Tallteori: Forskjell mellom sideversjoner
 Ny side:    ==== 1.1 Hva er tallteori? ==== Tallteori er en gren av matematikk som studerer egenskapene til heltall. Fagfeltet utforsker primtall, delbarhet, kongruenser og mange andre egenskaper ved tall.  ==== 1.2 Grunnleggende begreper ==== * '''Heltall''': Tallene ..., -3, -2, -1, 0, 1, 2, 3, ... * '''Naturlige tall''': 1, 2, 3, ... * '''Primtall''': Et primtall er et heltall større enn 1 som bare er delelig med 1 og seg selv (f.eks. 2, 3, 5, 7, ...). * '''Sammensatte tall''': Et helta…  | 
				|||
| (Én mellomliggende sideversjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 71: | Linje 71: | ||
---  | ---  | ||
== Moduloregning ==  | |||
Moduloregning er en gren av tallteori som omhandler kongruenser. Det brukes ofte i kryptografi, datavitenskap og algebra.  | |||
== Grunnleggende begreper ==  | |||
=== Definisjon ===  | |||
Gitt to heltall \( a \) og \( b \), og et positivt heltall \( n \), sier vi at \( a \) er kongruent med \( b \) modulo \( n \), skrevet som:  | |||
:<math> a \equiv b \pmod{n} </math>  | |||
hvis \( n \) deler differansen \( a - b \), det vil si at det finnes et heltall \( k \) slik at:  | |||
:<math> a - b = kn </math>  | |||
=== Eksempel ===  | |||
Et eksempel på moduloregning er:  | |||
:<math> 17 \equiv 5 \pmod{6} </math>  | |||
fordi \( 17 - 5 = 12 \), og \( 12 \) er delelig med \( 6 \).  | |||
== Egenskaper ==  | |||
Moduloregning følger flere viktige regler:  | |||
# **Addisjon:** Hvis \( a \equiv b \pmod{n} \) og \( c \equiv d \pmod{n} \), så er også \( a + c \equiv b + d \pmod{n} \).  | |||
# **Multiplikasjon:** Hvis \( a \equiv b \pmod{n} \), så er også \( ac \equiv bc \pmod{n} \) for alle heltall \( c \).  | |||
# **Potensiering:** Hvis \( a \equiv b \pmod{n} \), så er også \( a^k \equiv b^k \pmod{n} \) for alle heltall \( k \).  | |||
== Praktiske anvendelser ==  | |||
Moduloregning har mange anvendelser, inkludert:  | |||
* **Kryptografi** – Brukes i RSA-kryptering og andre krypteringsalgoritmer.  | |||
* **Datavitenskap** – Brukes i hashing og sirkulære datastrukturer.  | |||
* **Kalenderberegninger** – Bestemmelse av ukedager for en gitt dato.  | |||
== Øvingsoppgaver ==  | |||
# Finn den minste ikke-negative resten når \( 29 \) deles på \( 7 \).  | |||
# Bestem \( x \) slik at \( x \equiv 3 \pmod{5} \) og \( x \equiv 4 \pmod{7} \).  | |||
# Beregn \( 2^{10} \mod 13 \).  | |||
== Se også ==  | |||
* [[Tallteori]]  | |||
* [[Euklids algoritme]]  | |||
* [[RSA-kryptosystemet]]  | |||
= Kapittel 4: Diophantiske ligninger =  | = Kapittel 4: Diophantiske ligninger =  | ||
| Linje 88: | Linje 135: | ||
---  | ---  | ||
== Pythagoreiske Tripler ==  | |||
Pythagoreiske tripler er tre heltall \((a, b, c)\) som oppfyller Pythagoras’ teorem:  | |||
:<math> a^2 + b^2 = c^2 </math>  | |||
Disse tallene representerer sidene i en rettvinklet trekant hvor \( c \) er hypotenusen. Eksempler på slike tripler er \( (3,4,5) \), \( (5,12,13) \) og \( (7,24,25) \).  | |||
== Generering av Pythagoreiske Tripler ==  | |||
En metode for å finne Pythagoreiske tripler er å bruke formlene:  | |||
:<math> a = m^2 - n^2 </math>  | |||
:<math> b = 2mn </math>  | |||
:<math> c = m^2 + n^2 </math>  | |||
hvor \( m \) og \( n \) er to hele tall slik at \( m > n > 0 \) og \( m \) og \( n \) er relativt primiske (ingen felles faktorer bortsett fra 1).  | |||
For eksempel, hvis \( m = 3 \) og \( n = 2 \):  | |||
:<math> a = 3^2 - 2^2 = 9 - 4 = 5 </math>  | |||
:<math> b = 2(3)(2) = 12 </math>  | |||
:<math> c = 3^2 + 2^2 = 9 + 4 = 13 </math>  | |||
Dermed får vi triplet \( (5,12,13) \).  | |||
== Primitive og Ikke-Primitive Tripler ==  | |||
Et Pythagoreisk trippel kalles '''primitivt''' hvis \( a, b, c \) ikke har noen felles faktor større enn 1. For eksempel, \( (3,4,5) \) er primitivt, mens \( (6,8,10) \) ikke er det, fordi alle tallene kan deles med 2.  | |||
For å generere primitive tripler, må \( m \) og \( n \) være relativt primiske og ha ulik paritet (det vil si at den ene er oddetall og den andre er partall).  | |||
== Anvendelser av Pythagoreiske Tripler ==  | |||
Pythagoreiske tripler har flere bruksområder:  | |||
* '''Geometri''': Beregning av avstander og trekantkonfigurasjoner.  | |||
* '''Arkitektur''': Konstruksjon av rettvinklede strukturer.  | |||
* '''Informatikk''': Problemløsning i algoritmer, for eksempel i spillutvikling og grafikk.  | |||
* '''Nummerteori''': Utforskning av egenskaper ved hele tall.  | |||
== Liste over Noen Pythagoreiske Tripler ==  | |||
Her er noen små Pythagoreiske tripler:  | |||
{| class="wikitable"  | |||
! \( a \) !! \( b \) !! \( c \)  | |||
|-  | |||
| 3 || 4 || 5  | |||
|-  | |||
| 5 || 12 || 13  | |||
|-  | |||
| 7 || 24 || 25  | |||
|-  | |||
| 8 || 15 || 17  | |||
|-  | |||
| 9 || 40 || 41  | |||
|}  | |||
== Oppgaver ==  | |||
# Finn ut om \( (10,24,26) \) er et Pythagoreisk trippel.  | |||
# Bruk \( m = 4 \) og \( n = 1 \) til å generere et nytt Pythagoreisk trippel.  | |||
# Finn tre ikke-primitive Pythagoreiske tripler.  | |||
== Referanser ==  | |||
* Euklid, ''Elementer'', Bok X.  | |||
* Tallteori og geometri-leksjoner, Universitetet i Oslo.  | |||
= Kapittel 5: Avanserte emner =  | = Kapittel 5: Avanserte emner =  | ||
Siste sideversjon per 23. mar. 2025 kl. 06:15
1.1 Hva er tallteori?
Tallteori er en gren av matematikk som studerer egenskapene til heltall. Fagfeltet utforsker primtall, delbarhet, kongruenser og mange andre egenskaper ved tall.
1.2 Grunnleggende begreper
- Heltall: Tallene ..., -3, -2, -1, 0, 1, 2, 3, ...
 - Naturlige tall: 1, 2, 3, ...
 - Primtall: Et primtall er et heltall større enn 1 som bare er delelig med 1 og seg selv (f.eks. 2, 3, 5, 7, ...).
 - Sammensatte tall: Et heltall større enn 1 som ikke er et primtall.
 
1.3 Delbarhet
- Definisjon: Et heltall a er delelig med et annet heltall b hvis det finnes et heltall k slik at a = bk.
 - Eksempel: 12 er delelig med 3 fordi 12 = 3 × 4.
 
1.4 Euklids algoritme
Euklids algoritme er en effektiv metode for å finne den største felles divisor (GCD) av to tall.
Eksempel: Finn GCD(48,18):
- 48 ÷ 18 = 2 rest 12
 - 18 ÷ 12 = 1 rest 6
 - 12 ÷ 6 = 2 rest 0
 - Siste ikke-null rest er 6, så GCD(48,18) = 6.
 
---
Primtall og Faktorisering
2.1 Primtallssetningen
Antallet primtall mindre enn en gitt verdi n kan estimeres med formelen: <math>\pi(n) \approx \frac{n}{\ln(n)}</math>
2.2 Eratosthenes' sil
En metode for å finne alle primtall opp til et gitt tall n:
- Skriv opp alle tall fra 2 til n.
 - Stryk ut alle multipler av 2 (bortsett fra 2).
 - Finn neste ikke-strøkede tall, stryk ut alle dets multipler.
 - Gjenta til alle tall er behandlet.
 
Eksempel: Finn primtall opp til 30:
- Start: 2, 3, 4, ..., 30
 - Stryk: 4, 6, 8, ..., 30 (multipler av 2)
 - Stryk: 9, 15, 21, ... (multipler av 3)
 - Stryk: 25 (multipler av 5)
 - Primtallene er: 2, 3, 5, 7, 11, 13, 17, 19, 23, 29
 
2.3 Primtallsfaktorisering
Alle heltall større enn 1 kan skrives som et produkt av primtall.
Eksempel: Faktorisering av 84: <math>84 = 2 \times 2 \times 3 \times 7</math>
---
Kapittel 3: Kongruensregning
3.1 Definisjon av kongruens
To tall a og b sies å være kongruente modulo n hvis n deler a - b: <math>a \equiv b \pmod{n}</math>
Eksempel: 17 og 5 er kongruente modulo 6 fordi 17 - 5 = 12 er delelig med 6.
3.2 Lineære kongruenser
En lineær kongruens er en ligning av formen: <math>ax \equiv b \pmod{n}</math> Løsningen finnes ved å finne inversen til a modulo n.
Eksempel: Finn x slik at <math>3x \equiv 2 \pmod{7}</math>.
- Finn inversen til 3 modulo 7: <math>3^{-1} = 5</math> (fordi <math>3 \times 5 \equiv 1 \pmod{7}</math>).
 - Multipliser begge sider med 5:
 
<math>x \equiv 10 \equiv 3 \pmod{7}</math>
---
Moduloregning
Moduloregning er en gren av tallteori som omhandler kongruenser. Det brukes ofte i kryptografi, datavitenskap og algebra.
Grunnleggende begreper
Definisjon
Gitt to heltall \( a \) og \( b \), og et positivt heltall \( n \), sier vi at \( a \) er kongruent med \( b \) modulo \( n \), skrevet som:
- <math> a \equiv b \pmod{n} </math>
 
hvis \( n \) deler differansen \( a - b \), det vil si at det finnes et heltall \( k \) slik at:
- <math> a - b = kn </math>
 
Eksempel
Et eksempel på moduloregning er:
- <math> 17 \equiv 5 \pmod{6} </math>
 
fordi \( 17 - 5 = 12 \), og \( 12 \) er delelig med \( 6 \).
Egenskaper
Moduloregning følger flere viktige regler:
- **Addisjon:** Hvis \( a \equiv b \pmod{n} \) og \( c \equiv d \pmod{n} \), så er også \( a + c \equiv b + d \pmod{n} \).
 - **Multiplikasjon:** Hvis \( a \equiv b \pmod{n} \), så er også \( ac \equiv bc \pmod{n} \) for alle heltall \( c \).
 - **Potensiering:** Hvis \( a \equiv b \pmod{n} \), så er også \( a^k \equiv b^k \pmod{n} \) for alle heltall \( k \).
 
Praktiske anvendelser
Moduloregning har mange anvendelser, inkludert:
- **Kryptografi** – Brukes i RSA-kryptering og andre krypteringsalgoritmer.
 - **Datavitenskap** – Brukes i hashing og sirkulære datastrukturer.
 - **Kalenderberegninger** – Bestemmelse av ukedager for en gitt dato.
 
Øvingsoppgaver
- Finn den minste ikke-negative resten når \( 29 \) deles på \( 7 \).
 - Bestem \( x \) slik at \( x \equiv 3 \pmod{5} \) og \( x \equiv 4 \pmod{7} \).
 - Beregn \( 2^{10} \mod 13 \).
 
Se også
Kapittel 4: Diophantiske ligninger
4.1 Lineære Diophantiske ligninger
En ligning av formen: <math>ax + by = c</math> har heltallsløsninger hvis og bare hvis GCD(a, b) deler c.
Eksempel: Finn heltallsløsninger til <math>6x + 9y = 15</math>.
- GCD(6,9) = 3, som deler 15, så løsninger finnes.
 - Ved Euklids algoritme finner vi x = 1, y = -1 som en spesiell løsning.
 
4.2 Pythagoreiske tripler
Et Pythagoreisk trippel er tre heltall (a, b, c) som oppfyller: <math>a^2 + b^2 = c^2</math> Eksempel: (3, 4, 5) fordi <math>3^2 + 4^2 = 9 + 16 = 25 = 5^2</math>.
---
Pythagoreiske Tripler
Pythagoreiske tripler er tre heltall \((a, b, c)\) som oppfyller Pythagoras’ teorem:
- <math> a^2 + b^2 = c^2 </math>
 
Disse tallene representerer sidene i en rettvinklet trekant hvor \( c \) er hypotenusen. Eksempler på slike tripler er \( (3,4,5) \), \( (5,12,13) \) og \( (7,24,25) \).
Generering av Pythagoreiske Tripler
En metode for å finne Pythagoreiske tripler er å bruke formlene:
- <math> a = m^2 - n^2 </math>
 - <math> b = 2mn </math>
 - <math> c = m^2 + n^2 </math>
 
hvor \( m \) og \( n \) er to hele tall slik at \( m > n > 0 \) og \( m \) og \( n \) er relativt primiske (ingen felles faktorer bortsett fra 1).
For eksempel, hvis \( m = 3 \) og \( n = 2 \):
- <math> a = 3^2 - 2^2 = 9 - 4 = 5 </math>
 - <math> b = 2(3)(2) = 12 </math>
 - <math> c = 3^2 + 2^2 = 9 + 4 = 13 </math>
 
Dermed får vi triplet \( (5,12,13) \).
Primitive og Ikke-Primitive Tripler
Et Pythagoreisk trippel kalles primitivt hvis \( a, b, c \) ikke har noen felles faktor større enn 1. For eksempel, \( (3,4,5) \) er primitivt, mens \( (6,8,10) \) ikke er det, fordi alle tallene kan deles med 2.
For å generere primitive tripler, må \( m \) og \( n \) være relativt primiske og ha ulik paritet (det vil si at den ene er oddetall og den andre er partall).
Anvendelser av Pythagoreiske Tripler
Pythagoreiske tripler har flere bruksområder:
- Geometri: Beregning av avstander og trekantkonfigurasjoner.
 - Arkitektur: Konstruksjon av rettvinklede strukturer.
 - Informatikk: Problemløsning i algoritmer, for eksempel i spillutvikling og grafikk.
 - Nummerteori: Utforskning av egenskaper ved hele tall.
 
Liste over Noen Pythagoreiske Tripler
Her er noen små Pythagoreiske tripler:
| \( a \) | \( b \) | \( c \) | 
|---|---|---|
| 3 | 4 | 5 | 
| 5 | 12 | 13 | 
| 7 | 24 | 25 | 
| 8 | 15 | 17 | 
| 9 | 40 | 41 | 
Oppgaver
- Finn ut om \( (10,24,26) \) er et Pythagoreisk trippel.
 - Bruk \( m = 4 \) og \( n = 1 \) til å generere et nytt Pythagoreisk trippel.
 - Finn tre ikke-primitive Pythagoreiske tripler.
 
Referanser
- Euklid, Elementer, Bok X.
 - Tallteori og geometri-leksjoner, Universitetet i Oslo.
 
Kapittel 5: Avanserte emner
5.1 Fermats lille teorem
Hvis p er et primtall og a er et heltall som ikke er delelig med p, da: <math>a^{p-1} \equiv 1 \pmod{p}</math> Eksempel: <math>2^6 \equiv 1 \pmod{7}</math> fordi 7 er et primtall.
5.2 Kinesiske restteoremet
Hvis vi har kongruenser: <math>x \equiv a_1 \pmod{n_1}</math> <math>x \equiv a_2 \pmod{n_2}</math> med n₁ og n₂ relativt primiske, finnes en unik løsning modulo <math>n_1 n_2</math>.
Eksempel: <math>x \equiv 2 \pmod{3}, \quad x \equiv 3 \pmod{5}</math> Løsning: x = 8 (mod 15).