Bevis: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Matematikk.net
Hopp til: navigasjon, søk
 
(69 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
== bevistyper ==
Det finnes flere typer matematiske bevis. Matematiske bevis er sentrale for å etablere en sannhet i faget, men de er også viktige i læringsprosessen ved at de skal skape innsikt og forståelse. Det har liten verdi å pugge sekvenser i et bevis om man ikke forstår tankene som ligger til grunn for sekvensene og hva man har som mål. Nedenfor følger noen viktige metoder for matematiske bevis.
{{Reklame}}
===Direkte bevis===


== bevistyper ==
Ideen bak et direktebevis er at P impliserer Q.
 
<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #C9EFF8;">
 
1) Anta at P er sant.
 
2) Bruk P til å vise at Q er sant


Det finnes flere typer matematiske bevis. Matematiske bevis er sentrale for å etablere en sannhet i faget, men de er også viktige i læringsprosessen ved at de skal skape innsikt og forståelse. Det har liten verdi å pugge sekvenser i et bevis om man ikke forstår tankene som ligger til grunn for sekvensene og hva man har som mål.
</div>




===Direkte bevis===
<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #F8ADB6;">


'''Eksempel 1:''' 


Man antar at en påstand er sann, og resonerer seg logisk fram mot en konklusjon.  
Utsagn: Summen av to oddetall er et partall.


Ett oddetall er et tall som ikke er delelig på 2 og kan generelt skrives som n= 2k + 1 der kN. To forskjellige oddetall kan skrives som n1=2k1+1 og n2=2k2+1(k1k2)


Eksempel 1.:
Summen av n1 og n2: $n_1 + n_2 = 2k_1+1 + 2k_2 + 1 = 2(k_1+k_2)+2 = 2(k_1+k_2+1)$


som er et tall delelig på 2, altså et partall.


Påstand: ”Kvadratet av et partall er også et partall.”
</div>


 


Dersom vi plukker ut et vilkårlig tall p i mengden Z vet man at x = 2p alltid er et partall.


Vi kvadrerer og får: x 2 = (2p)2 = 4p2= 2(2p2)
<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #F8ADB6;">


Hvilket er et bevis for påstanden.
'''Eksempel  2:'''


'''Påstand:''' ”Kvadratet av et partall er også et partall.”


===Indirekte bevis- kontrapositivt bevis===  
Dersom vi plukker ut et vilkårlig tall p i mengden Z vet man at x = 2p alltid er et partall.
 
Vi kvadrerer og får:<p></p><math> x^2 = (2p)^2 = 4p^2= 2(2p^2)</math>


Hvilket er et bevis for påstanden.
</div>


===Indirekte bevis- kontrapositivt bevis===
Ideen er å anta at konklusjonen er feil, og derved at premissene er feil. Det må da være feil at konklusjonen er feil.  
Ideen er å anta at konklusjonen er feil, og derved at premissene er feil. Det må da være feil at konklusjonen er feil.  


 
<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #C9EFF8;"> Dersom man vil bevise at a medfører b, ab er det likeverdig med å bevise
 
ikkebikkea.
</div>


Dersom man vil bevise at a medfører b, a  b er det likeverdig med å bevise


ikke b  ikke a.
<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #F8ADB6;">


   
'''Eksempel 3: '''


Eksempel 2.:


Dersom produktet av to positive reelle tall er større en 100 så er minst en av faktorene større enn 10.  
Dersom produktet av to positive reelle tall er større en 100 så er minst en av faktorene større enn 10.  


xy>100x10y10
Nå antar vi at begge faktorene er mindre eller lik 10:
0<x100<y10xy1010xy100
Hvilket er et bevis for påstanden i begynnelsen av eksemplet.
</div>








antar vi at begge faktorene er mindre eller lik 10:
====Bevis ved motsigelse (Reductio ad absurdum)====
 
 
 
<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #C9EFF8;">
Man antar at påstanden er feil, og viser at dette fører til en motsigelse.
</div>
 
 
 
 
 
<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #F8ADB6;">
'''Eksempel 4:'''
 
 
Dersom et tall er irrasjonalt kan vi ikke skrive det som en brøk. La oss prøve å skrive kvadratroten av to som en brøk der teller og nevner ikke har noen felles faktorer.
 
2=ab  2=a2b2 2b2=a2
 
Det betyr at a2 og a er delelig på 2.
 
Det betyr at a kan skrives som et tell, k, multiplisert med 2:
 
a=2k
 
Innsatt for a i  uttrykket 2b2=a2 gir det
 
2b2=a2  2b2=(2k)2  2b2=4k2 b2=2k2
 
Hvilket betyr at b2 og b er delelig på 2.


Dette er en motsigelse i forhold til hva vi forutsatte. Kvadratroten av to kan ikke skrives som en brøk og er derved irrasjonal.
</div>








Hvilket er et bevis for påstanden i begynnelsen av eksemplet.


 


===Bevis ved moteksempel===
{{Reklame}}


====Bevis ved moteksempel====


- Bevis ved moteksempel


   
   
Linje 72: Linje 132:
Det er nok at man finner en nordmann som ikke har blå øyner for å bevise at ”alle nordmenn har blå øyner” er feil.  
Det er nok at man finner en nordmann som ikke har blå øyner for å bevise at ”alle nordmenn har blå øyner” er feil.  


 
<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #C9EFF8;">
 
Man motbeviser en påstand ved å finne ett eksempel som bryter med påstanden.
 
</div>


Man kan motbevise en påstand med et eksempel, men man kan aldri bevise en påstand med et eksempel (ikke med to eller flere heller).  
Man kan motbevise en påstand med et eksempel, men man kan aldri bevise en påstand med et eksempel (ikke med to eller flere heller).  


<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #F8ADB6;">
'''Eksempel 5:'''
Vi har følgende påstand:
x2=y2x=y
Sagt med ord utrykker påstanden at dersom kvadratet av et tall er lik kvadratet av et annet tall så impliserer det at det ene tallet er lik det andre tallet.
    
    
Dersom x = 2 og y = 2 stemmer begge sider av implikasjonen, men dersom x = 2 og y = - 2 stemmer bare venstre side. Høyre side er feil, og man har bevist at '''påstanden er feil'''.
</div>


Eksempel 3.:




Vi har følgende påstand:


====Induksjonsbevis====
Bevis ved induksjon er delt i to trinn, induksjonsgrunnlaget og induksjonstrinnet.
<p></p>
    
    
<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #C9EFF8;">


x 2 = y2  x = y
La U(n) være et åpent utsagn som gjelder for alle nn0


    
   <p></p>
 
Dersom
<p></p>
1. induksjonsgrunnlaget U(n0) er sann
 
<p></p>
 
og
<p></p>
 
2. induksjonstrinnet U(k)U(k+1),kn0 er sann,
 
<p></p>
 
så er U(n) sann for alle  nn0.
<p></p>
 
</div>
 
 
 
Prinsippet for induksjonsbevis illustreres enklest via et konkret eksempel: La oss si at vi ønsker å bevise formelen
 
i=1ni=n(n+1)2nN
 
== Trinn 1 ==
Det første vi gjør er å verifisere at formelen gjelder for spesialtilfellet n=1. Dette er trivielt siden i=11i=1 og 1(1+1)2=1;
høyresiden er lik venstresiden.
 
 
== Trinn 2 (induksjonstrinnet)==
I induksjonstrinnet antar vi at formelen gjelder for en bestemt verdi av n, si n=k og utleder deretter via kjente regneregler at formelen også gjelder for n=k+1.
Dersom vi lykkes, vil dette indusere en dominoeffekt: Fra '''trinn 1''' vet vi at formelen gjelder for n=1 og '''trinn 2''' sikrer at formelen gjelder for n=2
(og på samme måte at formelen gjelder for n=3 etc.).
 
 
I det konkrete eksempelet vil induksjonstrinnet se slik ut:
 
Vi antar at formelen er riktig for n=k:
 
\[
\sum_{i=1}^{k}i=\frac{k (k+1)}{2}
\]
 
Vi undersøker så summen når n=k+1 ved å bruke denne antagelsen:


Sagt med ord utrykker påstanden at dersom kvadratet av et tall er lik kvadratet av et annet tall så impliserer det at det ene tallet er lik det andre tallet.
\[
\begin{aligned}
\sum_{i=1}^{k+1}i  &= \sum_{i=1}^{k}i + (k+1) \
&= \frac{k(k+1)}{2} + (k+1) \
&= \frac{(k+1)(k+2)}{2}
\end{aligned}
\]


 
Her ser vi altså at dersom formelen er riktig for n=k, så vil formelen være riktig for n=k+1. Dette kompletterer induksjonsbeviset.


Dersom x = 2 og y = 2 stemmer begge sider av implikasjonen, men dersom x = 2 og y = - 2 stemmer bare venstre side. Høyre side er feil, og man har bevist at påstanden er feil.  
Denne "malen" for induksjonsbevis vil i prinsippet gjelde for alle problemer, dog vil det kunne oppstå ulike vanskeligheter for de spesifikke variasjonene, men disse er av "algebraisk" karakter.  
For å bli fortrolig med induksjon er man nødt til å regne gjennom en del eksempler.


22.5 Ad absurdum bevis
{{Reklame}}


<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #F8ADB6;">


Man går ut fra at konklusjonen er feil og at det fører til noe absurd (derav navnet). Det må da være feil at konkusjonen er feil, altså er den riktig.
'''Eksempel 6:'''


<p></p>


===Induksjonsbevis===
La oss se litt nærmere på eksemplet over, denne gangen uten bruk av summetegn:


\[
1 + 2 + 3 + \ldots + \ n = \frac{n (n+1)}{2}
\]


 
Tallet n skal være et positivt helt tall. <p></p>


Bevis ved induksjon er delt i to trinn, induksjonsgrunnlaget og induksjonstrinnet.  
Først undersøker man induksjonsgrunnlaget: Når n = 1 blir høyre side lik venstre side.<p></p>


 
I induksjonstrinnet antar vi først at formelen er riktig for n = k:


La U(n) være et åpent utsagn som gjelder for alle n ≥ n 0
\[
1 + 2 + 3 + \ldots + k = \frac{k (k+1)}{2}
\]


 
Deretter undersøker vi summen for n = k + 1, ved å bruke antagelsen:


Dersom
\[
\begin{aligned}
1 + 2 + 3 + \ldots + k + (k+1) &= \frac{k (k+1)}{2} + (k+1) \
&=(k+1) ( \frac{k}{2} + 1) \
&= \frac{(k+1)(k + 2)}{2}
\end{aligned}
\]


1. induksjonsgrunnlaget U(n0) er sann
Vi ser at den siste linjen er høyresiden i formelen når n = k + 1. Altså er beviset fullført.
</div>


 


og
<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #F8ADB6;">


2. induksjonstrinnet U(k) U(k+1), k≥ n 0 er sann (k er et vilkårlig naturlig tal)
'''Eksempel 7:'''


 
<p></p>
Bevis formelen


 
\[
1^2 + 2^2 + 3^2 +.....+ n^2 = \frac{n(n+1)(2n+1)}{6}  \qquad n \in \mathbb{N}
\]


er U(n) sann for alle n ≥ n0.  
Man finner først om induksjonsgrunnlaget er sant. Når n = 1 er venstre side lik
12=1, og høyre side er  1236=1.
Induksjonsgrunnlaget er dermed sant, begge sider er lik 1 for n=1.  
<p></p>


 
I induksjonstrinnet antar vi først at formelen er riktig for n = k:


Eksempel 4.:
\[
1^2 + 2^2 + 3^2 + \ldots + k^2 = \frac{k(k+1)(2k+1)}{6}
\]


 
Så undersøker vi summen for n = k + 1 ved å bruke antagelsen:


Man ønsker å bevise:
\[
\begin{aligned}
1^2 + 2^2 + 3^2 +.....+ k^2 + (k+1)^2 &= \frac{k(k+1)(2k+1)}{6} + (k+1)^2 \
&= (k+1) [ \frac{k(2k+1)}{6} + (k+1) ] \
&= (k+1) \frac{k[2k+1 + 6(k+1)]}{6} \
&= \frac{(k+1)[2k^2+7k+6]}{6} \
&= \frac{(k+1)[2(k+2)(k + \frac{3}{2})]}{6} \
&= \frac{(k+1)(k+2)(2k + 3)}{6} \
\end{aligned}
\]


Den siste linjen er høyresiden i formelen når n = k + 1. 


Q.E.D.  (quod erat demonstrandum)
</div>


1.Induksjonsgrunnlaget:
Vi får:


<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #F8ADB6;">


Vi setter n =1 og får:  
'''Eksempel 8:'''


 
Bevis derivasjonsregelen (xn)=nxn1.


U(1) er 1 på venstre side og  på høyre side.
I induksjonsgrunnlaget viser vi først at formelen gjelder for n = 1:


: Høyre side: nxn1=1x0=1


U(1) er sann.
: Venstre side $(x^1)'= x' =1$


Induksjonsgrunnlaget er sann:  Linjen y = x har stigningstall 1.


Man må nå vise at  
I induksjonstrinnet antar vi som vanlig at formelen er riktig for n = k:


(k er et vilkårlig naturlig tall) er sann.
\[
(x^k)' = kx^{k-1}
\]


2. Induksjonstrinnet
Vi viser så at formelen holder for n = k + 1, ved å bruke antagelsen sammen med regelen for derivering av et produkt:


Premissene i implikasjonen:
\[
\begin{aligned}
(x^{k+1})' &= (x \cdot x^k)' \
&= x^k + x \cdot k \cdot x^{k-1} \
&= x^k + kx^k \
&= (1+k)x^k
\end{aligned}
\]


Q.E.D.


</div>




<div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #F8ADB6;">
'''Eksempel 9:'''


Venstre side av likheten U(K+1) gir:
Bevis at $n^3-4n+6$ er delelig på 3 når n er et ikke-negativt heltall.


1. Induksjonsgrunnlag: n=0 gir n34n+6=6, som er delelig på 3.


2. Induksjonstrinnet: Anta at n34n+6 er delelig på 3 når n = k.  Med n = k + 1 får vi


\[
\begin{aligned}
(k+1)^3 -4(k+1) + 6 &= (k+1)(k^2 + 2k + 1)- (4k + 4) + 6 \
&= (k^3 + 2k^2 + k + k^2 + 2k + 1) - 4k + 2 \
&= (k^3 -4k + 6) + 3(k^2 + k - 1)
\end{aligned}
\]


Den første parantesen er delelig på 3, i følge antagelsen for n = k. Den andre inneholder faktoren 3.  Sammen gir dette at hele uttrykket er delelig på 3.


</div>




Høyre og venstre side av utsagnet U(k+1) er likt, derved er påstanden bevist.




----
Se også:
Se også:
*[[Bevisføring]]
*[[Bevisføring]]


 
*[[ Bevis -derivasjon sinus ]]
----
*[[Bevis av aritmetikkens fundamentalsetning ]]
[[Kategori:lex]]
*[[ Bevis for cosinussetningen ]]
*[[Bevis for derivasjon av a^x  ]]
*[[ Bevis for derivasjon av e^x ]]
*[[ Bevis for derivasjon av lg(x) ]]
*[[Bevis for derivasjon av log x, vilkårlig base  ]]
*[[Bevis for derivasjon av produkt ]]
*[[ Bevis for derivasjon av tan(x) ]]
*[[Bevis for potens derivasjon ]]

Siste sideversjon per 19. feb. 2025 kl. 07:18

bevistyper

Det finnes flere typer matematiske bevis. Matematiske bevis er sentrale for å etablere en sannhet i faget, men de er også viktige i læringsprosessen ved at de skal skape innsikt og forståelse. Det har liten verdi å pugge sekvenser i et bevis om man ikke forstår tankene som ligger til grunn for sekvensene og hva man har som mål. Nedenfor følger noen viktige metoder for matematiske bevis.

Direkte bevis

Ideen bak et direktebevis er at P impliserer Q.

1) Anta at P er sant.

2) Bruk P til å vise at Q er sant


Eksempel 1:

Utsagn: Summen av to oddetall er et partall.

Ett oddetall er et tall som ikke er delelig på 2 og kan generelt skrives som n= 2k + 1 der kN. To forskjellige oddetall kan skrives som n1=2k1+1 og n2=2k2+1(k1k2)

Summen av n1 og n2: n1+n2=2k1+1+2k2+1=2(k1+k2)+2=2(k1+k2+1)

som er et tall delelig på 2, altså et partall.


Eksempel 2:

Påstand: ”Kvadratet av et partall er også et partall.”

Dersom vi plukker ut et vilkårlig tall p i mengden Z vet man at x = 2p alltid er et partall.

Vi kvadrerer og får:

x2=(2p)2=4p2=2(2p2)

Hvilket er et bevis for påstanden.

Indirekte bevis- kontrapositivt bevis

Ideen er å anta at konklusjonen er feil, og derved at premissene er feil. Det må da være feil at konklusjonen er feil.

Dersom man vil bevise at a medfører b, ab er det likeverdig med å bevise

ikkebikkea.


Eksempel 3:


Dersom produktet av to positive reelle tall er større en 100 så er minst en av faktorene større enn 10.


xy>100x10y10


Nå antar vi at begge faktorene er mindre eller lik 10:


0<x100<y10xy1010xy100


Hvilket er et bevis for påstanden i begynnelsen av eksemplet.



Bevis ved motsigelse (Reductio ad absurdum)

Man antar at påstanden er feil, og viser at dette fører til en motsigelse.



Eksempel 4:


Dersom et tall er irrasjonalt kan vi ikke skrive det som en brøk. La oss prøve å skrive kvadratroten av to som en brøk der teller og nevner ikke har noen felles faktorer.

2=ab 2=a2b2 2b2=a2

Det betyr at a2 og a er delelig på 2.

Det betyr at a kan skrives som et tell, k, multiplisert med 2:

a=2k

Innsatt for a i uttrykket 2b2=a2 gir det

2b2=a2 2b2=(2k)2 2b2=4k2 b2=2k2

Hvilket betyr at b2 og b er delelig på 2.

Dette er en motsigelse i forhold til hva vi forutsatte. Kvadratroten av to kan ikke skrives som en brøk og er derved irrasjonal.




Bevis ved moteksempel

Dersom man påstår: ” alle nordmenn har blå øyner” kan det være fornuftig å bruke denne teknikken dersom man ønsker å bevise at påstanden er feil.


Det er nok at man finner en nordmann som ikke har blå øyner for å bevise at ”alle nordmenn har blå øyner” er feil.

Man motbeviser en påstand ved å finne ett eksempel som bryter med påstanden.

Man kan motbevise en påstand med et eksempel, men man kan aldri bevise en påstand med et eksempel (ikke med to eller flere heller).

Eksempel 5:

Vi har følgende påstand:

x2=y2x=y


Sagt med ord utrykker påstanden at dersom kvadratet av et tall er lik kvadratet av et annet tall så impliserer det at det ene tallet er lik det andre tallet.

Dersom x = 2 og y = 2 stemmer begge sider av implikasjonen, men dersom x = 2 og y = - 2 stemmer bare venstre side. Høyre side er feil, og man har bevist at påstanden er feil.



Induksjonsbevis

Bevis ved induksjon er delt i to trinn, induksjonsgrunnlaget og induksjonstrinnet.

La U(n) være et åpent utsagn som gjelder for alle nn0

Dersom

1. induksjonsgrunnlaget U(n0) er sann

og

2. induksjonstrinnet U(k)U(k+1),kn0 er sann,

så er U(n) sann for alle nn0.


Prinsippet for induksjonsbevis illustreres enklest via et konkret eksempel: La oss si at vi ønsker å bevise formelen

i=1ni=n(n+1)2nN

Trinn 1

Det første vi gjør er å verifisere at formelen gjelder for spesialtilfellet n=1. Dette er trivielt siden i=11i=1 og 1(1+1)2=1; høyresiden er lik venstresiden.


Trinn 2 (induksjonstrinnet)

I induksjonstrinnet antar vi at formelen gjelder for en bestemt verdi av n, si n=k og utleder deretter via kjente regneregler at formelen også gjelder for n=k+1. Dersom vi lykkes, vil dette indusere en dominoeffekt: Fra trinn 1 vet vi at formelen gjelder for n=1 og trinn 2 sikrer at formelen gjelder for n=2 (og på samme måte at formelen gjelder for n=3 etc.).


I det konkrete eksempelet vil induksjonstrinnet se slik ut:

Vi antar at formelen er riktig for n=k:

i=1ki=k(k+1)2

Vi undersøker så summen når n=k+1 ved å bruke denne antagelsen:

i=1k+1i=i=1ki+(k+1)=k(k+1)2+(k+1)=(k+1)(k+2)2

Her ser vi altså at dersom formelen er riktig for n=k, så vil formelen være riktig for n=k+1. Dette kompletterer induksjonsbeviset.

Denne "malen" for induksjonsbevis vil i prinsippet gjelde for alle problemer, dog vil det kunne oppstå ulike vanskeligheter for de spesifikke variasjonene, men disse er av "algebraisk" karakter. For å bli fortrolig med induksjon er man nødt til å regne gjennom en del eksempler.

Eksempel 6:

La oss se litt nærmere på eksemplet over, denne gangen uten bruk av summetegn:

1+2+3++ n=n(n+1)2

Tallet n skal være et positivt helt tall.

Først undersøker man induksjonsgrunnlaget: Når n = 1 blir høyre side lik venstre side.

I induksjonstrinnet antar vi først at formelen er riktig for n = k:

1+2+3++k=k(k+1)2

Deretter undersøker vi summen for n = k + 1, ved å bruke antagelsen:

1+2+3++k+(k+1)=k(k+1)2+(k+1)=(k+1)(k2+1)=(k+1)(k+2)2

Vi ser at den siste linjen er høyresiden i formelen når n = k + 1. Altså er beviset fullført.


Eksempel 7:

Bevis formelen

12+22+32+.....+n2=n(n+1)(2n+1)6nN

Man finner først om induksjonsgrunnlaget er sant. Når n = 1 er venstre side lik 12=1, og høyre side er 1236=1. Induksjonsgrunnlaget er dermed sant, begge sider er lik 1 for n=1.

I induksjonstrinnet antar vi først at formelen er riktig for n = k:

12+22+32++k2=k(k+1)(2k+1)6

Så undersøker vi summen for n = k + 1 ved å bruke antagelsen:

12+22+32+.....+k2+(k+1)2=k(k+1)(2k+1)6+(k+1)2=(k+1)[k(2k+1)6+(k+1)]=(k+1)k[2k+1+6(k+1)]6=(k+1)[2k2+7k+6]6=(k+1)[2(k+2)(k+32)]6=(k+1)(k+2)(2k+3)6

Den siste linjen er høyresiden i formelen når n = k + 1.

Q.E.D. (quod erat demonstrandum)


Eksempel 8:

Bevis derivasjonsregelen (xn)=nxn1.

I induksjonsgrunnlaget viser vi først at formelen gjelder for n = 1:

Høyre side: nxn1=1x0=1
Venstre side (x1)=x=1

Induksjonsgrunnlaget er sann: Linjen y = x har stigningstall 1.

I induksjonstrinnet antar vi som vanlig at formelen er riktig for n = k:

(xk)=kxk1

Vi viser så at formelen holder for n = k + 1, ved å bruke antagelsen sammen med regelen for derivering av et produkt:

(xk+1)=(xxk)=xk+xkxk1=xk+kxk=(1+k)xk

Q.E.D.


Eksempel 9:

Bevis at n34n+6 er delelig på 3 når n er et ikke-negativt heltall.

1. Induksjonsgrunnlag: n=0 gir n34n+6=6, som er delelig på 3.

2. Induksjonstrinnet: Anta at n34n+6 er delelig på 3 når n = k. Med n = k + 1 får vi

(k+1)34(k+1)+6=(k+1)(k2+2k+1)(4k+4)+6=(k3+2k2+k+k2+2k+1)4k+2=(k34k+6)+3(k2+k1)

Den første parantesen er delelig på 3, i følge antagelsen for n = k. Den andre inneholder faktoren 3. Sammen gir dette at hele uttrykket er delelig på 3.



Se også: