Tallteori

Fra Matematikk.net
Sideversjon per 23. mar. 2025 kl. 06:15 av Administrator (diskusjon | bidrag) (→‎3.2 Lineære kongruenser)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk


1.1 Hva er tallteori?

Tallteori er en gren av matematikk som studerer egenskapene til heltall. Fagfeltet utforsker primtall, delbarhet, kongruenser og mange andre egenskaper ved tall.

1.2 Grunnleggende begreper

  • Heltall: Tallene ..., -3, -2, -1, 0, 1, 2, 3, ...
  • Naturlige tall: 1, 2, 3, ...
  • Primtall: Et primtall er et heltall større enn 1 som bare er delelig med 1 og seg selv (f.eks. 2, 3, 5, 7, ...).
  • Sammensatte tall: Et heltall større enn 1 som ikke er et primtall.

1.3 Delbarhet

  • Definisjon: Et heltall a er delelig med et annet heltall b hvis det finnes et heltall k slik at a = bk.
  • Eksempel: 12 er delelig med 3 fordi 12 = 3 × 4.

1.4 Euklids algoritme

Euklids algoritme er en effektiv metode for å finne den største felles divisor (GCD) av to tall.

Eksempel: Finn GCD(48,18):

  1. 48 ÷ 18 = 2 rest 12
  2. 18 ÷ 12 = 1 rest 6
  3. 12 ÷ 6 = 2 rest 0
  4. Siste ikke-null rest er 6, så GCD(48,18) = 6.

---

Primtall og Faktorisering

2.1 Primtallssetningen

Antallet primtall mindre enn en gitt verdi n kan estimeres med formelen: π(n)nln(n)

2.2 Eratosthenes' sil

En metode for å finne alle primtall opp til et gitt tall n:

  1. Skriv opp alle tall fra 2 til n.
  2. Stryk ut alle multipler av 2 (bortsett fra 2).
  3. Finn neste ikke-strøkede tall, stryk ut alle dets multipler.
  4. Gjenta til alle tall er behandlet.

Eksempel: Finn primtall opp til 30:

  • Start: 2, 3, 4, ..., 30
  • Stryk: 4, 6, 8, ..., 30 (multipler av 2)
  • Stryk: 9, 15, 21, ... (multipler av 3)
  • Stryk: 25 (multipler av 5)
  • Primtallene er: 2, 3, 5, 7, 11, 13, 17, 19, 23, 29

2.3 Primtallsfaktorisering

Alle heltall større enn 1 kan skrives som et produkt av primtall.

Eksempel: Faktorisering av 84: 84=2×2×3×7

---

Kapittel 3: Kongruensregning

3.1 Definisjon av kongruens

To tall a og b sies å være kongruente modulo n hvis n deler a - b: ab(modn)

Eksempel: 17 og 5 er kongruente modulo 6 fordi 17 - 5 = 12 er delelig med 6.

3.2 Lineære kongruenser

En lineær kongruens er en ligning av formen: axb(modn) Løsningen finnes ved å finne inversen til a modulo n.

Eksempel: Finn x slik at 3x2(mod7).

  • Finn inversen til 3 modulo 7: 31=5 (fordi 3×51(mod7)).
  • Multipliser begge sider med 5:

x103(mod7)

---

Moduloregning

Moduloregning er en gren av tallteori som omhandler kongruenser. Det brukes ofte i kryptografi, datavitenskap og algebra.

Grunnleggende begreper

Definisjon

Gitt to heltall a og b, og et positivt heltall n, sier vi at a er kongruent med b modulo n, skrevet som:

ab(modn)

hvis n deler differansen ab, det vil si at det finnes et heltall k slik at:

ab=kn

Eksempel

Et eksempel på moduloregning er:

175(mod6)

fordi 175=12, og 12 er delelig med 6.

Egenskaper

Moduloregning følger flere viktige regler:

  1. **Addisjon:** Hvis ab(modn) og cd(modn), så er også a+cb+d(modn).
  2. **Multiplikasjon:** Hvis ab(modn), så er også acbc(modn) for alle heltall c.
  3. **Potensiering:** Hvis ab(modn), så er også akbk(modn) for alle heltall k.

Praktiske anvendelser

Moduloregning har mange anvendelser, inkludert:

  • **Kryptografi** – Brukes i RSA-kryptering og andre krypteringsalgoritmer.
  • **Datavitenskap** – Brukes i hashing og sirkulære datastrukturer.
  • **Kalenderberegninger** – Bestemmelse av ukedager for en gitt dato.

Øvingsoppgaver

  1. Finn den minste ikke-negative resten når 29 deles på 7.
  2. Bestem x slik at x3(mod5) og x4(mod7).
  3. Beregn 210mod13.

Se også

Kapittel 4: Diophantiske ligninger

4.1 Lineære Diophantiske ligninger

En ligning av formen: ax+by=c har heltallsløsninger hvis og bare hvis GCD(a, b) deler c.

Eksempel: Finn heltallsløsninger til 6x+9y=15.

  • GCD(6,9) = 3, som deler 15, så løsninger finnes.
  • Ved Euklids algoritme finner vi x = 1, y = -1 som en spesiell løsning.

4.2 Pythagoreiske tripler

Et Pythagoreisk trippel er tre heltall (a, b, c) som oppfyller: a2+b2=c2 Eksempel: (3, 4, 5) fordi 32+42=9+16=25=52.

---

Pythagoreiske Tripler

Pythagoreiske tripler er tre heltall (a,b,c) som oppfyller Pythagoras’ teorem:

a2+b2=c2

Disse tallene representerer sidene i en rettvinklet trekant hvor c er hypotenusen. Eksempler på slike tripler er (3,4,5), (5,12,13) og (7,24,25).

Generering av Pythagoreiske Tripler

En metode for å finne Pythagoreiske tripler er å bruke formlene:

a=m2n2
b=2mn
c=m2+n2

hvor m og n er to hele tall slik at m>n>0 og m og n er relativt primiske (ingen felles faktorer bortsett fra 1).

For eksempel, hvis m=3 og n=2:

a=3222=94=5
b=2(3)(2)=12
c=32+22=9+4=13

Dermed får vi triplet (5,12,13).

Primitive og Ikke-Primitive Tripler

Et Pythagoreisk trippel kalles primitivt hvis a,b,c ikke har noen felles faktor større enn 1. For eksempel, (3,4,5) er primitivt, mens (6,8,10) ikke er det, fordi alle tallene kan deles med 2.

For å generere primitive tripler, må m og n være relativt primiske og ha ulik paritet (det vil si at den ene er oddetall og den andre er partall).

Anvendelser av Pythagoreiske Tripler

Pythagoreiske tripler har flere bruksområder:

  • Geometri: Beregning av avstander og trekantkonfigurasjoner.
  • Arkitektur: Konstruksjon av rettvinklede strukturer.
  • Informatikk: Problemløsning i algoritmer, for eksempel i spillutvikling og grafikk.
  • Nummerteori: Utforskning av egenskaper ved hele tall.

Liste over Noen Pythagoreiske Tripler

Her er noen små Pythagoreiske tripler:

a b c
3 4 5
5 12 13
7 24 25
8 15 17
9 40 41

Oppgaver

  1. Finn ut om (10,24,26) er et Pythagoreisk trippel.
  2. Bruk m=4 og n=1 til å generere et nytt Pythagoreisk trippel.
  3. Finn tre ikke-primitive Pythagoreiske tripler.

Referanser

  • Euklid, Elementer, Bok X.
  • Tallteori og geometri-leksjoner, Universitetet i Oslo.

Kapittel 5: Avanserte emner

5.1 Fermats lille teorem

Hvis p er et primtall og a er et heltall som ikke er delelig med p, da: ap11(modp) Eksempel: 261(mod7) fordi 7 er et primtall.

5.2 Kinesiske restteoremet

Hvis vi har kongruenser: xa1(modn1) xa2(modn2) med n₁ og n₂ relativt primiske, finnes en unik løsning modulo n1n2.

Eksempel: x2(mod3),x3(mod5) Løsning: x = 8 (mod 15).