Eirik tar melk ut av kjøleskapet (3 °C) og setter den i romtemperatur (24 °C). Like etter stiger temperaturen i melka med 1.5 °C i løpet av 10 min.
a) Forklar at differensiallikningen blir
[tex]y^{\prime} = \frac{5}{700}(24 - y)[/tex]
Her har jeg fulgt et eksempel i boka, som sier at avkjølingsloven gir [tex]y^{\prime} = k \cdot (24 - y)[/tex]. Ved [tex]x = 0[/tex] er [tex]y^{\prime} = 1.5[/tex] og [tex]y = 3[/tex], noe som gir [tex]1.5 = k \cdot (24 - 3) \Leftrightarrow k = \frac{1}{14}[/tex].
Dette stemmer ikke overens med det jeg skulle komme fram til.
Differensiallikning av første orden
Moderators: Aleks855, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa, DennisChristensen, Emilga
Ja, jeg fant også ut at [tex]\frac{1}{14}[/tex] er ekvivalent med [tex]\frac{5}{70}[/tex], noe som åpenbart likner. Dersom dette dog er riktig, så står det i så fall feil i oppgaveteksten. Jeg har skrevet av helt riktig.
EDIT: Gratulerer med å runde 1000 innlegg!
EDIT: Gratulerer med å runde 1000 innlegg!

Slike oppgaver som dette pleier ikke å ha noen fasit, så jeg tok dermed for gitt at det var slik her også, men der tok jeg feil. Det de har gjort er å først konvertere [tex]y^\prime = 1.5 \, ^\circ\text{C}[/tex] per tiende minutt til [tex]y^\prime = 0.15 \, ^\circ\text{C}[/tex] per minutt. Det er ekvivalent med å dele [tex]k = \frac{5}{70}[/tex] med 10, som gir [tex]k = \frac{5}{700}[/tex]. Begge svarene er, etter min mening, riktige--en må bare huske å gange svaret en får i oppgave c (finne hvor lenge siden melka ble tatt ut når den har temperatur [tex]12 \, ^\circ\text C[/tex]) med 10, dersom en går for den førstnevnte.
Jeg har et annet spørsmål når det gjelder denne oppgaven. Oppgave b sier kun 'Løs likningen i a', intet mer, intet mindre. Når oppgaven er formulert på den måten, er det naturlig for meg å tolke det som at jeg skal løse likningen generelt. I fasiten er det dog oppgitt den spesielle løsningen til likningen. Spørsmålet er altså: når jeg får beskjed kun om å løse likningen, skal jeg da løse den generelt eller spesielt?
Jeg har et annet spørsmål når det gjelder denne oppgaven. Oppgave b sier kun 'Løs likningen i a', intet mer, intet mindre. Når oppgaven er formulert på den måten, er det naturlig for meg å tolke det som at jeg skal løse likningen generelt. I fasiten er det dog oppgitt den spesielle løsningen til likningen. Spørsmålet er altså: når jeg får beskjed kun om å løse likningen, skal jeg da løse den generelt eller spesielt?
Jeg liker ikke dette delkapittelet. Det er meningsløst. Jeg slenger på enda et spørsmål.
Radioaktiv nedbryting gir likningen
[tex]y^\prime + ky = 0[/tex]
b) [tex]^{131}I[/tex] har en halveringstid på 8.0 døgn. Bestem k.
Det jeg har problemer med her, er å vite hva jeg skal sette [tex]y^\prime[/tex], [tex]y[/tex] og eventuelt noe annet til her. [tex]y^\prime[/tex] er jo endring, og da tenker jeg på halveringstiden, men jeg vet ikke hvordan jeg skal uttrykke det som et eget ledd. [tex]y[/tex] tenker jeg på som utgangspunktet, men det blir også litt snålt i denne sammenhengen.
c) Vis at [tex]T_{\frac{1}{2}} = \frac{\ln2}{k}[/tex].
Her vet jeg ikke engang hvor jeg skal begynne.
d) k er sannsynligheten for at en nuklide går i stykker. Finn sannsynligheten for at en nuklide går i stykker i løpet av ett døgn.
Samme som i c).
Radioaktiv nedbryting gir likningen
[tex]y^\prime + ky = 0[/tex]
b) [tex]^{131}I[/tex] har en halveringstid på 8.0 døgn. Bestem k.
Det jeg har problemer med her, er å vite hva jeg skal sette [tex]y^\prime[/tex], [tex]y[/tex] og eventuelt noe annet til her. [tex]y^\prime[/tex] er jo endring, og da tenker jeg på halveringstiden, men jeg vet ikke hvordan jeg skal uttrykke det som et eget ledd. [tex]y[/tex] tenker jeg på som utgangspunktet, men det blir også litt snålt i denne sammenhengen.
c) Vis at [tex]T_{\frac{1}{2}} = \frac{\ln2}{k}[/tex].
Her vet jeg ikke engang hvor jeg skal begynne.
d) k er sannsynligheten for at en nuklide går i stykker. Finn sannsynligheten for at en nuklide går i stykker i løpet av ett døgn.
Samme som i c).
a)
y(x) er mengden etter x døgn, y(0) er startmengden, y(8) er mengden etter 8 døgn som er halveringstiden. Vi vet at mengden etter 8 døgn y(8) er halvparten så stor som mengden i starten.

b)
y(0) er startmengden og y(h) er halvparten så stor, altså må en halveringstid ha passert

c)
Dersom vi fremdeles snakker om stoffet 131 I:
Sjangsen for en nuklide blir ødlagt innen 24 timer:
[tex]$$k = \frac{{\ln 2}}{8}$$[/tex]
Gir dette mening? Ikke så klar oppgave
y(x) er mengden etter x døgn, y(0) er startmengden, y(8) er mengden etter 8 døgn som er halveringstiden. Vi vet at mengden etter 8 døgn y(8) er halvparten så stor som mengden i starten.

b)
y(0) er startmengden og y(h) er halvparten så stor, altså må en halveringstid ha passert

c)
Dersom vi fremdeles snakker om stoffet 131 I:
Sjangsen for en nuklide blir ødlagt innen 24 timer:
[tex]$$k = \frac{{\ln 2}}{8}$$[/tex]
Gir dette mening? Ikke så klar oppgave

Mathematics is the gate and key to the sciences.
Ooooh, den er smart. Den er skikkelig smart. Det tok litt tid før det gikk opp for meg hva du faktisk hadde gjort der. For å være på den sikre siden: ettersom y(8) er tiden det tar for stoffet å halvere seg, så er 2y(8) det dobbelte etter halveringen, dvs. det den var i utgangspunktet, og dermed oppfyller likningen. Er det dette du mener med 2y(8)?Kork wrote:[tex]y(0) = 2y(8)[/tex]
Litt stort step, men jeg prøver å se om jeg kommer fram:Kork wrote:[tex]Ce^{-k0} = 2Ce^{-k8} \Leftrightarrow k = \frac{\ln 2}{8}[/tex]
[tex]Ce^{-k0} = 2Ce^{-k8}[/tex]
[tex]1 = 2e^{-k8}[/tex]
[tex]\ln{\left(\frac{1}{2}\right)} = \ln e^{-k8}[/tex]
[tex]-\ln 2 = -k8[/tex]
[tex]k = \frac{\ln 2}{8}[/tex]
Vil du si det vil sees på som gyldig å ta utgangspunkt i den forrige oppgaven her? 8 er jo antall døgn det tar for [tex]^{131}I[/tex] å halvere seg, altså lik [tex]T_{\frac{1}{2}}[/tex].Kork wrote:b)
y(0) er startmengden og y(h) er halvparten så stor, altså må en halveringstid ha passert
[tex]k = \frac{\ln 2}{8}[/tex]
[tex]k = \frac{\ln 2}{T_{\frac{1}{2}}}[/tex]
[tex]T_{\frac{1}{2}} = \frac{\ln 2}{k}[/tex]
Kunne du tenkt deg å forklare hvorfor dette er ekvivalent med sannsynligheten for at en nuklide blir ødelagt i løpet av ett døgn?Kork wrote:c)
Dersom vi fremdeles snakker om stoffet 131 I:
Sjangsen for en nuklide blir ødlagt innen 24 timer:
[tex]k = \frac{\ln 2}{8}[/tex]
Det gir så mye mening som det kan gi. Og nei, det er jeg fullstendig enig i. :pGir dette mening? Ikke så klar oppgave :P
Vi må se på utgangspunktet:Arctagon wrote:Kunne du tenkt deg å forklare hvorfor dette er ekvivalent med sannsynligheten for at en nuklide blir ødelagt i løpet av ett døgn?Kork wrote:c)
Dersom vi fremdeles snakker om stoffet 131 I:
Sjangsen for en nuklide blir ødlagt innen 24 timer:
[tex]k = \frac{\ln 2}{8}[/tex]
[tex]$$y^\prime + ky = 0$$[/tex]
Forandringen per døgn (y') er negativ. Dersom k=1 ser vi at alt forsvinner på et døgn('y=-y) og sannsynligheten for at partikkelen forsvinner er lik 100%. Dersom k=1/2 ser vi at halvparten av y forsvinner på et døgn('y=-0.5y), sannsynligheten er 50% for at en partikkel forsvinner.
Forandringen er lik -ky, er k=1 er frafallet lik hele mengden y.
Er k=0.5 er frafallet lik halve mengden y.
Mathematics is the gate and key to the sciences.