Poenget med perspektivtegning er å skape inntrykk av tre dimensjoner (altså av rom og dybde) på et papir eller en annen flate (to dimensjoner). Kunstnerne i renessansen begynte å fatte interesse for dette. Flere italienere arbeidet med emnet og rundt 1480 publiserer Piero della Francesca arbeidet De perspectiva pingendi, der tegning av to og tredimensjonale objekter beskrives. Et annet betydelig arbeid innen emnet stod tyskeren Albrecht Dürer for. Perspektivtegning kommer inn under faget beskrivende geometri som blant annet også omfatter projeksjonstegning.


Innhold

Begreper

  • Billedplan – et tenkt plan man overfører det bildet øye ser, til. Billedplanet er vertikalt. Billedplanet er vinkelrett på synsretningen.
  • Grunnplan - "gulvet" betrakteren står på.
  • Høyde - avstand fra øye til grunnplan.
  • Distansen – avstanden fra øye til billedplan.
  • Horisontlinje - linje som representere betrakterens (den som ser) øyehøyde. Alle figurer i dette kapittel har røde horisontlinjer.
  • fugleperspektiv - horisontlinjen trukket høyt oppe på arket indikerer at man ser ned på objektet, som en fugl.
  • froskeperspektiv - horisontlinjen trukket langt nede på arket indikerer at man ser mye himmel og må se opp på det meste, inkludert objektet som skal tegnes, som en frosk.
  • forsvinningspunkt- punkt på horisontlinje der linjer som i virkeligheten er parallelle, møtes.
  • Frontperspektiv (sentralperspektiv eller ettpunktsperspektiv) Billedplan står vinkelrett på grunnplan og sideflatene i modellen er vinkelrett på billedplan, dvs. modellen sees rett forfra. Ett forsvinningspunkt.
  • Skråperspektiv - med utgangspunkt i frontperspektiv: vri modellen slik at få eller ingen horisontale linjer er parallelle med billedplanet. (de vertikale linjene i modellen er fortsatt parallelle med billedplanet).
  • Trepunktsperspektivet - med utgangspunkt i skråperspektivet tiltes billedplanet slik at heller ikke modellens vertikale linjer er parallelle med billedplanet.

1per.png



Figuren viser noen begreper tilknyttet perspektivtegning. Modellen, en eske, er plassert med fronten parallell med billedplanet, altså et frontperspektiv.

Ettpunktsperspektiv

Alle horisontale linjer parallelle med betraktningsrettningen møtes i et forsvinningspunkt på horisontlinjen. Figur 2 viser esken i et fugleperspektiv, et høyt betraktningsstanpunkt.

3per.png

I fugleperspektivet ligger horisontlinjen høyt i billedflaten.


Figuren nedenfor viser samme eske fra et lavt betraktningsstandpunkt, et froskeperspektiv


4per.png

I froskeperspektiv er horisontlinjen lavt i billedflaten.

5per.png

Esken sett nesten rett forfra.

For å tegne i frontperspektiv må man først avgjøre betraktningshøyden og avsette horisontlinjen deretter. Høyt betraktningspunkt gir horisont høyt i billedflaten. Lav horisontlinje tilsier et lavt perspektiv, froskeperspektiv.

Tegn så fronten av modellen (esken) og marker et punkt på horisontlinjen, rett over (eller under) modellen. Alle linjer som står rettvinklet på billedplanet møtes i dette punkt. Hvor du legger baksiden av esken kommer an på dens form og på avstanden du betrakter den fra. Dersom modellen betraktes på kort avstand gir det en dramatisk perspektiv effekt i forhold til om den betraktes på lang avstand.


2per.png


Perspektivet påvirkes av avstanden mellom øye og modell. Lang avstand gjør at perspektivet "flates ut", mens kort avstand gir en dramatisk effekt, som en vidvinkel fotolinse.

Lek med ettpunktsperspektiv


Topunktsperspektiv

Alle horisontale linjer møtes i to punkter på horisontlinjen. Øyet er normalt på vertikale linjer.

Begynn med å bestemme høyden modellen betraktes fra. Reglene for froske- og fugleperspektiv er de samme som for ettpunktsperspektivet.

Avsett to punkter på horisontlinjen. Tegn så den / de vertikale linjene på modellen som ligger nærmest billedplanet. Fra denne / disse knytter du opp alle horisontale linjer til de to punktene på horisontlinjen.

Virkelige horisontale linjer møtes i punktene på horisontlinjen. De linjene som møtes i det ene punktet står i virkeligheten normalt på de linjene som møtes i det andre.

6per.png

Topunkts fugleperspektiv.


7per.png

Topunkts froskeperspektiv.


Lek med topunktsperspektiv

Trepunktsperspektiv

Alle horisontale linjer møtes i to punkter på horisontlinjen. Alle vertikale linjer møtes i et punkt over eller under modellen.

8per.png


Trepunktsperspektiv.


Lek med trepunktsperspektiv

Isometrisk perspektiv

Dersom behovet for dybdevirkning er begrenset kan man benytte isometrisk perspektiv. Dette er egentlig ikke perspektiv da alle linjer er parallelle. De møtes altså ikke i et punkt i horisonten.

En isometrisk tegning viser to sider av et objekt, I tillegg til topp eller bunn. Alle vertikale linjer tegnes vertikalt. Alle horisontale linjer tegnes med 30º vinkel I forhold til horisonten.

9per.png


Figuren viser en trapp tegnet på isometrisk papir.

Arkitekter bruker ofte isometriske tegninger når de skal presentere sine arbeider. Isometrisk papir kan du laste ned her: [1]



Tilbake til Ungdomstrinn Hovedside

Tilbake til hovedside