Tallfølger: Forskjell mellom sideversjoner
(2 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 64: | Linje 64: | ||
'''Eksempel''' | '''Eksempel''' | ||
Ettersom ingen opplysninger og definisjonsmengden til | Ettersom ingen opplysninger og definisjonsmengden til | ||
:0,1,3,6,10,15,... | :0,1,3,6,10,15,... | ||
Linje 74: | Linje 74: | ||
Følger trenger ikke være bestemt av én funksjon. Forskjellige funksjoner kan bestemme leddene i forskjellige deler av følgen. | Følger trenger ikke være bestemt av én funksjon. Forskjellige funksjoner kan bestemme leddene i forskjellige deler av følgen. | ||
$ a_n= | |||
Hvis vi skriver ut denne følgen og starter fra | Hvis vi skriver ut denne følgen og starter fra | ||
:0,1,1,2,3,5,8,13,21,34,55,89,144... | :0,1,1,2,3,5,8,13,21,34,55,89,144... |
Siste sideversjon per 17. mar. 2019 kl. 14:33
En tallfølge er en ordnet liste med tall hvor hvert tall er assosiert med et positivt heltall
En følge kan være uendelig lang eller ha et endelig antall elementer.
Eksempel
- 1,2,3,4,5
Dette er en endelig følge med 5 elementer.
- 2,4,6,8,...
Dette er en uendelig lang følge. De tre prikkene til sist kjennetegner dette.
- 1,3,5,...,9
Denne følgen er endelig, men med mindre det er spesifisert vet vi ikke hvor mange elementer følgen består av.
Eksplisitte uttrykk
Følger kan uttrykkes som funksjoner
Eksempel
Skriver vi ut denne følgen, får vi
- 3,4,5,6,7
Ettersom definisjonsmengden til
ikke er spesifisert, kan vi gå ut ifra at følgen omfatter alle . Skriver vi ut følgen får vi da
- 1,4,9,16,25,...
Rekursive uttrykk
Det er også mulig å definere følger ved å relatere de forskjellige leddene med hverandre. Da får vi ligninger på formen
Hvis vi sammen med et slikt uttrykk har informasjon om ett av leddene, er følgen entydig bestemt.
Dette kalles et rekursivt uttrykk og vises best gjennom noen eksempler:
Eksempel
Ettersom ingen opplysninger og definisjonsmengden til er gitt, kan vi gå ut ifra at følgen dekker alle positive heltallige . Skriver vi ut følgen og starter fra , får vi
- 0,1,3,6,10,15,...
I denne følgen er hvert ledd
summen av de første heltallene. Dette ser vi også fra det rekursive uttrykket ved at hvert i hvert ledd legges det neste heltallet til summen av de forrige.
Følger trenger ikke være bestemt av én funksjon. Forskjellige funksjoner kan bestemme leddene i forskjellige deler av følgen.
Hvis vi skriver ut denne følgen og starter fra , får vi
- 0,1,1,2,3,5,8,13,21,34,55,89,144...
Denne følgen kalles Fibonaccifølgen og har mange interessante geometriske og tallteoretiske egenskaper. Blant annet vil forholdet mellom to påfølgende tall gå mot Det gylne snitt når
går mot uendelig.
Konvergens
Vi sier at en følge
Eksempel
- Følgen definert ved
konvergerer mot når siden
- Følgen definert ved
vil konvergere mot når siden argumentet går mot og .