R2 2012 vår LØSNING: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Matematikk.net
Hopp til: navigasjon, søk
Plutarco (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
 
(6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{EksLenker|1= 
*[http://www.matematikk.net/res/eksamen/R2/sensur/2012V_Vurderingsskjema_REA3024_Matematikk_R2_V12.pdf Vurderingsskjema]
*[http://www.matematikk.net/res/eksamen/R2/sensur/2012V_Sensorveiledning_REA3024_Matematikk_R2_V12.pdf Sensorveiledning]
*[http://www.ulven.biz/r2/eksamen/R2_V12_ls.pdf Alternativt løsningsforslag fra H-P Ulven]
}}
= Del 1 =
= Del 1 =


Linje 15: Linje 20:




''' 3) ''' $k(x) = 5\cos(\frac{\pi}{12}x-2)+7 \ k'(x) = - \frac{5\pi}{12} \sin(\frac{\pi}{13}x-2)$
''' 3) ''' $k(x) = 5\cos(\frac{\pi}{12}x-2)+7 \ k'(x) = - \frac{5\pi}{12} \sin(\frac{\pi}{12}x-2)$
 
 


=== b) ===
=== b) ===
Linje 69: Linje 72:
=== b) ===
=== b) ===


Ekstremalpunkter er gitt ved å nullstille den deriverte, altså løse f(x)=(x+1)ex=0. Siden eksponentialfunksjonen aldri er 0, må x+1=0, som gir bunnpunkt i x=1 siden den dobbeltderiverte er positiv i x=1. I bunnpunktet er $f(-1)=0.Vendepunkterfinnervifranullpunktenetilf^{\prime\prime}(x),altsåmåviløse(x+2)e^x=0,somharløsningx=-2.Koordinatettilvendepunktetblirderfor(-2,f(-2))=(-2,-e^{-2})$.
Ekstremalpunkter er gitt ved å nullstille den deriverte, altså løse f(x)=(x+1)ex=0. Siden eksponentialfunksjonen aldri er 0, må x+1=0, som gir bunnpunkt i x=1 siden den dobbeltderiverte er positiv i x=1.Koordinatet til vendepunktet blir  $(-1, f(-1)) =(-1, -e^{-1}).Vendepunkterfinnervifranullpunktenetilf^{\prime\prime}(x),altsåmåviløse(x+2)e^x=0,somharløsningx=-2.Koordinatettilvendepunktetblirderfor(-2,f(-2))=(-2,-2 e^{-2})$.


=== c) ===
=== c) ===
Linje 120: Linje 123:
=== b) ===
=== b) ===


 
\begin{align*}
<math> f(x) = \tan \alpha = \tan (u - v) = \frac{\tan u - \tan v}{1 + \tan u \cdot \tan v} \ = \frac{ \frac 4x - \frac 1x}{1 + \frac 4x \cdot \frac 1x} = \frac{4x-x}{x^2 + 4} = \frac{3x}{x^2 +4}</math>
f(x) & = \tan \alpha \
&= \tan (u - v) \
&= \frac{\tan u - \tan v}{1 + \tan u \cdot \tan v} \  
&= \frac{ \frac 4x - \frac 1x}{1 + \frac 4x \cdot \frac 1x} \
&= \frac{4x-x}{x^2 + 4} \
&= \frac{3x}{x^2 +4}
\end{align*}


=== c) ===
=== c) ===

Siste sideversjon per 24. mai 2015 kl. 08:50


Del 1

Oppgave 1

a)

1) f(x)=3sin2xu=2x,u=2f(x)=23cos2xf(x)=6cos2x


2) g(x)=x2sinxu=x2,v=sinxg(x)=2xsinx+x2cosx=x(2sinx+xcosx)


3) k(x)=5cos(π12x2)+7k(x)=5π12sin(π12x2)

b)

xe2xdx=12xe2x12e2xdx=12xe2x14e2x+C=14e2x(2x1)+C


c)

372xx24dx2xx2+4=Ax2+Bx22x=A(x+2)+B(x2)x=2A=1x=2B=1372xx24dx=371x2dx+371x+2dx=[ln|x2|]37+[ln|x+2|]37=ln5ln1+ln9ln5=ln32=2ln3

d)

y2y=3ye2x2ye2x=3e2x(ye2x)=3e2xye2x=32e2x+Cy=32+Ce2xy(0)=88=32+CC=192y=32+192e2x

e)

1+ex+e2x+....x>0


1) k=ex1=e2xex=ex

1<ex<1 Dvs: rekken konvergerer.


2) S=a11k=11ex=exex1


Oppgave 2

a)

ab=[3,1,2][6,4,2]=3614+22=184+4=18

b)

a×b=[28,(612),12+6]=[10,6,18]

c)

ab=[3,1,2][6,4,2]=[3,5,0]. Så (ab)a=[3,5,0][3,1,2]=9+5=4

Oppgave 3

f(x)=xex

a)

f(x)=ex+xex=(x+1)exf´´(x)=ex+(x+1)ex=(x+2)ex

b)

Ekstremalpunkter er gitt ved å nullstille den deriverte, altså løse f(x)=(x+1)ex=0. Siden eksponentialfunksjonen aldri er 0, må x+1=0, som gir bunnpunkt i x=1 siden den dobbeltderiverte er positiv i x=1.Koordinatet til vendepunktet blir (1,f(1))=(1,e1). Vendepunkter finner vi fra nullpunktene til f(x), altså må vi løse (x+2)ex=0, som har løsning x=2. Koordinatet til vendepunktet blir derfor (2,f(2))=(2,2e2).

c)

f(n)(x)=(x+n)exn=1:f(x)=ex+xex=(1+x)ex

Formelen stemmer for n=1.

Setter n=k og undersøker om formelen stemmer for k+1:

f(k+1)=((x+k)ex)=(x+k)ex+(x+k)(ex)=(x+k+1)ex

Man slutter av dette at formelen gjelder for alle naturlige tall.

Del 2

Oppgave 4

a)

25.mars svarer til dag 85 etter nyttår. Altså er t=85. Vi har at f(85)=194cos(π85180)18,65. Altså begynner det å mørkne ca. kl. 18:39 på kvelden den 25. mars, ifølge modellen.

b)


Grafisk ser vi at likevektslinjen er 19. Den største verdien f(t) kan ha er 23, så amplituden blir 2319=4. Amplituden kan også finnes direkte fra funksjonsuttrykket som absoluttverdien til faktoren foran cos. Perioden er 360=1230. Det gjennomsnittlige tidspunkt når lyset slåes på, gjennom hele året, er kl. 19:00.

c)

Dette kan leses direkte fra grafen. Vi ser fra grafen over at det er to løsninger. Disse kan regnes ut, slik: f(t)=18194cos(πt180)=18t=76t=256 Lyset slåes på kl. 18:00 16. mars og 16. september.

d)

Dagslyset varer lengst i toppunktet til f(t). Det svarer til at cos(π180t)=1, altså når π180t=π. Da er t=180, så dagslyset varer lengt midt i året, 30.juni.

Oppgave 5

a)

tan(uv)=sin(uv)cos(uv)=sinucosvcosusinvcosucosv+sinusinv=sinucosvcosucosvcosusinvcosucosvcosucosvcosucosv+sinusinvcosucosv=tanutanv1+tanutanv

b)

f(x)=tanα=tan(uv)=tanutanv1+tanutanv=4x1x1+4x1x=4xxx2+4=3xx2+4

c)

f(x)=3(x2+4)3x2x(x2+4)2=123x2(x2+4)2f(x)=0123x2=0x=2f(2)=34

d)

Største synsvinkel:

34=tanαα=36,9

Oppgave 6

a)

v0=25m/syfartyakslerasjony=ky2Bestemmerk:12=k252k=0.02dydx=0,02y2y2dy=0,02dxy1=0,02x+cy=10,02x+c

b)

Ved tiden x=0:

y=1C25=1Cc=0.04

Farten til båten ved x=3:

y(3)=10.06+0.04=10m/s

c)

Båten har forflyttet seg ca. 46 meter på 3 sekunder.

Oppgave 7

a)

Teller vi opp antall kvadrater får vi 1+2+3+4+5=15. Hvert kvadrat har areal 152, så arealet av figuren er 1525=35.

b)

I hver søyle er det k antall kvadrater og hvert kvadrat har et areal 1n2, så arealet av hele figuren blir k=1nk(1n)2=1n2k=!nk=1n2n(1+n)2=1+n2n


En alternativ metode er å betrakte problemet geometrisk. Vi ser at arealet av figuren er halvparten av arealet til et kvadrat med sidelengder 1 pluss halvparten av n kvadrater med sidelengder 1n, altså er arealet av figuren 12+12nn2=1+n2n


Setter vi inn n=5 i summeformelen får vi 610=35, som stemmer med utregningen i første deloppgave.

c)

limnSn=limn1+n2n=limn1n+12=12.

Geometrisk ser vi at når n vokser, så blir arealet av figuren tilnærmet halvparten av arealet av et kvadrat med sider 1, altså 12.

Oppgave 8

a)

Punktene A(0,0,4), B(2,0,0) og C(1,1,4) definerer et plan i R3. Vi starter med å beregne vektoren mellom punkt A og B, som blir BA=[2,0,4]. Vektoren mellom punkt A og C blir CA=[1,1,0]. Da har planet β normalvektor N parallell med kryssproduktet mellom de to vektorene:

N=[2,0,4]×[1,1,0]=[4,4,2]

β er dermed gitt som alle punkter (x,y,z) slik at

([x,y,z]A)N=0([x,y,z][0,0,4])[4,4,2]=0[x,y,z4][4,4,2]=04x4y+2z8=02x2y+z4=0

Siden planene α og β har parallelle normalvektorer, er planene parallelle.

b)

Normalisert normalvektor for planene er 122+22+1[2,2,1]=13[2,2,1].Vi vet at punktet (0,0,4) ligger i planet β. Fra ligningen for planet α ser vi at punktet (0,0,2) ligger i α. Vi beregner nå vektoren mellom disse to punktene: [0,0,4][0,0,2]=[0,0,6]. Vektoren [0,0,6] er altså en vektor mellom to punkter fra de to planene. Projiserer vi denne vektoren ned på enhetsnormalvektoren 13[2,2,1] og tar absoluttverdien får vi avstanden mellom planene:

|[0,0,6]13[2,2,1]|=|2|=2

Avstanden mellom planene α og β er derfor 2.

c)

Vi vet at normalvektoren til planene er parallell med linja I. Altså er I parametrisert med parameter t ved at r(t)=P+t[2,2,1]=[5,1,4]+[2t,2t,t]=[5+2t,12t,4+t].

d)

D ligger i planet α, så vi må finne en t slik at (5+2t,12t,4+t) tilfredsstiller ligningen for planet α: 2x2y+z+2=0. Setter vi inn koordinatene i ligningen får vi at

2(5+2t)2(12t)+4+t+2=010+4t+2+4t+4+t+2=09t+18=0t=2

Da blir D(54,1+4,42)=D(1,3,2). Fremgangsmåten for å finne E blir likedan. Vi må finne en t slik at (5+2t,12t,4+t) tilfredsstiller ligningen for planet β: 2x2y+z4=0:

2(5+2t)2(12t)+4+t4=010+4t+2+4t+4+t4=09t+12=0t=43

Vi får altså at E(5243,1+243,443)=E(73,53,83).

e)

Kula har radius 1, og senter i (x0,y0,z0)=D+E2=(53,73,73). Ligningen for kula er (x53)2+(y73)2+(z73)2=1.