Forskjell mellom versjoner av «Potenser og røtter»
m (Teksterstatting – «<tex>» til «<math>») |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
En potens av et tall er til multiplikasjon hva multiplikasjon er til addisjon. Definisjonen av og notasjonen for potenser er | En potens av et tall er til multiplikasjon hva multiplikasjon er til addisjon. Definisjonen av og notasjonen for potenser er | ||
− | < | + | <math>\underbrace{a\cdot a \cdot...\cdot a}_{b\text{ faktorer}}=a^b \qquad \qquad </tex> (1) |
− | I dette uttrykket kalles < | + | I dette uttrykket kalles <math>a^b</tex> en potens av <math>a</tex>, mens <math>b</tex> kalles eksponenten til <math>a</tex>. |
Hvis vi har et produkt av to potenser av samme tall, ser vi at | Hvis vi har et produkt av to potenser av samme tall, ser vi at | ||
− | < | + | <math>a^b\cdot a^c=a^{b+c} \qquad \qquad </tex> (2) |
Med andre ord kan et problem om multiplikasjon omformes til et problem om addisjon. Som følge av (2) har vi dermed også at | Med andre ord kan et problem om multiplikasjon omformes til et problem om addisjon. Som følge av (2) har vi dermed også at | ||
− | < | + | <math>\left(a^b\right)^c=a^{b\cdot c} \qquad \qquad </tex> (3) |
Hvis vi tar (2) som en del av definisjonen av potenser, følger det øyeblikkelig at | Hvis vi tar (2) som en del av definisjonen av potenser, følger det øyeblikkelig at | ||
− | < | + | <math>a^0=1 \qquad \qquad </tex> (4) |
samt at | samt at | ||
− | < | + | <math>a^{-1}=\frac{1}{a} \qquad \qquad </tex> (5) |
− | for alle < | + | for alle <math>a\neq 0</tex>. I tillegg blir det naturlig å identifisere |
− | < | + | <math>a^{\frac{b}{c}}=\sqrt[c]{a^b} \qquad \qquad </tex> (6) |
---- | ---- | ||
[[kategori:lex]][[kategori:1T]] | [[kategori:lex]][[kategori:1T]] |
Revisjonen fra 5. feb. 2013 kl. 20:57
En potens av et tall er til multiplikasjon hva multiplikasjon er til addisjon. Definisjonen av og notasjonen for potenser er
<math>\underbrace{a\cdot a \cdot...\cdot a}_{b\text{ faktorer}}=a^b \qquad \qquad </tex> (1)
I dette uttrykket kalles <math>a^b</tex> en potens av <math>a</tex>, mens <math>b</tex> kalles eksponenten til <math>a</tex>.
Hvis vi har et produkt av to potenser av samme tall, ser vi at
<math>a^b\cdot a^c=a^{b+c} \qquad \qquad </tex> (2)
Med andre ord kan et problem om multiplikasjon omformes til et problem om addisjon. Som følge av (2) har vi dermed også at
<math>\left(a^b\right)^c=a^{b\cdot c} \qquad \qquad </tex> (3)
Hvis vi tar (2) som en del av definisjonen av potenser, følger det øyeblikkelig at
<math>a^0=1 \qquad \qquad </tex> (4)
samt at
<math>a^{-1}=\frac{1}{a} \qquad \qquad </tex> (5)
for alle <math>a\neq 0</tex>. I tillegg blir det naturlig å identifisere
<math>a^{\frac{b}{c}}=\sqrt[c]{a^b} \qquad \qquad </tex> (6)