1T 2010 vår LØSNING: Forskjell mellom sideversjoner
m Teksterstatting – «<tex>» til «<math>» |
m Teksterstatting – «</tex>» til «</math>» |
||
Linje 7: | Linje 7: | ||
[[Fil:2010a1.png]]<p></P> | [[Fil:2010a1.png]]<p></P> | ||
Nullpunkt ved regning:<p></p> | Nullpunkt ved regning:<p></p> | ||
<math>f(x) = 0 \ -2x+3 = 0 \-2x= -3 \x= \frac 32</ | <math>f(x) = 0 \ -2x+3 = 0 \-2x= -3 \x= \frac 32</math> | ||
<p></p> Ved inspeksjon ser man at dette stemmer med grafen. | <p></p> Ved inspeksjon ser man at dette stemmer med grafen. | ||
=== b) === | === b) === | ||
<math>x^2 + 8x = -15 \ x^2 +8x + 15 =0 \ x = \frac{-8 \pm \sqrt{8^2-4 \cdot 1 \cdot 15}}{2 \cdot1} \x= \frac{-8 \pm 2}{2} \ x = -5 \vee x=-3</ | <math>x^2 + 8x = -15 \ x^2 +8x + 15 =0 \ x = \frac{-8 \pm \sqrt{8^2-4 \cdot 1 \cdot 15}}{2 \cdot1} \x= \frac{-8 \pm 2}{2} \ x = -5 \vee x=-3</math> | ||
=== c) === | === c) === | ||
<math>5 -2^4 \cdot(4-3)^3 \cdot 2^{-3}= \ 5-16 \cdot 1^3 \cdot \frac 18 =\ 5- \frac{16}{8} = 3</ | <math>5 -2^4 \cdot(4-3)^3 \cdot 2^{-3}= \ 5-16 \cdot 1^3 \cdot \frac 18 =\ 5- \frac{16}{8} = 3</math> | ||
=== d) === | === d) === | ||
<math> \frac{4a^{\frac 13} \cdot a^{\frac 12}}{2a^{- \frac 16}} =\frac{2^2a^{\frac 13} \cdot a^{\frac 12}}{2a^{- \frac 16}} = 2^{2-1}a^{\frac 13 + \frac 12 -(- \frac 16)} = 2 a^{\frac 26 + \frac 36 + \frac 16} = 2a</ | <math> \frac{4a^{\frac 13} \cdot a^{\frac 12}}{2a^{- \frac 16}} =\frac{2^2a^{\frac 13} \cdot a^{\frac 12}}{2a^{- \frac 16}} = 2^{2-1}a^{\frac 13 + \frac 12 -(- \frac 16)} = 2 a^{\frac 26 + \frac 36 + \frac 16} = 2a</math> | ||
=== e) === | === e) === | ||
<math>f(x)= -2x^3+8x+4 \ f'(x) = -6x + 8 \ f'(1) = -6+8=2 \ f(1) = 10 \ y= ax+b \ y=2x+b \punktet \quad (1,f(1)) \Rightarrow 10 = 2 + b \ b = 8 \ Likning \quad for \quad tangent: \quad y=2x+8</ | <math>f(x)= -2x^3+8x+4 \ f'(x) = -6x + 8 \ f'(1) = -6+8=2 \ f(1) = 10 \ y= ax+b \ y=2x+b \punktet \quad (1,f(1)) \Rightarrow 10 = 2 + b \ b = 8 \ Likning \quad for \quad tangent: \quad y=2x+8</math> | ||
=== f) === | === f) === | ||
Linje 26: | Linje 26: | ||
Faktoriserer uttrykket ved hjelp av konjugatsetningen og regelen for faktorisering av fullstendig kvadrat, forkorter deretter uttrykket ved å stryke samme faktorer i teller og nevner: | Faktoriserer uttrykket ved hjelp av konjugatsetningen og regelen for faktorisering av fullstendig kvadrat, forkorter deretter uttrykket ved å stryke samme faktorer i teller og nevner: | ||
<math>\frac {x^2-9}{x^2+6x+9}=\frac {(x+3)\cdot (x-3)}{(x+3)(x+3)}=\frac {\cancel{(x+3)}\cdot (x-3)}{\cancel{(x+3)}(x+3)} =\frac {x-3}{x+3}</ | <math>\frac {x^2-9}{x^2+6x+9}=\frac {(x+3)\cdot (x-3)}{(x+3)(x+3)}=\frac {\cancel{(x+3)}\cdot (x-3)}{\cancel{(x+3)}(x+3)} =\frac {x-3}{x+3}</math> | ||
=== g) === | === g) === | ||
<math> \log(2x +4) = 3 \log 2 \Leftrightarrow \log (2x+4)= \log(2^3) \Leftrightarrow 2x+4=2^3 \Leftrightarrow 2x+4=8 \Leftrightarrow 2x=8-4 \Leftrightarrow 2x=4 \Leftrightarrow x= \frac 42 \Leftrightarrow x=2 </ | <math> \log(2x +4) = 3 \log 2 \Leftrightarrow \log (2x+4)= \log(2^3) \Leftrightarrow 2x+4=2^3 \Leftrightarrow 2x+4=8 \Leftrightarrow 2x=8-4 \Leftrightarrow 2x=4 \Leftrightarrow x= \frac 42 \Leftrightarrow x=2 </math> | ||
=== h) === | === h) === | ||
Linje 38: | Linje 38: | ||
Sannsynligheten for at pilen peker enten på blått eller grønt felt når hjulet stopper er: | Sannsynligheten for at pilen peker enten på blått eller grønt felt når hjulet stopper er: | ||
<math> P=P(B)+P(Gr)=\frac 38 + \frac 28 = \frac 58=0,625 =62,5 \percent </ | <math> P=P(B)+P(Gr)=\frac 38 + \frac 28 = \frac 58=0,625 =62,5 \percent </math> | ||
''' 2) ''' | ''' 2) ''' | ||
Linje 44: | Linje 44: | ||
Sannsynligheten for at pilen peker en gang på gult felt og en gang på grønt felt når hjulet snurres to ganger, er: | Sannsynligheten for at pilen peker en gang på gult felt og en gang på grønt felt når hjulet snurres to ganger, er: | ||
<math>P=P(Gul)\cdot P(Gr))=\frac 18 \cdot \frac 28= \frac {2\cdot 1}{8\cdot 8}=\frac 2{64}=\frac 1{32}=0,03125=3,125 \percent</ | <math>P=P(Gul)\cdot P(Gr))=\frac 18 \cdot \frac 28= \frac {2\cdot 1}{8\cdot 8}=\frac 2{64}=\frac 1{32}=0,03125=3,125 \percent</math> | ||
=== i) === | === i) === | ||
Linje 55: | Linje 55: | ||
=== b) === | === b) === | ||
<math> g(x) = ax^2+bx+c \ g(0) = -4 \Rightarrow C= -4 \ g(x) = ax^2+bx-4 \ g(2)= 0 \Rightarrow 4a+2b-4=0 \ g(-2) =0 \Rightarrow 4a-2b-4 =0 </ | <math> g(x) = ax^2+bx+c \ g(0) = -4 \Rightarrow C= -4 \ g(x) = ax^2+bx-4 \ g(2)= 0 \Rightarrow 4a+2b-4=0 \ g(-2) =0 \Rightarrow 4a-2b-4 =0 </math> <p></p> | ||
Legger sammen de to likningene og får:<p></p> | Legger sammen de to likningene og får:<p></p> | ||
8a-8=0<p></p> | 8a-8=0<p></p> | ||
Linje 61: | Linje 61: | ||
Innsatt i 4a + 2b- 4 = 0 <p></p> | Innsatt i 4a + 2b- 4 = 0 <p></p> | ||
Gir b=0, funksjonsuttrykket blir da<p></p> | Gir b=0, funksjonsuttrykket blir da<p></p> | ||
<math>g(x)= x^2-4</ | <math>g(x)= x^2-4</math> | ||
= Del 2 = | = Del 2 = | ||
Linje 69: | Linje 69: | ||
=== a) === | === a) === | ||
Siden trekant <math>ACD</ | Siden trekant <math>ACD</math> er rettvinklet er det greit å finne lengden <math>AC</math> ved hjelp av Pytagoras setning: | ||
<math> AC^2=AD^2+CD^2 \Leftrightarrow AC=\sqrt{AD^2+CD^2} =\sqrt{(3,0 m)^2 + (5,0 m)^2}=\sqrt{9,0 m^2 + 25 m^2}=\sqrt{34 m^2} \approx 5,8 m</ | <math> AC^2=AD^2+CD^2 \Leftrightarrow AC=\sqrt{AD^2+CD^2} =\sqrt{(3,0 m)^2 + (5,0 m)^2}=\sqrt{9,0 m^2 + 25 m^2}=\sqrt{34 m^2} \approx 5,8 m</math> | ||
=== b) === | === b) === | ||
Linje 77: | Linje 77: | ||
Cosinussetningen: | Cosinussetningen: | ||
<math>BD^2 = (5m)^2 + (5m)^2 - 2 \cdot 5m \cdot 5m \cdot Cos 120^{\circ}= 75m^2 \BD = 8,7m</ | <math>BD^2 = (5m)^2 + (5m)^2 - 2 \cdot 5m \cdot 5m \cdot Cos 120^{\circ}= 75m^2 \BD = 8,7m</math> | ||
=== c) === | === c) === | ||
[[Fil:2010opg3.PNG]]<p></p> | [[Fil:2010opg3.PNG]]<p></p> | ||
Areal trekant ACD: <math>A= \frac {3,0m \cdot 5,0m}{2}= 7,5m^2</ | Areal trekant ACD: <math>A= \frac {3,0m \cdot 5,0m}{2}= 7,5m^2</math> | ||
<p></p> | <p></p> | ||
For å finne arealet av de tre andre trekantene trenger man å finne en del størrelser. | For å finne arealet av de tre andre trekantene trenger man å finne en del størrelser. | ||
Linje 91: | Linje 91: | ||
Vinkel ACB = 89,04 grader<p></p> | Vinkel ACB = 89,04 grader<p></p> | ||
Trekanten BCD er likebeint hvilket betyr at vinkel CBE = EDC = 30 grader.<p></p><br> | Trekanten BCD er likebeint hvilket betyr at vinkel CBE = EDC = 30 grader.<p></p><br> | ||
Areal trekant BCD: <math>A= \frac 12 \cdot 5m \cdot 5m \cdot sin 120^{\circ}= 10,83m^2</ | Areal trekant BCD: <math>A= \frac 12 \cdot 5m \cdot 5m \cdot sin 120^{\circ}= 10,83m^2</math> | ||
<p></p><br> | <p></p><br> | ||
Areal trekant ABD: <math>A = \frac 12 \cdot 3m \cdot \sqrt{75}m \cdot sin60^{\circ} = 11,22m^2</ | Areal trekant ABD: <math>A = \frac 12 \cdot 3m \cdot \sqrt{75}m \cdot sin60^{\circ} = 11,22m^2</math> | ||
<p></p><br> | <p></p><br> | ||
Areal trekant ABC: <math>A = \frac 12 \cdot 5m \cdot 7,6 m \cdot sin50^{\circ} = 14,55m^2</ | Areal trekant ABC: <math>A = \frac 12 \cdot 5m \cdot 7,6 m \cdot sin50^{\circ} = 14,55m^2</math> | ||
''' 1) '''<p></p> | ''' 1) '''<p></p> | ||
OVE: ABD + BCD = <math>11,22m^2 + 10,83m^2 \approx 22,1m^2</ | OVE: ABD + BCD = <math>11,22m^2 + 10,83m^2 \approx 22,1m^2</math> | ||
''' 2) '''<p></p> | ''' 2) '''<p></p> | ||
TOMMY: ABC + ACD =<math>14,55m^2 + 7,5m^2 \approx 22,1m^2</ | TOMMY: ABC + ACD =<math>14,55m^2 + 7,5m^2 \approx 22,1m^2</math> <p></p> | ||
== Oppgave 4 == | == Oppgave 4 == | ||
Linje 108: | Linje 108: | ||
=== a) === | === a) === | ||
Bruker fartsformelen <math>s=vt</ | Bruker fartsformelen <math>s=vt</math>, der <math>s</math> er strekningen Arne har syklet, <math>v</math> er farten han sykler med, og <math>t</math> er tiden han har brukt: | ||
<math>s=s_1+s_2=v_1 \cdot t_1 + v_2 \cdot t_2 = \ 12 \text{km/t} \cdot \frac {30 \text{min}}{60 \text{min}} + 18 \text{km/t} \cdot \frac {15 \text{min}}{60 \text{min}}= \ 12 \text{km/t} \cdot \frac 12 \text{t}+ 18 \text{km/t} \cdot \frac 14 \text{t} = \ 6 km + 4,5 km = 10,5 km\approx 11 km</ | <math>s=s_1+s_2=v_1 \cdot t_1 + v_2 \cdot t_2 = \ 12 \text{km/t} \cdot \frac {30 \text{min}}{60 \text{min}} + 18 \text{km/t} \cdot \frac {15 \text{min}}{60 \text{min}}= \ 12 \text{km/t} \cdot \frac 12 \text{t}+ 18 \text{km/t} \cdot \frac 14 \text{t} = \ 6 km + 4,5 km = 10,5 km\approx 11 km</math> | ||
=== b) === | === b) === | ||
Linje 119: | Linje 119: | ||
Funksjonsuttrykket for de første 30 minuttene er: | Funksjonsuttrykket for de første 30 minuttene er: | ||
<math>y=\frac {12}{60}x= \frac 15 x=0,20x</ | <math>y=\frac {12}{60}x= \frac 15 x=0,20x</math> gjelder når <math>x \in \left[0,30\right] </math> (sagt med ord: når <math>x</math> er fra og med 0 til og med 30). | ||
Funksjonsuttrykket for de neste 30 minuttene er: | Funksjonsuttrykket for de neste 30 minuttene er: | ||
<math>y=\frac {18}{60}x= \frac 3{10} x=0,30x</ | <math>y=\frac {18}{60}x= \frac 3{10} x=0,30x</math> gjelder når <math>x \in \left\langle30,60\right] </math>(sagt med ord: når <math>x</math> er fra 30 til og med 60). | ||
== Oppgave 5 == | == Oppgave 5 == | ||
Linje 137: | Linje 137: | ||
<td> </td> | <td> </td> | ||
<td>'''Briller ''B'' '''</td> | <td>'''Briller ''B'' '''</td> | ||
<td>'''Ikke briller ''<math>\bar{B}</ | <td>'''Ikke briller ''<math>\bar{B}</math>'' '''</td> | ||
<td>'''Sum '''</td> | <td>'''Sum '''</td> | ||
</tr> | </tr> | ||
<tr> | <tr> | ||
<td>'''Kontaktlinser ''L'' '''</td> | <td>'''Kontaktlinser ''L'' '''</td> | ||
<td> <math>9,7 \percent</ | <td> <math>9,7 \percent</math> </td> | ||
<td> <math>7,2 \percent</ | <td> <math>7,2 \percent</math> </td> | ||
<td> <math>9,7 \percent +7,2 \percent=16,9 \percent</ | <td> <math>9,7 \percent +7,2 \percent=16,9 \percent</math> </td> | ||
</tr> | </tr> | ||
<tr> | <tr> | ||
<td>'''Ikke kontaktlinser ''<math>\bar{L}</ | <td>'''Ikke kontaktlinser ''<math>\bar{L}</math>'''</td> | ||
<td> <math>14,3 \percent</ | <td> <math>14,3 \percent</math> </td> | ||
<td> <math>100 \percent - (14,3 \percent +7,2 \percent+ 9,7 \percent)=68,8 \percent</ | <td> <math>100 \percent - (14,3 \percent +7,2 \percent+ 9,7 \percent)=68,8 \percent</math> </td> | ||
<td> <math>100 \percent -16,9 \percent =83,1 \percent</ | <td> <math>100 \percent -16,9 \percent =83,1 \percent</math> </td> | ||
</tr> | </tr> | ||
<tr> | <tr> | ||
<td> '''Sum''' </td> | <td> '''Sum''' </td> | ||
<td> <math>24,0 \percent</ | <td> <math>24,0 \percent</math> </td> | ||
<td> <math>100\percent -24,0 \percent =76,0 \percent</ | <td> <math>100\percent -24,0 \percent =76,0 \percent</math> </td> | ||
<td> <math>100 \percent</ | <td> <math>100 \percent</math> </td> | ||
</tr> | </tr> | ||
Linje 163: | Linje 163: | ||
=== b) === | === b) === | ||
Som vi regnet ut i tabellen i ''' a) ''' er sannsynligheten for at en person ikke bruker briller <math>76,0 \percent</ | Som vi regnet ut i tabellen i ''' a) ''' er sannsynligheten for at en person ikke bruker briller <math>76,0 \percent</math>. | ||
=== c) === | === c) === | ||
Linje 169: | Linje 169: | ||
Sannsynligheten for at en person som bruker briller også bruker kontaktlinser er: | Sannsynligheten for at en person som bruker briller også bruker kontaktlinser er: | ||
<math>\frac{9,7\percent \cdot 100}{24 \percent}=40,4 \percent</ | <math>\frac{9,7\percent \cdot 100}{24 \percent}=40,4 \percent</math> | ||
== Oppgave 6 == | == Oppgave 6 == | ||
Linje 178: | Linje 178: | ||
=== b) === | === b) === | ||
Grafen har nullpunkt når <math>f(x)=0,5x^2-2x=0</ | Grafen har nullpunkt når <math>f(x)=0,5x^2-2x=0</math>. Løser likningen <math>0,5x^2-2x=0</math> for å finne nullpunktene: | ||
<math>0,5x^2-2x=0 \Leftrightarrow x(0,5x-2)=0. \ \ \text{Produktsetningen gir da at x=0 eller 0,5x-2=0. Det vil si at } x=0 \ eller \ 0,5x-2=0 \ \Leftrightarrow 0,5x=2 \Leftrightarrow x=4</ | <math>0,5x^2-2x=0 \Leftrightarrow x(0,5x-2)=0. \ \ \text{Produktsetningen gir da at x=0 eller 0,5x-2=0. Det vil si at } x=0 \ eller \ 0,5x-2=0 \ \Leftrightarrow 0,5x=2 \Leftrightarrow x=4</math>. | ||
Altså er <math>f(x)=0</ | Altså er <math>f(x)=0</math> når <math>x=0</math> og <math>x=4</math>. Dette kan kontrolleres ved å finne verdien av f(x) når x=0, og når x=4 ved å sette inn henholdsvis 0 og 4 for x i likningen: | ||
<math>f(0)=0,5 \cdot 0^2 -2\cdot 0=0</ | <math>f(0)=0,5 \cdot 0^2 -2\cdot 0=0</math> | ||
<math>f(4)=0,5\cdot 4^2 - 2\cdot 4=0,5\cdot 16 -8=8-8=0</ | <math>f(4)=0,5\cdot 4^2 - 2\cdot 4=0,5\cdot 16 -8=8-8=0</math> | ||
Det stemmer, altså er nullpunktene til funksjonen(på formen <math>(f(x),x)</ | Det stemmer, altså er nullpunktene til funksjonen(på formen <math>(f(x),x)</math>): (0,0) og (4,0). | ||
=== c) === | === c) === | ||
<math>f'(x) = x-2 \ f'(-1) = -1-2 = -3 \ f(-1) = 0,5+2 = 2,5 \ y=ax+b \ y= -3x+b \ 2,5 = -3(-1)+b \ b= -0,5 \y = -3x-0,5</ | <math>f'(x) = x-2 \ f'(-1) = -1-2 = -3 \ f(-1) = 0,5+2 = 2,5 \ y=ax+b \ y= -3x+b \ 2,5 = -3(-1)+b \ b= -0,5 \y = -3x-0,5</math> | ||
=== d) === | === d) === | ||
<math>f'(x)=1 \ x-2=1 \ x=3 \ f(3)= 4,5-6 = -1,5 \ y=ax+b \ -1,5 = 1 \cdot 3 + b \ b= -4,5 \ y= x - 4,5</ | <math>f'(x)=1 \ x-2=1 \ x=3 \ f(3)= 4,5-6 = -1,5 \ y=ax+b \ -1,5 = 1 \cdot 3 + b \ b= -4,5 \ y= x - 4,5</math> | ||
== Oppgave 7 == | == Oppgave 7 == | ||
Linje 202: | Linje 202: | ||
==== a) ==== | ==== a) ==== | ||
<math>\left[{ 2y-x^2+2x=a \ y-2x=3 }\right]</ | <math>\left[{ 2y-x^2+2x=a \ y-2x=3 }\right]</math> | ||
''' 1) ''' | ''' 1) ''' | ||
Når a=6, er likningssettet: <math>\left[{ 2y-x^2+2x=6 \ y-2x=3 }\right]</ | Når a=6, er likningssettet: <math>\left[{ 2y-x^2+2x=6 \ y-2x=3 }\right]</math>. Dette kan f.eks løses ved å | ||
<math>\left[{ 2y-x^2+2x=6 \ y-2x=3 |\cdot -2}\right] \Leftrightarrow \left[{ (2y-x^2+2x=6) \ \+ \ \ (-2y+4x=-6)}\right] \Leftrightarrow 2y-2y-x^2+2x+4x=6-6 \Leftrightarrow -x^2+6x=0 x(6-x)=0 \Leftrightarrow x=0 \ eller \ x=6</ | <math>\left[{ 2y-x^2+2x=6 \ y-2x=3 |\cdot -2}\right] \Leftrightarrow \left[{ (2y-x^2+2x=6) \ \+ \ \ (-2y+4x=-6)}\right] \Leftrightarrow 2y-2y-x^2+2x+4x=6-6 \Leftrightarrow -x^2+6x=0 x(6-x)=0 \Leftrightarrow x=0 \ eller \ x=6</math> | ||
Hvis x=0, er <math>y=2x+3=2\cdot 0+3=3</ | Hvis x=0, er <math>y=2x+3=2\cdot 0+3=3</math> eller hvis x=6, er <math>y=2x+3=2\cdot 6+3=15</math>. | ||
Linje 221: | Linje 221: | ||
Setter inn x=1 og y=5 i den øverste likningen i likningssettet og løser for a: | Setter inn x=1 og y=5 i den øverste likningen i likningssettet og løser for a: | ||
<math>a=2y-x^2+2x=2\cdot 5-1^2+2\cdot 1=10-1+2=11</ | <math>a=2y-x^2+2x=2\cdot 5-1^2+2\cdot 1=10-1+2=11</math>. Altså må a være lik 11 for at x=1 og y=5 skal være en løsning til likningen. | ||
==== c) ==== | ==== c) ==== | ||
<math>2y-x^2+2x=a \Rightarrow y= 0,5x^2-x+ \frac a2 \ y-2x=3 \Rightarrow y=2x+3 \ \text{Setter funksjonene lik hverandre} \ 0,5x^2-x+ \frac a2 = 2x+3 \ 0,5x^2-3x+( \frac a2-3) =0 </ | <math>2y-x^2+2x=a \Rightarrow y= 0,5x^2-x+ \frac a2 \ y-2x=3 \Rightarrow y=2x+3 \ \text{Setter funksjonene lik hverandre} \ 0,5x^2-x+ \frac a2 = 2x+3 \ 0,5x^2-3x+( \frac a2-3) =0 </math> | ||
Dersom man får null under rottegnet i abc formelen har man en løsning. Dersom man får et negativt tall under rottegnet har man ingen løsning. To løsninger får man når uttrykket under rottegnet er positivt.<p></p> | Dersom man får null under rottegnet i abc formelen har man en løsning. Dersom man får et negativt tall under rottegnet har man ingen løsning. To løsninger får man når uttrykket under rottegnet er positivt.<p></p> | ||
<math>b^2-4ac =0 \ 9- 4 \cdot 0,5( \frac a2 - 3) =0 \ 9-a + 6= 0 \ a=15</ | <math>b^2-4ac =0 \ 9- 4 \cdot 0,5( \frac a2 - 3) =0 \ 9-a + 6= 0 \ a=15</math> | ||
<p></p>Man observerer at når a er større enn 15 er uttrykket negativt og likningsettet har ingen løsning.<p></p> Når a = 15 har det en løsning. <p></p> | <p></p>Man observerer at når a er større enn 15 er uttrykket negativt og likningsettet har ingen løsning.<p></p> Når a = 15 har det en løsning. <p></p> | ||
Når a er mindre enn 15 har settet to løsninger. | Når a er mindre enn 15 har settet to løsninger. | ||
Linje 233: | Linje 233: | ||
==== a) ==== | ==== a) ==== | ||
Vi deler opp arealet i to. Huset består av et kvadrat med areal <math>a \cdot a =a^2</ | Vi deler opp arealet i to. Huset består av et kvadrat med areal <math>a \cdot a =a^2</math><p></p> | ||
og et rektangel med areal <math>3a(10-a) = 30a-3a^2</ | og et rektangel med areal <math>3a(10-a) = 30a-3a^2</math> <p></p> | ||
Det totale arealet blir da: <math>a^2 +(30a-3a^2) = 30a-2a^2 </ | Det totale arealet blir da: <math>a^2 +(30a-3a^2) = 30a-2a^2 </math> | ||
<p></p> | <p></p> | ||
<br> | <br> | ||
<math>a=5 \Rightarrow 30 \cdot 5 - 2 \cdot 5^2 = 100</ | <math>a=5 \Rightarrow 30 \cdot 5 - 2 \cdot 5^2 = 100</math> kvadratmeter | ||
==== b) ==== | ==== b) ==== | ||
<math>F(a) = 30a- 2a^2 \ F(a) = 112 \ -2a^2+30a -112 = 0 \a=7 \vee a=8</ | <math>F(a) = 30a- 2a^2 \ F(a) = 112 \ -2a^2+30a -112 = 0 \a=7 \vee a=8</math> | ||
==== c) ==== | ==== c) ==== | ||
<math>F(a) = 30a- 2a^2 \ F'(a) = 30-4a \F'(a) = 0 \ 30-4a=0 \ a=7,5 \ F(7,5)= 112,5</ | <math>F(a) = 30a- 2a^2 \ F'(a) = 30-4a \F'(a) = 0 \ 30-4a=0 \ a=7,5 \ F(7,5)= 112,5</math> | ||
<p></p> | <p></p> | ||
Når a = 7,5m er huset 112,5 kvadratmeter | Når a = 7,5m er huset 112,5 kvadratmeter | ||
==== d) ==== | ==== d) ==== | ||
<math>-2a^2+30a =72 \ a=3 \vee a=12</ | <math>-2a^2+30a =72 \ a=3 \vee a=12</math> | ||
<p></p>Huset er større enn 72 kvadrat meter når a er større enn 3m og mindre enn 12m | <p></p>Huset er større enn 72 kvadrat meter når a er større enn 3m og mindre enn 12m |
Sideversjonen fra 5. feb. 2013 kl. 20:58
Del 1
Oppgave 1
a)
Nullpunkt ved regning:
Ved inspeksjon ser man at dette stemmer med grafen.
b)
c)
d)
e)
f)
Faktoriserer uttrykket ved hjelp av konjugatsetningen og regelen for faktorisering av fullstendig kvadrat, forkorter deretter uttrykket ved å stryke samme faktorer i teller og nevner:
g)
h)
1)
Sannsynligheten for at pilen peker enten på blått eller grønt felt når hjulet stopper er:
2)
Sannsynligheten for at pilen peker en gang på gult felt og en gang på grønt felt når hjulet snurres to ganger, er:
i)
Oppgave 2
a)
b)
Legger sammen de to likningene og får:
8a-8=0
a=1
Innsatt i 4a + 2b- 4 = 0
Gir b=0, funksjonsuttrykket blir da
Del 2
Oppgave 3
a)
Siden trekant
b)
Cosinussetningen:
c)
Areal trekant ACD:
For å finne arealet av de tre andre trekantene trenger man å finne en del størrelser.
Bruker tangens og finner at:
Vinkel CAD = 59,04 grader
Vinkel DCA = 30,96 grader
Det fører til at
Vinkel BAE = 40,96 grader og
Vinkel ACB = 89,04 grader
Trekanten BCD er likebeint hvilket betyr at vinkel CBE = EDC = 30 grader.
Areal trekant BCD:
Areal trekant ABD:
Areal trekant ABC:
1)
OVE: ABD + BCD =
2)
TOMMY: ABC + ACD =
Oppgave 4
a)
Bruker fartsformelen
b)
c)
Funksjonsuttrykket for de første 30 minuttene er:
Funksjonsuttrykket for de neste 30 minuttene er:
Oppgave 5
a)
Lager krysstabell, setter inn verdiene fra oppgaven og regner ut de andre slik at tabellen blir fullstendig:
Briller B | Ikke briller |
Sum | |
Kontaktlinser L | |
|
|
Ikke kontaktlinser |
|
|
|
Sum | |
|
|
b)
Som vi regnet ut i tabellen i a) er sannsynligheten for at en person ikke bruker briller
c)
Sannsynligheten for at en person som bruker briller også bruker kontaktlinser er:
Oppgave 6
a)
b)
Grafen har nullpunkt når
Altså er
Det stemmer, altså er nullpunktene til funksjonen(på formen
c)
d)
Oppgave 7
Alternativ I
a)
1)
Når a=6, er likningssettet:
Hvis x=0, er
2)
b)
Setter inn x=1 og y=5 i den øverste likningen i likningssettet og løser for a:
c)
Dersom man får null under rottegnet i abc formelen har man en løsning. Dersom man får et negativt tall under rottegnet har man ingen løsning. To løsninger får man når uttrykket under rottegnet er positivt.
Man observerer at når a er større enn 15 er uttrykket negativt og likningsettet har ingen løsning.
Når a = 15 har det en løsning.
Når a er mindre enn 15 har settet to løsninger.
Alternativ II
a)
Vi deler opp arealet i to. Huset består av et kvadrat med areal
og et rektangel med areal
Det totale arealet blir da:
b)
c)
Når a = 7,5m er huset 112,5 kvadratmeter
d)
Huset er større enn 72 kvadrat meter når a er større enn 3m og mindre enn 12m