeme:


A(f(x):I)=ab2πf(x)dx


Integralet kan sees på som en Riemannsum der 2πf(x) er omkretsen til tverrsnittet til en sylinder med lengde Δx. Grovt sett kan vi si at ved å la lengden være infinitesimal vil dette resultere i integralet over.


Kuler og sylindere som rotasjonslegemer

Ved å betrakte kuler og sylindere som rotasjonslegemer, kan vi anvende de generelle formlene for volum og areal over til å vise kjente formler.


F.eks. vil ei kule med radius 1 og senter i origo, være gitt som rotasjonslegemet vi får ved å rotere funksjonen f(x)=1x2 om x-aksen på intervallet [1,1]. Bruker vi formelen for volum av rotasjonslegemer, får vi dermed at


V=11π(1x2)dx=π[x13x3]11=π(113(1+13))=43π


Dette er i overensstemmelse med den kjente formelen for ei kule med radius 1.


En sylinder vil fremkomme ved å rotere den konstante funksjonen f(x)=c om x-aksen.

Ellipsoide

Vi genererer en ellipsoide ved å rotere en ellipse om sin egen akse.


Paraboloide

Vi genererer en paraboloide ved å rotere en parabel om sin egen akse.


Hyperboloide

Vi genererer en hyperboloide ved å rotere en hyperbel om sin egen akse.