Integrerende faktor: Forskjell mellom sideversjoner
m Teksterstatting – «</tex>» til «</math>» |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
En spesiell type førsteordens diff.ligninger på formen <math>f | En spesiell type førsteordens diff.ligninger på formen <math>f'+A(x)f=B(x)</math> kan løses generelt ved å multiplisere med en såkalt integrerende faktor | ||
Linje 8: | Linje 8: | ||
:<math>f | :<math>f'+Af=B\,\, \Rightarrow \,\, gf'+Agf=gB</math> | ||
Vi ønsker nå å bruke produktregelen for derivasjon til å skrive om venstresida. Dersom vi kan finne en funksjon | Vi ønsker nå å bruke produktregelen for derivasjon til å skrive om venstresida. Dersom vi kan finne en funksjon | ||
:<math>gf | :<math>gf'+g'f=gB</math> | ||
Da gjenkjenner vi venstresida som <math>(gf) | Da gjenkjenner vi venstresida som <math>(gf)'</math> , noe som gjør at vi kan løse ligningen ved integrasjon. Funksjonen | ||
:<math>g | :<math>g'=Ag</math> | ||
Linje 31: | Linje 31: | ||
<blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;"> | <blockquote style="padding: 1em; border: 3px dotted red;"> | ||
'''Eksempel''' | '''Eksempel''' <p></p> | ||
La oss se på førsteordensligningen <math>f'+f=0</math>. Multipliserer vi denne ligningen med integrerende faktor | |||
</blockquote> | </blockquote> |
Siste sideversjon per 1. mai 2013 kl. 02:03
En spesiell type førsteordens diff.ligninger på formen
Generell utledning
Vi starter med å gange diff.ligningen over med en foreløpig ukjent funksjon
Vi ønsker nå å bruke produktregelen for derivasjon til å skrive om venstresida. Dersom vi kan finne en funksjon
Da gjenkjenner vi venstresida som
Dette er en separabel ligning med løsning
Eksempler
Eksempel
La oss se på førsteordensligningen
. Multipliserer vi denne ligningen med integrerende faktor får vi . Ligningen kan nå omskrives til eller ekvivalent . Da ser vi at må være konstant, i.e. . Ganger vi med får vi at løsningen er . Merk at ligningen også kan løses som en separabel ligning.