R2 2011 vår LØSNING: Forskjell mellom sideversjoner
m Teksterstatting – «<tex>» til «<math>» |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(10 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{EksLenker|1= | |||
*[http://ndla.no/nb/node/99640?fag=98361 Løsning fra NDLA] | |||
*[http://www.matematikk.net/res/eksamen/R2/sensur/2011V_Vurderingsskjema_REA3024_Matematikk_R2_V2011.pdf Vurderingsskjema] | |||
*[http://www.matematikk.net/res/eksamen/R2/sensur/2011V_Sensorveiledning_REA3024_R2_V2011.pdf Sensorveiledning] | |||
*[http://www.matematikk.net/res/eksamen/R2/sensur/2011V_Forhåndssensur_REA3024_Matematikk_R2_V2011.pdf Forhåndssensur] | |||
*[http://www.ulven.biz/r2/eksamen/R2_V11_ls.pdf Alternativt løsningsforslag fra H-P Ulven] | |||
}} | |||
= Del 1 = | = Del 1 = | ||
Linje 6: | Linje 14: | ||
'''1)''' | '''1)''' $f(x)=2\sin(2x)\Rightarrow f'(x)=4\cos(2x)$ | ||
'''2)''' | '''2)''' $g(x)=x^2\cos(2x)\Rightarrow g'(x)=(x^2)'\cos(2x)+x^2(\cos(2x))'=2x\cos(2x)-2x^2\sin(2x)$ | ||
'''3)''' | '''3)''' $h(x)=\frac12 \sqrt{x^2-4x}\Rightarrow h'(x)=\frac12 \frac{x-2}{\sqrt{x^2-4x}}$ | ||
Linje 20: | Linje 28: | ||
'''1)''' Delvis integrasjon gir at | '''1)''' Delvis integrasjon gir at $\int xe^x\,dx=[xe^x]-\int e^x\,dx=(x-1)e^x+C$ | ||
'''2)''' | '''2)''' $\int\frac{5x+3}{x^2-9}\,dx=\int\frac{5x+3}{(x-3)(x+3)}\,dx$. Delbrøksoppspaltning gir at | ||
$\frac{1}{(x-3)(x+3)}=\frac16(\frac{1}{x-3}-\frac{1}{x+3})$, så $\int\frac{5x+3}{(x-3)(x+3)}\,dx=\int(5x+3)\frac16(\frac{1}{x-3}-\frac{1}{x+3})\,dx=\frac16 \left(\int \frac{5x+3}{x-3}\,dx-\int \frac{5x+3}{x+3}\,dx\right )$ | |||
$\int \frac{5x+3}{x-3}\,dx=\int \frac{5(x-3)+18}{x-3}\,dx=5\int dx+18\int \frac{1}{x-3}\,dx=5x+18\ln(|x-3|)+C_1$ og | |||
$\int \frac{5x+3}{x+3}\,dx=\int \frac{5(x+3)-12}{x+3}\,dx=5\int dx-12\int \frac{1}{x+3}\,dx=5x-12\ln(|x+3|)+C_2$, så | |||
$\frac16 \left(\int \frac{5x+3}{x-3}\,dx-\int \frac{5x+3}{x+3}\,dx\right ) =3\ln(|x-3|)+2\ln(|x+3|)+C$ | |||
Linje 41: | Linje 49: | ||
Sirkelen på figuren er beskrevet ved ligningen | Sirkelen på figuren er beskrevet ved ligningen $x^2+y^2=1$, så høyden opp til halvsirkelen i øvre halvplan som funksjon av $x$, er $y(x)=\sqrt{1-x^2}$. Arealet av halvsirkelen i øvre halvplan er derfor $\int_{-1}^1 y(x)\,dx=\int_{-1}^1\sqrt{1-x^2}\,dx=\frac12\pi (1)^2=\frac12 \pi$ | ||
Linje 50: | Linje 58: | ||
'''1)''' | '''1)''' | ||
Dersom én av vektorene har lengde | Dersom én av vektorene har lengde $0$ vil prikkproduktet være $0$. Anta videre at begge vektorene har lengde ulik $0$. Siden prikkproduktet er $0$, må vektorene $\vec{a}$ og $\vec{b}$ stå normalt på hverandre. | ||
'''2)''' | '''2)''' | ||
Dersom én av vektorene har lengde | Dersom én av vektorene har lengde $0$ vil kryssproduktet være $0$. Anta videre at begge vektorene har lengde ulik $0$. Siden kryssproduktet er $0$, må vektorene $\vec{a}$ og $\vec{b}$ ligge parallelt. | ||
Linje 62: | Linje 70: | ||
Beregner først vektorene | Beregner først vektorene $\vec{AB}=(2-1,-1-1,3-(-1))=(1,-2,4)$ og $\vec{AC}=(3-1,2-1,2-(-1))=(2,1,3)$. Kryssproduktet $\vec{AB}\times \vec{AC}=(-2\cdot 3-(1\cdot 4), -(1\cdot 3-2\cdot 4), 1\cdot 1-2\cdot (-2))=(-10,5,5)$. For å vise at $\vec{AB}\times \vec{AC}$ står vinkelrett på både $\vec{AB}$ og $\vec{AC}$, beregner vi $(\vec{AB}\times \vec{AC})\cdot \vec{AB}$ og $(\vec{AB}\times \vec{AC})\cdot \vec{AC}$ og viser at disse er $0$: | ||
$(\vec{AB}\times \vec{AC})\cdot \vec{AB}=(-10,5,5)\cdot (1,-2,4)=-10-10+20=0$ og | |||
$(\vec{AB}\times \vec{AC})\cdot \vec{AC}=(-10,5,5)\cdot (2,1,3)=-20+5+15=0$. | |||
Linje 76: | Linje 84: | ||
'''Induksjonssteg 1''': | '''Induksjonssteg 1''': $1=\frac{4^1-1}{3}$, så formelen er riktig for $n=1$ | ||
'''Induksjonssteg 2''': Anta at formelen er riktig for | '''Induksjonssteg 2''': Anta at formelen er riktig for $n=k$, så $1+4+16+...+4^{k-1}=\frac{4^k-1}{3}$. Da er $1+4+16+...+4^{k-1}+4^k=\frac{4^k-1}{3}+4^k=\frac{4^k-1+3\cdot 4^k}{3}=\frac{(1+3)4^k-1}{3}=\frac{4^{k+1}-1}{3}$, så formelen er riktig for $n=k+1$, og vi er ferdige. | ||
== Oppgave 2 == | == Oppgave 2 == | ||
Linje 87: | Linje 95: | ||
Vi multipliserer den førsteordens differensialligningen | Vi multipliserer den førsteordens differensialligningen $y'-2y=5$ med integrerende faktor $e^{\int -2\,dx}\,\,=e^{-2x}$, og får | ||
$e^{-2x}y'-2e^{-2x}y=5e^{-2x}$. Venstresiden kan nå omskrives: | |||
$(e^{-2x}y)'=5e^{-2x}$ | |||
Vi integrerer ligningen med hensyn på | Vi integrerer ligningen med hensyn på $x$: | ||
$\int (e^{-2x}y)'\,dx=\int 5e^{-2x}\,dx\ e^{-2x}y=-\frac{5}{2}e^{-2x}+C$, og løser for $y$: | |||
$y=-\frac{5}{2}+Ce^{2x}$. Løsningen verfiseres ved innsetting i den opprinnelige diff.ligningen: | |||
$y'=2Ce^{2x}$, så $y'-2y=2Ce^{2x}-2(-\frac{5}{2}+Ce^{2x})=5$. | |||
Linje 108: | Linje 116: | ||
'''1)''' | '''1)''' $y(0)=-\frac{5}{2}+C=2$, så $C=2+\frac{5}{2}=\frac{9}{2}$ | ||
'''2)''' Setter inn | '''2)''' Setter inn $y=\frac{49}{2}$ i løsningen, og løser for $x$: | ||
$\frac{49}{2}=-\frac{5}{2}+\frac{9}{2}e^{2x}\ \frac{54}{9}=6=e^{2x}\ \ln(6)=2x \ x=\frac{\ln(6)}{2}\approx \frac{1.8}{2}=0.9$ | |||
Linje 122: | Linje 130: | ||
Tangenten i | Tangenten i $(0,2)$ har ligning $y=ax+b$, der $a=(-\frac{5}{2}+\frac{9}{2}e^{2x})'(0)=\frac{18}{2}=9$. I tillegg må punktet $(0,2)$ ligge på tangentlinja, så $2=a\cdot 0 +b$. Ligningen til tangenten er derfor $y=9x+2$. | ||
=Del 2= | =Del 2= | ||
Linje 136: | Linje 143: | ||
Finner toppunktet ved derivasjon av funksjonen | Finner toppunktet ved derivasjon av funksjonen $f(x)=2\sqrt{x}e^{-\frac{x}{3}}$: $f'(x)=\frac{(3-2x)e^{-\frac{x}{3}}}{3\sqrt{x}}$. Den deriverte er $0$ når $3-2x=0$, så toppunktet er i $x=\frac{3}{2}$. Diameteren til skaftet er størst i toppunktet til grafen til $f(x)$. Størst mulig diameter er derfor $2\cdot f(\frac32 )=4\sqrt{\frac32}e^{-\frac{1}{2}}\approx 2.97$. | ||
Linje 144: | Linje 151: | ||
Volumet er gitt ved | Volumet er gitt ved $\int_0^4 \pi f(x)^2\,dx=4\pi\int_0^4 xe^{-\frac{2}{3}x}\,dx$. La $u=-\frac{2}{3}x$. Integralet blir $9\pi\int ue^u\,du$. Vi bruker resultatet fra oppgave 1b),1): $9\pi\int ue^u\,du=9\pi [(u-1)e^u]=9\pi[(-\frac{2}{3}x-1)e^{-\frac{2}{3}x}]_0^4=9\pi ((-\frac{8}{3}-1)e^{-\frac{8}{3}}+1)=9\pi (-\frac{11}{3}e^{-\frac{8}{3}}+1)$ | ||
Linje 153: | Linje 160: | ||
'''1)''' La | '''1)''' La $A_0=A$ og $B_0=B$. Generelt kan vi skrive arealet av trapeset $A_nB_nB_{n+1}A_{n+1}$ som $(A_nB_n+A_{n+1}B_{n+1})\frac{B_nB_{n+1}}{2}$, der $A_0B_0=8$, $B_0B_1=8$, $B_nB_{n+1}=\frac{16}{2^{n+1}}$, $\frac{A_nB_n}{B_nB_{n+1}}=\frac{8}{8}=1$ (ved formlikhet av trapesene). Altså er $A_nB_n=B_nB_{n+1}=\frac{16}{2^{n+1}}$ og arealet av trapeset $A_nB_nB_{n+1}A_{n+1}$ blir $(A_nB_n+A_{n+1}B_{n+1})\frac{B_nB_{n+1}}{2}=(\frac{16}{2^{n+1}}+\frac{16}{2^{n+2}})\frac{16}{2^{n+2}}=\frac{3\cdot16^2}{2^{2n+4}}=3\cdot 2^{4-2n}$. Summen av arealene til trapesene blir derfor | ||
$\sum_{n=0}^\infty 3\cdot 2^{4-2n}=48+12+3+...$ | |||
'''2)''' Fra forrige deloppgave ser vi at summen av arealene er en geometrisk rekke | '''2)''' Fra forrige deloppgave ser vi at summen av arealene er en geometrisk rekke | ||
$\sum_{n=0}^\infty 3\cdot 2^{4-2n}=48\sum_{n=0}^\infty (\frac{1}{4})^n$ | |||
Rekken konvergerer siden | Rekken konvergerer siden $|\frac14| <1$ | ||
Linje 170: | Linje 177: | ||
Geometrisk ser vi at summen av arealene må konvergere mot arealet av | Geometrisk ser vi at summen av arealene må konvergere mot arealet av $\triangle ABC$, som er $\frac{8\cdot 16}{2}=64$ | ||
Summeformelen for en geometrisk rekke | Summeformelen for en geometrisk rekke $\sum_{k=0}^{n-1}ar^k=a\frac{1-r^n}{1-r}$ gir at | ||
$\lim_{n\to\infty} \sum_{k=0}^{n-1} 48 (\frac{1}{4})^k=48\lim_{n\to\infty}\frac{1-\frac{1}{4}^n}{\frac34}=48\cdot \frac{4}{3}=64$. | |||
Linje 185: | Linje 192: | ||
I | I $xy$-planet er $z=0$, så vi må ha at $0=4+2t$. Altså er $t=-2$ i punkt $A$. I $xz$-planet er $y=0$, så vi må ha at $0=3+t$. Altså er $t=-3$ i punkt $B$. Koordinatene til $A$ og $B$ er derfor gitt ved $A(5+2\cdot 2, 3-2,0)=A(9,1,0)$ og $B(5-2\cdot (-3),0,4+2\cdot (-3))=B(11,0,-2)$. Avstanden mellom $A$ og $B$ er derfor $|(11-9,0-1,-2-0)|=|(2,-1,-2)|=\sqrt{2^2+1^2+2^2}=\sqrt{9}=3$ | ||
Linje 193: | Linje 200: | ||
Vi kan skrive linja | Vi kan skrive linja $l$ på formen $(x,y,z)=(5-2t,3+t,4+2t)=(5,3,4)+t(-2,1,2)$. Det betyr at vektoren $(-2,1,2)$ angir retningen til linja $l$. På samme måte kan linja $m$ skrives som $(x,y,z)=(s,1-s,1+s)=(0,1,1)+s(1,-1,1)$, der vektoren $(1,-1,1)$ angir retningen. Linjene er parallelle hvis og bare hvis det fins en konstant $k$ slik at $(-2,1,2)=k(1,-1,1)$. Utfra ligningen ser vi at det ikke fins en slik $k$, altså er linjene ikke parallelle. | ||
Linje 202: | Linje 209: | ||
Et tilfeldig punkt P på l er angitt ved koordinatet | Et tilfeldig punkt P på l er angitt ved koordinatet $(x,y,z)=(5-2t,3+t,4+2t)$, og et punkt $Q$ på $m$ er gitt ved $(x,y,z)=(s,1-s,1+s)$. $\vec{PQ}=(s,1-s,1+s)-(5-2t,3+t,4+2t)=(s+2t-5,-s-t-2,s-2t-3)$ | ||
Linje 211: | Linje 218: | ||
For at | For at $\vec{PQ}$ skal stå vinkelrett på linjene $m$ og $l$, må $(s+2t-5,-s-t-2,s-2t-3)\cdot (-2,1,2)=0=(s+2t-5,-s-t-2,s-2t-3)\cdot (1,-1,1)$. Vi får dermed ligningene $-2s-4t+10-s-t-2+2s-4t-6=-s-9t+2=0$ og $s+2t-5+s+t+2+s-2t-3=3s+t-6=0$. Altså er $3s+t-6-3s-27t+6=-26t=0$, så vi må ha at $t=0$. Da er $s=2$. Vi får da punktene $P(5,3,4)$ og $Q(2,-1,3)$ | ||
Linje 220: | Linje 227: | ||
$|\vec{PQ}|=|(2,-1,3)-(5,3,4)|=|(-3,-4,-1)|=\sqrt{3^2+4^2+1^2}=\sqrt{9+16+1}=\sqrt{26}$ | |||
Linje 232: | Linje 239: | ||
[[Bilde:Screen_shot_2012-01-02_at_21.09.23.png|500px|]] | [[Bilde:Screen_shot_2012-01-02_at_21.09.23.png|500px|]] | ||
Avleser fra figuren at amplituden er | Avleser fra figuren at amplituden er $\approx 7$, og perioden $24$. | ||
Linje 241: | Linje 248: | ||
Den deriverte av | Den deriverte av $f(x)$ er $f'(x)=-\frac{5}{12}\pi\left ( \cos(\frac{\pi}{12}x)-\sin(\frac{\pi}{12}x)\right ) | ||
$, og har nullpunkt i $x=3$ og $x=15$. Den deriverte er positiv når $3<x<15$, så funksjonen $f(x)$ har toppunkt i $x=15$ og bunnpunkt i $x=3$. | |||
=== c) === | === c) === | ||
Linje 250: | Linje 255: | ||
Vi ser at | Vi ser at $g(x)=22+f(x)$. Funksjonene $f(x)$ og $g(x)$ må derfor ha topp- og bunnpunkter i samme (korresponderende) $x$-verdier. | ||
Laveste temperatur inntreffer for | Laveste temperatur inntreffer for $x=3$. Da er temperaturen $g(3)=22-5\sin(\frac{3\pi}{12})-5\cos(\frac{3\pi}{12})=22-5\sqrt{2}\approx 14.93$ grader Celsius. Høyeste temperatur inntreffer for $x=15$. Da er temperaturen $g(15)=22-5\sin(\frac{15\pi}{12})-5\cos(\frac{15\pi}{12})=22+5\sqrt{2}\approx 29.07$ grader Celsius. | ||
Linje 270: | Linje 275: | ||
'''1)''' La | '''1)''' La $f(x)=5x^2e^{-x}$. Produktregelen gir at $f'(x)=(5x^2)'e^{-x}+5x^2(e^{-x})'=10xe^{-x}-5x^2e^{-x}=5(2x-x^2)e^{-x}$. (Vi har i tillegg brukt kjerneregelen, og derivasjonsreglene $(e^x)'=e^x$ og $(x^n)'=nx^{n-1}$). | ||
'''2)''' Eksponentialfunksjonen er alltid positiv, så det er tilstrekkelig å betrakte nullpunktene til | |||
=== c) === | === c) === | ||
Linje 281: | Linje 284: | ||
$ \begin{align*} (-5x^2e^{-x}-10xe^{-x}-10e^{-x}+C) ^{\prime} &= (-5x^2e^{-x})^{\prime}-(10xe^{-x})^{\prime}-(10e^{-x})^{\prime}+C^{\prime} \ &= -10xe^{-x}+5x^2e^{-x}-10e^{-x}+10xe^{-x}+10e^{-x}+0 \ &=5x^2e^{-x} \ &= f(x)\end{align*} $ | |||
=== d) === | === d) === | ||
Linje 287: | Linje 290: | ||
$\lim_{a\to\infty}\int_0^af(x)\,dx=\lim_{a\to\infty}[-5x^2e^{-x}-10xe^{-x}-10e^{-x}]_0^a=\lim_{a\to\infty}-5a^2e^{-a}-10ae^{-a}-10e^{-a}+10$ | |||
Fra det som er oppgitt i oppgaven vil de tre første leddene gå mot | Fra det som er oppgitt i oppgaven vil de tre første leddene gå mot $0$, så det eneste som gjenstår er det siste leddet, altså er $\lim_{a\to\infty}\int_0^af(x)\,dx=10$ |
Siste sideversjon per 24. mai 2015 kl. 08:53
Del 1
Oppgave 1
a)
1)
2)
3)
b)
1) Delvis integrasjon gir at
2)
c)
Sirkelen på figuren er beskrevet ved ligningen
d)
1)
Dersom én av vektorene har lengde
2)
Dersom én av vektorene har lengde
e)
Beregner først vektorene
f)
Induksjonssteg 1:
Induksjonssteg 2: Anta at formelen er riktig for
Oppgave 2
a)
Vi multipliserer den førsteordens differensialligningen
Vi integrerer ligningen med hensyn på
b)
1)
2) Setter inn
c)
Tangenten i
Del 2
Oppgave 3
a)
Finner toppunktet ved derivasjon av funksjonen
b)
Volumet er gitt ved
Oppgave 4
a)
1) La
2) Fra forrige deloppgave ser vi at summen av arealene er en geometrisk rekke
Rekken konvergerer siden
b)
Geometrisk ser vi at summen av arealene må konvergere mot arealet av
Summeformelen for en geometrisk rekke
Oppgave 5
a)
I
b)
Vi kan skrive linja
c)
Et tilfeldig punkt P på l er angitt ved koordinatet
d)
For at
e)
Oppgave 6
a)
Avleser fra figuren at amplituden er
b)
Den deriverte av
c)
Vi ser at
Oppgave 7
a)
b)
1) La
2) Eksponentialfunksjonen er alltid positiv, så det er tilstrekkelig å betrakte nullpunktene til
c)
d)
Fra det som er oppgitt i oppgaven vil de tre første leddene gå mot