Induksjonsbevis: Forskjell mellom sideversjoner
m Låste Induksjonsbevis [edit=sysop:move=sysop] |
|||
Linje 101: | Linje 101: | ||
</blockquote> | </blockquote> | ||
---- | |||
[[R2 Hovedside|Tilbake til R2 Hovedside]] | |||
[[Kategori:Algebra]] | |||
[[Kategori:R2]] | |||
[[Kategori:Ped]] |
Sideversjonen fra 25. jan. 2011 kl. 12:31
Bevis ved induksjon er delt i to trinn, induksjonsgrunnlaget og induksjonstrinnet.
La U(n) være et åpent utsagn som gjelder for alle <tex>\quad n \geq n_0</tex>
Dersom
1. induksjonsgrunnlaget<tex>\quad U(n_0)</tex> er sann
og
2. induksjonstrinnet <tex>\quad U(k) \Rightarrow U(k+1),\quad k\geq n_0 </tex> er sann,
så er U(n) sann for alle <tex>\quad n \geq n_0</tex> .
Prinsippet for induksjonsbevis illustreres enklest via et konkret eksempel: La oss si at vi ønsker å bevise formelen <tex>\sum_{i=1}^{n}i=\frac{n(n+1)}{2}\,\forall n \in \mathbb{N}</tex>.
Steg 1
Det første vi gjør er å verifisere at formelen vi skal bevise gjelder for spesialtilfellet <tex>n=1</tex>. Dette er trivielt siden <tex>\sum_{i=1}^{1}i=1</tex> og <tex>\frac{1\cdot (1+1)}{2}=1</tex>; høyresiden er lik venstresiden.
Steg 2 (induksjonssteget)
I induksjonssteget antar vi at formelen gjelder for en bestemt verdi av n, si <tex>n=k</tex>, og utleder deretter via kjente regneregler at formelen gjelder for <tex>n=k +1</tex>. Dersom vi lykkes vil dette indusere en dominoeffekt; fra steg 1 vet vi at formelen gjelder for <tex>n=1</tex> og steg 2 sikrer at formelen gjelder for <tex>n=2</tex> (og på samme måte at formelen gjelder for <tex>n=3</tex> etc.).
I det konkrete eksempelet vil induksjonssteget se slik ut:
<tex>\sum_{i=1}^{k}i=\frac{k (k+1)}{2} \\ k+1+\sum_{i=1}^{k}i= k+1+\frac{k(k+1)}{2} \\ \sum_{i=1}^{k+1}i=\frac{(k+1)(k+2)}{2} </tex>
Her ser vi altså at dersom formelen er riktig for <tex>n=k</tex> vil formelen være riktig for <tex>n=k+1</tex>, og dette kompletterer induksjonsbeviset.
Denne "malen" for induksjonsbevis vil i prinsippet gjelde for alle problemer, dog vil det kunne oppstå ulike vanskeligheter for de spesifikke variasjonene, men disse er av "algebraisk" karakter. For å bli fortrolig med induksjon er man nødt til å regne gjennom endel eksempler.
Eksempel 1:
La oss se litt nærmere på eksemplet over, denne gangen uten bruk av summetegn.
<tex> 1 + 2 + 3 +.....+ n = \frac{n (n+1)}{2} </tex>
n skal vare et positivt helt tall.
Først undersøker man induksjonsgrunnlaget. n = 1 gir høyre side lik venstre side.
Induksjonstrinne:
<tex> 1 + 2 + 3 +.....+ k = \frac{k (k+1)}{2} \\ 1 + 2 + 3 +.....+ k + (k+1) = \frac{(k+1) ((k+1)+1)}{2} = \frac{(k+1) (k + 2)}{2} </tex>
I den nederste linjen er summen av de k første leddene på venstre side gitt som høyresiden i utrykket i første linje. Man får:
<tex> \frac{k (k+1)}{2} + (k+1) = \\ \frac{k (k+1)}{2}+ \frac{2 (k+1)}{2} = \\ \frac{k^2+k+2k+2}{2} = \\ \frac{k^2+3k+2}{2} = \\ \frac{(k+1)(k+2)}{2} </tex>
Man observerer at dette er det samme uttrykket som høyresiden i den andre linjen man startet med. Altså er beviset fullført.
Eksempel 2:
Bevis at
<tex> 1^2 + 2^2 + 3^2 +.....+ n^2 = \frac{n(n+1)(2n+1)}{6} </tex>
Man finner først om induksjonsgrunnlaget er sannt.
<tex> 1^2 = 1 \qquad \qquad \qquad \frac{1 \cdot 2 \cdot 3}{6} = 1 </tex>
Man ser at induksjonsgrunnlaget er sannt, begge sider er lik 1 for n=1.
Ved å sett n = k og n = k+1 får man:
<tex> 1^2 + 2^2 + 3^2 +.....+ k^2 = \frac{k(k+1)(2k+1)}{6} </tex>
<tex> 1^2 + 2^2 + 3^2 +.....+ k^2 + (k+1)^2 = \frac{(k+1)((k+1)+1)(2(k+1)+1)}{6} </tex>
Man erstatter summen av de k første leddene i andre utsagn med høyresiden i første utsagn og får:
<tex> \frac{k(k+1)(2k+1)}{6} + (k+1)^2 = </tex>
Det skal så vises at det over er lik <tex> \frac{(k+1)(k+2)(2k+3)}{6} </tex> :
<tex> \frac{k(k+1)(2k+1)}{6} + \frac{6(k+1)^2}{6} = </tex>
<tex> \frac{k(k+1)(2k+1) + 6(k+1)^2}{6} </tex>
Ved å regne ut finner man at dette er lik <tex> \frac{(k+1)(k+2)(2k+3)}{6} </tex>
Altså er beviset fullført.