R2 2010 vår LØSNING: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Matematikk.net
Hopp til: navigasjon, søk
Plutarco (diskusjon | bidrag)
Plutarco (diskusjon | bidrag)
Linje 97: Linje 97:
=== a) ===
=== a) ===


Karakteristisk ligning er <math>\lambda^2+\frac25\lambda+\frac{26}{25}=(\lambda+\frac15-i)(\lambda+\frac15+i)=0</math>. Generell løsning på differensialligninga blir derfor <math>y(x)=Ae^{(-\frac15-i)x}+Be^{(-\frac15+i)x}
Karakteristisk ligning er $\lambda^2+\frac25\lambda+\frac{26}{25}=(\lambda+\frac15-i)(\lambda+\frac15+i)=0$. Generell løsning på differensialligninga blir derfor $y(x)=Ae^{(-\frac15-i)x}+Be^{(-\frac15+i)x}
</math>. Eulers formel gir at <math>e^{-ix}=\cos(x)-i\sin(x)</math> og <math>e^{ix}=\cos(x)+i\sin(x)</math>, så <math>y(x)=Ae^{(-\frac15-i)x}+Be^{(-\frac15+i)x}=Ae^{-\frac15x}(\cos(x)-i\sin(x))+Be^{-\frac15 x}(\cos(x)+i\sin(x))=e^{-0.2x}(C\sin(x)+D\cos(x))</math>
$. Eulers formel gir at $e^{-ix}=\cos x -i\sin x $ og $e^{ix}=\cos x +i\sin x $, så $y(x)=Ae^{(-\frac15-i)x}+Be^{(-\frac15+i)x}=Ae^{-\frac15x}(\cos x -i\sin x )+Be^{-\frac15 x}(\cos x +i\sin x )=e^{-0.2x}(C\sin x +D\cos x )$.




=== b) ===
=== b) ===


<math>y(0)=5=C\sin(0)+D\cos(0)=D</math> og <math>y(\frac{3\pi}{4})=0=e^{-0.2\cdot \frac{3\pi}{4}}(C\sin(\frac{3\pi}{4})+5\cos(\frac{3\pi}{4}))</math>. Eksponentialfunksjonen er positiv, så <math>C\sin(\frac{3\pi}{4})+5\cos(\frac{3\pi}{4})= C\frac{\sqrt{2}}{2}-5\frac{\sqrt{2}}{2}=0</math>. Altså er <math>C=5</math>, og <math>y(x)=e^{-0.2x}(C\sin(x)+D\cos(x))=5e^{-0.2x}(\sin(x)+\cos(x))</math>
$y(0)=5=C\sin 0 +D\cos 0 =D$ og $y(\frac{3\pi}{4})=0=e^{-0.2\cdot \frac{3\pi}{4}}(C\sin(\frac{3\pi}{4})+5\cos(\frac{3\pi}{4}))$. Eksponentialfunksjonen er positiv, så $C\sin(\frac{3\pi}{4})+5\cos(\frac{3\pi}{4})= C\frac{\sqrt{2}}{2}-5\frac{\sqrt{2}}{2}=0$. Altså er $C=5$, og $y(x)=e^{-0.2x}(C\sin x +D\cos x )=5e^{-0.2x}(\sin x +\cos x)$.
 
 


== Oppgave 4 ==
== Oppgave 4 ==

Sideversjonen fra 22. apr. 2013 kl. 02:22

Del 1

Oppgave 1

a)

f(x)=x2cos(3x)f(x)=(x2)cos(3x)+x2(cos(3x))=2xcos(3x)3x2sin(3x)

b)

1) Delvis integrasjon gir at 5xe2xdx=5xe2xdx=5[12xe2x]52e2xdx=54(2x1)e2x+C


2) La u=x21du=2xdx, og 6xx21dx=3udu=3ln|u|+C=3ln(|x21|)+C


c)

Vi multipliserer med integrerende faktor e2dx=e2x og får at ye2x2e2xy=3e2x. Omskrivning av venstresida gir at (ye2x)=3e2x. Integrasjon gir at (ye2x)dx=ye2x=3e2xdx=32e2x+C. Multiplikasjon med e2x gir at y=32+Ce2x. Startbetingelsen gir at y(0)=2=C32, så C=2+32=72, og løsningen på startverdiproblemet blir y=72e2x32

d)

1) 12(cos(uv)+cos(u+v))=12(cosucosv+sinusinv+cosucosvsinusinv)=cosucosv


2) (cosx)2=cosxcosx=12(cos(xx)+cos(x+x))=12(1+cos(2x)). Videre er (cosx)2dx=12(1+cos(2x))dx=121dx+12cos(2x)dx=12x+14sin(2x)+C

e)

1) 32f(x)dx=32g(x)dx=g(2)g(3)=286=22


2) <math>f'(x)=g(x)=h(x)</math>, så 31h(x)dx=31f(x)dx=f(1)f(3)=20=2


Oppgave 2

a)

AB=[3,2,2] og AC=[2,1,6]

AB×AC=[12+2,(18+4),3+4]=[14,14,7]

b)

Normalvektoren til planet som går gjennom punktene A, B og C er 17[14,14,7]=[2,2,1]

Et vilkårlig punkt i planet er P=(x,y,z).

APn=0,[x3,y0,z+2][2,2,1]=0

α:2x+2y+z4=0

c)

Siden linjen står vinkelrett på α-planet kan vi bruke [2,2,1] som retningsvektor for linjen l. Linjen går gjennom P=(5,4,4). Man får da:

[x,y,z]=[5,4,4]+t[2,2,1] som er ekvivalent med

n:[x=5+2ty=4+2tz=4+t]

I xz-planet er y = 0. Parameterfremstillingen for linjen gir da t=2. Innsatt for x og z gir det koordinatet (1,0,2)

d)

Et vilkårlig punkt Q på linjen l er gitt ved parameterfremstillingen for l. Man får:

VABCQ=16|(AB×AC)AQ|

AQ=[5+2t3,4+2t0,4+t+2]=[2t+2,2t+4,t+6]

innsatt i likningen over gir det:

VABCQ=16|[14,14,7][2t+2,2t+4,t+6]|=73|5t+12|

e)

Volumet i pyramiden skal være 42. Innsatt svaret i d gir det |5t+12|= 18 som gir

5t + 12 = 18 eller 5t + 12 = -18

t=65 eller t=6

Man får to løsninger, en "over", og en "under" alfa- planet. Man setter inn i parameterframstillingen for l og får:

Q=(375,325,265) eller Q=(7,8,2).

Del 2

Oppgave 3

a)

Karakteristisk ligning er λ2+25λ+2625=(λ+15i)(λ+15+i)=0. Generell løsning på differensialligninga blir derfor y(x)=Ae(15i)x+Be(15+i)x. Eulers formel gir at eix=cosxisinx og eix=cosx+isinx, så y(x)=Ae(15i)x+Be(15+i)x=Ae15x(cosxisinx)+Be15x(cosx+isinx)=e0.2x(Csinx+Dcosx).


b)

y(0)=5=Csin0+Dcos0=D og y(3π4)=0=e0.23π4(Csin(3π4)+5cos(3π4)). Eksponentialfunksjonen er positiv, så Csin(3π4)+5cos(3π4)=C22522=0. Altså er C=5, og y(x)=e0.2x(Csinx+Dcosx)=5e0.2x(sinx+cosx).

Oppgave 4

f(x)=5e0,2x(sinx+cosx) der x0,15

a)

Grafen ser slik ut:

Den deriverte er også med (stiplet) fordi den skal finnes i c).


b)

Nullpunkter

f(x)=0

5e0,2x kan aldri bli null. Man får

sinx+cosx=0tanx=1x=3π4+nπx((3π4,0),(7π4,0),(11π4,0),(15π4,0),(19π4,0))

Regner man om fra eksakte verdier til desimaltall, ser man at det stemmer med grafen i a).

c)

f(x)=5(0,2)e0,2x(sinx+cosx)+5e0,2x(cosxsinx)=e0,2xsinxe0,2xcosx+5e0,2xcosx5e0,2xsinx=4e0,2xcosx6e0,2xsinx=2e0,2x(2cosx3sinx)

d)

Man har et toppunkt hver gang den deriverte skifter fortegn fra positiv til negativ. Ved å løse 2cos(x)3sin(x)=0 og å tegne fortegnslinje, finner man at det er tilfelle for x=0.59 , x=6.87 og for x=13.15. Sett disse x-verdiene inn i funksjonsuttrykket og man får funksjonsverdien til toppunktene.

e)

A=a2+b2=2 Punktet (1,1) ligger i første kvadrant. tanϕ=1. Man får da:

f(x)=5e0,2x2sin(x+π4)=52e0,2xsin(x+π4)

f)

sin(x+π4) varierer i verdi mellom 1 og 1, avhengig av x. Derfor ligger f(x) mellom q og p, altså i området ±52e0,2x

Oppgave 5

a)

Eksponentialfunksjonen er alltid positiv, så for å finne nullpunktene må vi løse ligningen sin(x)+cos(x)=0. Denne kan omskrives til sin(x)cos(x)=tan(x)=1, så x=tan1(1)=π4+nπ=3π4+(n1)π2.356+(n1)π

b)

Nullpunktene danner en aritmetisk progresjon på formen an=a1+(n1)d. Dersom n=10 er x10=2.356+9π30.63, så vi må ha at 1n9. Altså er det 9 nullpunkt i intervallet x0,30

c)

Toppunktene kan skrives 5e0.2x,5e0.2(x+2π),5e0.2(x+4π), altså på formen akn=5e0.2x(e0.4π)n, der a=5e0.4x=6.164 og n=0,1,2. Det neste leddet i følgen blir dermed 6.164(e0.4π)30.142.

d)

Vi får rekka n=06.164(e0.4π)n. Siden |e0.4π|0.285<1 vil rekka konvergere.


Summeformelen for geometriske rekker gir at n=06.164(e0.4π)n6.164limn10.285n10.2858.62

Oppgave 6

Alternativ I

a)

Siden v=y og <math>a=y</math> kan vi skrive ligningen bvky=ma som <math>-b\cdot y'-k\cdot y=m\cdot y</math>. Vi deler med m og får at <math>y+\frac{b}{m}y'+\frac{k}{m}y=0</math>


b)

Med b=1, k=2.6 og m=2.5 blir ligningen


y+12.5y+2.62.5y=y+25y+2625y=0


Fra 3b) vet vi at løsningen på startverdiproblemet er y(t)=5e0.2t(sint+cost)

c)

sin(t)+cos(t) er periodisk med periode 2π, og avstanden mellom nullpunktene er π.


d)

Forholdet mellom to påfølgende maksimale utslag er 5e0.2(t+2π)5e0.2t=e0.4π0.285, så det maksimale utslaget minker med 10.285=0.715=71.5%

Alternativ II

a)

La Sn=k=1nk. Vi grupperer tallene i par {1,n},{2,n1},.... Det er n2 slike par og summen i hvert par er n+1, altså blir Sn=n2(n+1)=n(n+1)2


S8=892=36

b)

Ved bruk av digitalt verktøy beregner vi at s15=14400 og s16=18496, så vi behøver 16 ledd for å overstige 15000.


c)

Induksjonssteg 1: 1=12224, så formelen er riktig for n=1.

Induksjonssteg 2: Anta at formelen er riktig for n=k. Da er sk=k2(k+1)24, og sk+1=sk+(k+1)3=k2(k+1)24+(k+1)3=(k24+k+1)(k+1)2=k2+4k+44(k+1)2=(k+1)2(k+2)24, så formelen er riktig for n=k+1. Det følger at formelen er riktig for alle naturlige tall.


d)

(1+2+3+...+n)2=(n(n+1)2)2=n2(n+1)24=13+23+33+...+n3