Integrasjon: Forskjell mellom sideversjoner
Linje 142: | Linje 142: | ||
Merk at integrasjonskonstanten blir kansellert når | Merk at integrasjonskonstanten blir kansellert når | ||
==Integrasjon ved variabelskifte== | == 3.1...Integrasjon ved variabelskifte== | ||
I derivasjon sier kjerneregelen at | I derivasjon sier kjerneregelen at |
Sideversjonen fra 28. aug. 2016 kl. 14:13
3.2.1
I læren om integraler tas det i bruk noe mer avanserte konsepter enn man ellers finner i matematikken på videregående. Dette spesielt i forbindelse med definisjonene rundt integrasjon. Det er derfor viktig å beherske både funksjonslære, derivasjon og algebra før man gir seg i kast med integrasjonsdelen av R2-pensumet.
Integrasjon er en operasjon som tar en funksjon og gir en ny funksjon som beskriver arealet under den første funksjonen.
3.2.2
Det bestemte integralet
Med det bestemte integalet av en funksjon vil vi finne arealet under funksjonen avgrenset av
3.2.3
Bestemt integral som grenseverdi
Vi kan se for oss arealet under en graf som en sum av rektangler, der antallet rektangler angir nøyaktigheten av integralet.
Dersom vi vil integrere
Når vi lar
Ubestemt integrasjon
I analysen (engelsk: Calculus) finnes et fundamentalteorem som relaterer operasjonene integrasjon og derivasjon med hverandre. Dette gjør det mulig å finne integralet av funksjoner uten å regne ut kompliserte summer som ovenfor. Teoremet er delt inn i to deler, som ofte kalles analysens første og andre fundamentalteorem.
Analysens første fundamentalteorem sier at hvis en reell funksjon
der
Analysens andre fundamentalteorem sier at
Her skal vi vise geometrisk at
- Bevis: Den deriverte av den integrerte er funksjonen selv
- La
være en reell funksjon , for alle , og la funksjonen beskrive arealet mellom -aksen og ved at er lik arealet mellom -aksen og mellom og . Mellom og vil aralet altså være , se figur:
- I grenseverdien når
vil dette arealet bli tilnærmet et rektangel. Arealet av et rektangel er gitt ved
- og arealet at dette rektangelet ser vi ut ifra figuren blir
. Dermed kan vi konkludere at
- Men dette kjenner vi som definisjonen av den deriverte. Altså kan vi skrive at
- Vi har dermed bevist at derivasjon og integrasjon er inverse operasjoner av hverandre, det vil si at
Dette kan også vises analytisk ved å ta i bruk noe mer avansert funksjonslære.
Når vi antideriverer en funksjon, dvs at vi tar det ubestemte integralet av funksjonen, får vi altså funksjonen
Formler for integrasjon
Her er noen nyttige formler for integrasjonen av sentrale funksjoner. Med metodene i de neste seksjonene vil vi også kunne integrere funksjoner sammensatt av disse. Denne tabellen må læres utenat.
f(x) | F(x) | Eksempel | |
ln x + C | x er positiv | ||
cos x | sin x + C | ||
sin x | - cos x + C |
Bestemte integgraler
Integrasjonskonstanten
Ettersom den deriverte av en konstant funksjon er lik null, må vi legge til en vilkårlig konstant til den integrerte av en funksjon.
- Eksempel: Integrasjonskonstant
- Vi tar for oss integralet
- Vi vet at
, men siden , der er en konstant, må vi legge denne til. Svaret blir altså
Merk at integrasjonskonstanten blir kansellert når
3.1...Integrasjon ved variabelskifte
I derivasjon sier kjerneregelen at
Dermed følger det at
Når vi substituerer variabler i integranden, manipulerer vi også differensialene
- Relasjoner mellom differensialer
- En generell substitusjon er
- Vi vil finne relasjonen mellom differensialene
og slik at vi kan foreta et variabelskifte.
- Dersom vi deriverer begge funksjonene mhp. x, får vi, ifølge kjerneregelen,
- Vi ser dermed at relasjonen mellom differensialene er
- eller
Nå som vi kan manipulere differensialene, viser vi et eksempel der vi får bruk for dette:
- Eksempel 1: Variabelskifte
- Vi har integralet
- Vi observerer at
og at begge disse er med i integranden. En god substitusjon her er derfor . Vi finner relasjonen mellom differensialene slik at vi kan gjennomføre variabelskiftet fra til .
- Vi erstatter
med og med i integranden. Da får vi
- Vi substituerer tilbake fra
til for å få svaret. , så
- Eksempel 2: Variabelskifte
- Vi har integralet
- Vi vet at
og at , si vi setter :
- Vi setter inn i integralet og får
- Vi kan nå erstatte u med x igjen får å få svaret vårt:
- Eksempel 3: Variabelskifte
<math> \int 4e^{2x+1}dx \qquad \qquad \qquad\qquad \qquad setter \qquad u = 2x + 1 \ \qquad \qquad \qquad \qquad \qquad \qquad\qquad \qquad \qquad \qquad \qquad \qquad \qquad \qquad du = 2dx \ \int 4e^{u}dx = \int 2e^{u}du = 2e^{u} + C = 2e^{2x+1} + C
</math>
- Eksempel 4: Variabelskifte
<math> \int \frac{1}{1+ \sqrt{x}}dx \qquad \qquad setter \qquad u = 1 + \sqrt{x}\ \qquad \qquad \qquad \qquad \qquad \qquad\qquad \qquad \qquad \qquad \qquad \qquad \qquad \qquad \frac{du}{dx}= \frac12x^{- \frac12} \ \qquad \qquad \qquad \qquad \qquad \qquad\qquad \qquad \qquad \qquad \qquad \qquad \qquad \qquad du= \frac{1}{2 \sqrt{x}}dx \ \qquad \qquad \qquad \qquad \qquad \qquad\qquad \qquad \qquad \qquad \qquad \qquad \qquad \qquad dx= 2 \sqrt{x}du \ \int \frac{1}{u}dx = \int \frac{1}{u}2 \sqrt{x}du
</math>
Man bruker at
og får:
Substituerer tilbake til x og får:
Grenser ved variabelskifte
Når vi bruker variabelskifte og vi har et bestemt integral, vil grensene for integralet endres slik at integralet ennå gjelder for samme intervall. Dette vises best gjennom et eksempel:
- Eksempel: Endring av grenser ved variabelskifte
- La oss si at vi har integralet
- Vi ser at
og velger substitusjonen . Da får vi
- Grensene på integralet må vi endre slik at vi ennå integrerer over samme intervall. Vi gjør dette ved å sette inn grensene for x og løse med hensyn på u. Den nedre grensen blir
- Den øvre grensen blir
- Vi setter alt inn i integralet og får
Delvis integrasjon
Vi kjenner allerede produktregelen fra dervasjon:
Delvis integrasjon er produktregelen på integralform. Her skal vi utlede formelen for delvis integrasjon fra produktregelen:
- Utleding av delvis integrasjon fra produktregelen
- Vi starter med produktregelen
- og trekker fra
på hver side av likhetstegnet:
- Så integrerer vi:
- Delvis integrasjon kan også skrives slik:
- ved at
og .
Dersom integralet består av forskjellige typer funksjoner (for eksempel en polynomfunksjon multiplisert med en trigonometrisk funksjon) kan delvis integrasjon være et godt førstevalg. Man bør velge u til en funksjon som blir "enklere" etter derivasjonen. Av og til må man utføre delvis integrasjon to ganger før man kommer til et resultat.
- Eksempel 1: integralet av naturlig logaritme
- Vi vil integrere funskjonen
. Til det kan vi bruke et lite triks og delvis integrasjon.
- Vi skriver
og lar og . Da får vi
og . Integralet blir
- Resultatet er altså at
- Svaret kan kontrolleres ved derivasjon.
- Eksempel 2:
<math>
\int(3x+2)sinx dx</math>
Setter u = 3x + 2 og v' = sin x
u' = 3 og v = - cos x
og får da:
<math>
\int(3x+2)sinx dx = (3x+2)\cdot (-cosx) - \int 3 \cdot (-cosx)dx = -(3x+2)cosx + 3 \int cosx dx \ =-(3x+2)cosx + 3sinx + C </math>
- Eksempel 3:
Her kommer en litt spesiell variant.
<math> \int sin^2x dx = \int (sinx \cdot sinx) dx \ = sinx \cdot (-cosx) - \int cosx \cdot (-cosx)dx \
= - sinx cosx + \int (1-sin^2x) dx \ = - sinx cosx + x - \int sin^2x dx</math>
Da har man:
<math> \int sin^2x dx = - sinx cosx + x - \int sin^2x dx \ 2\int sin^2x dx = - sinx cosx + x \ \int sin^2x dx = - \frac12 (sinx cosx - x) + C
</math>
- Eksempel 4:
Av og til må man integrere to ganger.
setter
og da bli
og da får man:
Så integrerer man en gang til og får: