R2 2013 høst LØSNING: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(54 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
[http://matematikk.net/ | {{EksLenker|1= | ||
*[http://matematikk.net/res/eksamen/R2/R2_H13.pdf Oppgaven som pdf] | |||
[http://matematikk.net/matteprat/viewtopic.php?f=13&t=36401 Matteprat: Diskusjon omkring denne oppgaven] | *[http://matematikk.net/matteprat/viewtopic.php?f=13&t=36401 Matteprat: Diskusjon omkring denne oppgaven] | ||
*[http://www.matematikk.net/res/eksamen/R2/sensur/2013H_Vurderingsskjema_REA3024_Matematikk_R2_H13.pdf Vurderingsskjema] | |||
*[http://www.matematikk.net/res/eksamen/R2/sensur/2013H_Sensorveiledning_REA3024_MatematikkR2_H13.pdf Sensorveiledning] | |||
*[http://www.ulven.biz/r2/eksamen/R2_H13_ls.pdf Alternativt løsningsforslag fra H-P Ulven] | |||
}} | |||
==DEL EN== | ==DEL EN== | ||
Linje 9: | Linje 13: | ||
a) | a) | ||
$ \displaystyle f'(x) = 5\cos x + 5x(- \sin x) = 5\cos x - 5x\sin x = 5(\cos x - x\sin x)$ | |||
$ \displaystyle f'(x) = 5\cos x + 5x(- sin x) = 5\cos x - 5x\sin x = 5(cos x - x\sin x) | |||
b) | |||
$ \displaystyle g'(x) = \frac{2\cos (2x) \cdot x - \sin (2x) \cdot 1}{x^2} = \frac{2x \cos (2x) - \sin (2x)}{x^2}$ | |||
===Oppgave 2=== | ===Oppgave 2=== | ||
Linje 27: | Linje 27: | ||
= \frac{2}{2} \left[e^{2x} \right]_0^{1} | = \frac{2}{2} \left[e^{2x} \right]_0^{1} | ||
= e^{2 \cdot 1} - e^{2 \cdot 0} | = e^{2 \cdot 1} - e^{2 \cdot 0} | ||
= e^2 - e^0 | |||
= e^2 - 1$ | = e^2 - 1$ | ||
b) | b) | ||
La | |||
$\displaystyle \int 2x \cdot e^x \, \mathrm{d}x | $\displaystyle | ||
= 2x \cdot e^x - \int 2e^x \, \mathrm{d}x + C | \begin{align*} | ||
= 2xe^x - 2\int e^x \, \mathrm{d}x + C | \int 2x \cdot e^x \, \mathrm{d}x & = 2x \cdot e^x - \int 2e^x \, \mathrm{d}x + C \ | ||
= 2xe^x - 2e^x + C | & = 2xe^x - 2\int e^x \, \mathrm{d}x + C \ | ||
= 2e^x(x - 1) + C$ | & = 2xe^x - 2e^x + C \ | ||
& = 2e^x(x - 1) + C\end{align*}$ | |||
===Oppgave 3=== | ===Oppgave 3=== | ||
a) | a) | ||
b) | |||
$\displaystyle | |||
\displaystyle = |\frac{1}{6}\left[12,8,6\right]\cdot\left[-2,0,0\right]| \ | \begin{align*} | ||
\displaystyle = |\frac{1}{6}\left(12(-2) + 8\ | V & = |\frac{1}{6}(\vec{AB} \times \vec{AC})\cdot\vec{AO}| \ | ||
\displaystyle = |\frac{1}{6}(-24) \ | \displaystyle & = |\frac{1}{6}\left[12,8,6\right]\cdot\left[-2,0,0\right]| \ | ||
\displaystyle = |- \frac{24}{6}| \ | \displaystyle & = |\frac{1}{6}\left(12(-2) + 8\cdot 0+ 6\cdot0\right)| \ | ||
\displaystyle = |-4| \ | \displaystyle & = |\frac{1}{6}(-24) \ | ||
\displaystyle = 4$ | \displaystyle & = |- \frac{24}{6}| \ | ||
\displaystyle & = |-4| \ | |||
\displaystyle & = 4\end{align*}$ | |||
Eventuelt kan man regne ut volumet ved hjelp av formelen for volum av pyramide, | Eventuelt kan man regne ut volumet ved hjelp av formelen for volum av pyramide, | ||
Linje 63: | Linje 70: | ||
c) Om man bruker punktet | c) Om man bruker punktet | ||
$ \displaystyle 12(x - 2) + 8(y - 0) + 6(z - 0) = 0 \ | $ \displaystyle\begin{align*} 12(x - 2) + 8(y - 0) + 6(z - 0) & = 0 \ | ||
\displaystyle 12x - 24 + 8y + 6z = 0 \ | \displaystyle 12x - 24 + 8y + 6z & = 0 \ | ||
\displaystyle 12x + 8y + 6z = 24 \ | \displaystyle 12x + 8y + 6z & = 24 \ | ||
\displaystyle \frac{12x}{24} + \frac{8y}{24} + \frac{6z}{24} = \frac{24}{24} \ | \displaystyle \frac{12x}{24} + \frac{8y}{24} + \frac{6z}{24} & = \frac{24}{24} \ | ||
\displaystyle \frac{x}{2} + \frac{y}{3} + \frac{z}{4} = 1$ | \displaystyle \frac{x}{2} + \frac{y}{3} + \frac{z}{4} & = 1\end{align*}$ | ||
Hvilket skulle vises. | Hvilket skulle vises. | ||
Linje 83: | Linje 90: | ||
Ettersom | Ettersom | ||
$ \displaystyle e^{-x}<1 \ | $ \displaystyle \begin{align*} e^{-x} & < 1 \ | ||
\displaystyle \ln(e^{-x})<\ln1 \ | \displaystyle \ln(e^{-x}) & < \ln1 \ | ||
\displaystyle (-x)\cdot\ln(e)<0 \ | \displaystyle (-x)\cdot\ln(e) & < 0 \ | ||
\displaystyle -x<0 \ | \displaystyle -x & < 0 \ | ||
\displaystyle x>0$ | \displaystyle x & > 0 \end{align*}$ | ||
Linje 95: | Linje 102: | ||
$\displaystyle N(t) = \int (4t + 3) | $\displaystyle N(t) = \int (4t + 3)\, \mathrm{d}t = 2t^2 + 3t + C \$ | ||
$\displaystyle | |||
\begin{align*} | |||
N(0) & = 800 \ | |||
\displaystyle 2\cdot0^2 + 3\cdot0 + C & = 800 \ | |||
\displaystyle 0 + 0 + C & = 800 \ | |||
\displaystyle C & = 800 | |||
\end{align*}$ | |||
$ | |||
\displaystyle C = 800 \Rightarrow N(t) = 2t^2+3t + 800\$ | |||
$\displaystyle N(10) = 2\cdot10^2 + 3\cdot10 + 800 = 200 + 30 + 800 = | $\displaystyle N(10) = 2\cdot10^2 + 3\cdot10 + 800 = 200 + 30 + 800 = 1\, \mathrm{0}30$ | ||
Det var | Det var | ||
===Oppgave 6=== | ===Oppgave 6=== | ||
Linje 134: | Linje 145: | ||
===Oppgave 7=== | ===Oppgave 7=== | ||
La | |||
$\displaystyle\begin{align*} V(k+1) & = \frac{1}{1\cdot2} + \frac{1}{2\cdot3} + \frac{1}{3\cdot4} + . . . + \frac{1}{k\cdot(k + 1)} + \frac{1}{\left(k+1\right)\left(k + 2\right)} \ | |||
& = H(k) + \frac{1}{\left(k + 1\right)\left(k + 2\right)} \ | |||
& = \frac{k}{k + 1} + \frac{1}{\left(k + 1\right) \left(k + 2\right)} \ | |||
& = \frac{k(k + 2) + 1}{\left(k + 1\right) \left(k + 2\right)} \ | |||
& = \frac{k^2 + 2k + 1}{\left(k + 1\right) \left(k + 2\right)} \ | |||
& = \frac{\left(k+1\right)^2}{\left(k + 1\right)\left(k + 2\right)} \ | |||
& = \frac{k+1}{k+2}\end{align*}$ | |||
og | |||
Hvilket skulle bevises. | |||
==DEL TO== | ==DEL TO== | ||
===Oppgave 1=== | |||
a) | |||
Hvilket skulle vises. | |||
Om | |||
Om | |||
b) | |||
Produktregelen for derivasjon gir at | |||
$\displaystyle \begin{align*} F'(v) & = \left(-\sin v\right)\sin v + \left(1 + \cos v\right)\cos v \ | |||
& = \cos^2 v + \cos v - \sin^2 v \ | |||
& = \cos^2 v + \cos v - \left(1-\cos^2 v\right) \ | |||
& = 2\cos^2 v +\cos v - 1 | |||
\end{align*}$ | |||
[[File:R2 H13 DEL2 1.png]] | |||
===Oppgave 2=== | |||
a) | |||
[[File:R2 H13 DEL2 2.png]] | |||
b) Fra tegningen kan man se at grafens utseende i intervallet | |||
c) | |||
$\displaystyle \begin{align*} | |||
f(x) & = \sin \left(πx\right) + \sin \left(2πx\right) \ | |||
& = \sin \left(πx\right) + \sin\left(πx + πx\right) \ | |||
& = \sin\left(πx\right) + \left(\sin \left(πx\right)\cos \left(πx\right) + \cos \left(πx\right)\sin \left(πx\right)\right) \ | |||
& = \sin\left(πx\right) + 2\sin \left(πx\right)\cos \left(πx\right) \ | |||
& = \sin\left(πx\right) \left( 1 + 2\cos (πx) \right) | |||
\end{align*}$ | |||
Hvilket skulle vises. | |||
d) | |||
$\displaystyle\begin{align*} f(x) & = 0 \ | |||
\sin\left(πx\right) \left( 1 + 2\cos (πx) \right) & = 0\end{align*}$ | |||
$\displaystyle\begin{align*} \sin\left(πx\right) = 0 & \vee\, \mathrm{1} + 2\cos (πx)= 0 \ | |||
πx =0 + πn & \vee \cos\left(πx\right) = -\frac{1}{2} \ | |||
x = n & \vee\, \mathrm{π}x = \frac{2π}{3}+2πn \vee πx = 2 - \frac{2π}{3}+2n \ | |||
x = n & \vee\, \mathrm{}x = \frac{2}{3}+2n \vee x=\frac{4}{3}+2n | |||
\end{align*}$ | |||
$\displaystyle x\in\left[0,2\right] \Rightarrow \begin{align*} x_1 & = 0 \ | |||
x_2 & = \frac{2}{3} \ | |||
x_3 & = 1 \ | |||
x_4 & = \frac{4}{3} \ | |||
x_5 & = 2\end{align*}$ | |||
Nullpunkter: | |||
===Oppgave 3=== | |||
a) For enkelhetens skyld kan likningen | |||
METODE 1 | |||
Differensiallikningen kan løses med en integrerende faktor. | |||
$\displaystyle \begin{align*} y' & = 0,08 \cdot y + 20\, \mathrm{0}00 \ | |||
y' - 0,08 \cdot y & = 20\, \mathrm{0}00\, \mathrm{|} \cdot e^{-0,08t} \ | |||
y' \cdot e^{-0,08t} - 0,08 \cdot y \cdot e^{-0,08t} & = 20\, \mathrm{0}00 \cdot e^{-0,08t} \ | |||
\left( y\cdot e^{-0,08t}\right) ' & = 20\, \mathrm{0}00 e^{-0,08t} \ | |||
y\cdot e^{-0,08t} & = \int{20\, \mathrm{0}00e^{-0,08t}}\, \mathrm{d}t \ | |||
y\cdot e^{-0,08t} & = 20\, \mathrm{0}00 \int{e^{-0,08t}}\, \mathrm{d}t \ | |||
y\cdot e^{-0,08t} & = 20\, \mathrm{0}00\cdot \left(-\frac{1}{0,08}\right) \cdot e^{-0,08t} + C \ | |||
y\cdot e^{-0,08t} & = -250\, \mathrm{0}00e^{-0,08t} + C\, \mathrm{|} \cdot\frac{1}{e^{-0,08t}} \ | |||
y & = -250\, \mathrm{0}00 + \frac{C}{e^{-0,08t}} \ | |||
y & = Ce^{0,08t} - 250\, \mathrm{0}00 \ | |||
\Rightarrow K(t) & = Ce^{0,08t} -250\, \mathrm{0}00 \end{align*}$ | |||
METODE 2 | |||
Differensiallikningen er separabel. | |||
$\displaystyle \begin{align*} y' & = 0,08 \cdot y + 20\, \mathrm{0}00 \ | |||
y' & = 0,08\left( y + 250\, \mathrm{0}00\right)\, \mathrm{|} \cdot\frac{1}{y+250\, \mathrm{0}00} \ | |||
y' \cdot\frac{1}{y+250\, \mathrm{0}00} & = 0,08 \ | |||
\frac{dy}{dt}\cdot\frac{1}{y+250\, \mathrm{0}00} & = 0,08 \ | |||
\frac{1}{y+250\, \mathrm{0}00}\, \mathrm{d}y & = 0,08\, \mathrm{d}t \ | |||
\int{\frac{1}{y+250\, \mathrm{0}00}}\, \mathrm{d}y & = \int{0,08}\, \mathrm{d}t \ | |||
\ln|y+250\, \mathrm{0}00| + C_1 & = 0,08t + C_2 \ | |||
C_2 - C_1 = C_3 \Rightarrow \ln|y+250\, \mathrm{0}00| & = 0,08t + C_3 \ | |||
y+250\, \mathrm{0}00 & = e^{0,08t+C_3} \ | |||
y+250\, \mathrm{0}00 & = e^{C_3}\cdot e^{0,08t} \ | |||
e^{C_3} = C \Rightarrow y + 250\, \mathrm{0}00 & = C e^{0,08t} \ | |||
y & = Ce^{0,08t} - 250\, \mathrm{0}00 \ | |||
\Rightarrow K(t) & = Ce^{0,08t} - 250\, \mathrm{0}00 | |||
\end{align*}$ | |||
$\displaystyle\begin{align*} K(0) = 20\, \mathrm{0}00 & \Rightarrow 20\, \mathrm{0}00 = Ce^{0,08\cdot 0} - 250\, \mathrm{0}00 \ | |||
& \Rightarrow 20\, \mathrm{0}00 = C - 250\, \mathrm{0}00 \ | |||
& \Rightarrow C = 270\, \mathrm{0}00 \ | |||
& \Rightarrow K(t) = 270\, \mathrm{0}00 e^{0,08t} - 250\, \mathrm{0}00\end{align*}$ | |||
b) | |||
Størrelsen på kapitalen etter | |||
c) | |||
$\displaystyle\begin{align*} K(t) & = 270\, \mathrm{0}00 e^{0,08t} - 250\, \mathrm{0}00 \ | |||
K'(t) & = 21\, \mathrm{6}00 e^{0,08t} \ | |||
K'(t) & = 35\, \mathrm{0}00 \ | |||
21\, \mathrm{6}00 e^{0,08t} & = 35\, \mathrm{0}00 \ | |||
e^{0,08t} & = \frac{35\, \mathrm{0}00}{21\, \mathrm{6}00} \ | |||
0,08t & = \ln\left(\frac{175}{108}\right) \ | |||
t & = \frac{0,48}{0,08} \ | |||
t & = 6 \end{align*}$ | |||
Ifølge modellen vil det ta | |||
===Oppgave 4=== | |||
a) På høyre side av likningen er den generelle regelen for integrasjon av polynomer brukt: | |||
For ordens skyld kan summen av alle integrasjonskonstantene | |||
På høyre side er substitusjon brukt for å integrere. | |||
På grunn av definisjonsmengden kan absoluttverditegnet elimineres. | |||
Hvilket skulle vises. | |||
En kan se at den uendelige rekken på venstre side av likningen er formulert slik at graden til | |||
b) | |||
Hvilket skulle vises. | |||
c) | |||
===Oppgave 5=== | |||
a) | |||
$\displaystyle\begin{align*} g(x) & = 0 \ | |||
1 - k^2 \cdot x^2 & = 0 \ | |||
(1+kx)(1-kx) & = 0 \ | |||
kx & = -1 \vee kx = 1 \ | |||
x & = - \frac{1}{k} \vee x = \frac{1}{k}\end{align*}$ | |||
Nullpunkter: | |||
b) | |||
$\displaystyle\begin{align*} A_f(x) & = A_g(x) \ | |||
\int_{-\frac{π}{2}}^{\frac{π}{2}}\cos x\, \mathrm{d}x & = \int_{-\frac{1}{k}}^{\frac{1}{k}}{\left(1-k^2\cdot x^2\right)}\, \mathrm{d}x | |||
\ | |||
\left[\sin x\right]_{-\frac{π}{2}}^{\frac{π}{2}} & = \left[x-\frac{k^2}{3}x^3\right]_{-\frac{1}{k}}^{\frac{1}{k}} \ | |||
\sin \left(\frac{π}{2}\right) - \sin \left(-\frac{π}{2}\right) & =\left(\frac{1}{k} - \frac{k^2}{3k^3}\right) - \left(-\frac{1}{k}+\frac{k^2}{3k^3}\right) \ | |||
1-\left(-1\right) & = 2\cdot\frac{1}{k} - 2\cdot\frac{1}{3k} \ | |||
1 & = \frac{1}{k} - \frac{1}{3k} \ | |||
1 & = \frac{3 - 1}{3k} \ | |||
3k & = 2 \ | |||
k & = \frac{2}{3} | |||
\end{align*}$ | |||
c) | |||
$\displaystyle\begin{align*} u = v = x & \Rightarrow \cos \left(2x\right) = \cos^2 \left(x\right) - \sin^2 \left(x\right) \ | |||
& \Rightarrow \cos \left(2x\right) = \cos^2 \left(x\right) - \left(1-\cos^2 \left(x\right)\right) \ | |||
& \Rightarrow \cos \left(2x\right) = \cos^2 \left(x\right) - 1 + \cos^2 \left(x\right) \ | |||
& \Rightarrow \cos \left(2x\right) = 2\cos^2 \left(x\right) - 1 \ | |||
& \Rightarrow 2\cos^2 \left(x\right) = 1 + \cos \left(2x\right) \ | |||
& \Rightarrow \cos^2 \left(x\right) = \frac{1}{2} + \frac{1}{2}\cdot\cos \left(2x\right)\end{align*}$ | |||
Hvilket skulle vises. | |||
d) | |||
$\displaystyle\begin{align*} V_1 & = π\int_{-\frac{π}{2}}^{\frac{π}{2}}{f\left(x\right)^2}\, \mathrm{d}x \ | |||
& = π\int_{-\frac{π}{2}}^{\frac{π}{2}}{\cos^2 x}\, \mathrm{d}x \ | |||
& = π\int_{-\frac{π}{2}}^{\frac{π}{2}}{\left(\frac{1}{2}+\frac{1}{2}\cdot\cos \left(2x\right)\right)}\, \mathrm{d}x \ | |||
& = \frac{π}{2}\left[x+\frac{1}{2}\sin \left(2x\right)\right]_{-\frac{π}{2}}^{\frac{π}{2}} \ | |||
& = \frac{π}{2}\left(\left(\frac{π}{2}+\frac{1}{2}\cdot\sin \left(2\cdot\frac{π}{2}\right)\right)-\left(-\frac{π}{2}-\frac{1}{2}\cdot\sin \left(2\cdot\left(-\frac{π}{2}\right)\right)\right)\right) \ | |||
& = \frac{π}{2}\left(\frac{π}{2}+0 +\frac{π}{2} + 0\right) \ | |||
& = 2\frac{π^2}{4} \ | |||
& = \frac{π^2}{2} | |||
\end{align*}$ | |||
===Oppgave 6=== | |||
a) | |||
$\displaystyle\begin{align*} & \Rightarrow y - b = \frac{-b}{a}\left(x-0\right) \ | |||
& \Rightarrow y - b = -\frac{b}{a}x \ | |||
& \Rightarrow y = -\frac{b}{a}x + b\end{align*}$ | |||
Hvilket skulle vises. | |||
b) | |||
$\displaystyle\begin{align*} & \Rightarrow \frac{y}{b} = -\frac{b}{ab}x+\frac{b}{b} \ | |||
& \Rightarrow \frac{y}{b} = -\frac{x}{a} + 1 \ | |||
& \Rightarrow \frac{x}{a} + \frac{y}{b} = 1\end{align*}$ | |||
Hvilket skulle vises. | |||
c) | |||
Hvilket skulle vises. | |||
d) | |||
$\displaystyle\begin{align*} bc\left(x-a\right) + ac\left(y-0\right) + ab\left(z-0\right) & = 0 \ | |||
bc\cdot x - abc + ac\cdot y + ab\cdot z & = 0 \ | |||
bc\cdot x + ac\cdot y + ab\cdot z & = abc\, \mathrm {|} \cdot \frac{1}{abc} \ | |||
\frac{bc\cdot x}{abc} + \frac{ac\cdot y}{abc} + \frac{ab\cdot z}{abc} & = \frac{abc}{abc} \ | |||
\frac{x}{a} + \frac{y}{b} + \frac{z}{c} & = 1\end{align*}$ | |||
Hvilket skulle vises. | |||
e) Om planet er parallelt med | |||
Hvilket skulle vises. |
Siste sideversjon per 24. mai 2015 kl. 08:48
DEL EN
Oppgave 1
a)
b)
Oppgave 2
a)
b)
La
Oppgave 3
a)
b)
Eventuelt kan man regne ut volumet ved hjelp av formelen for volum av pyramide,
hvor
Da får man
c) Om man bruker punktet
Hvilket skulle vises.
Oppgave 4
a) Rekken er geometrisk fordi neste ledd i rekken genereres ved å multiplisere det forrige leddet med en fast kvotient
b) I dette tilfellet er
Ettersom
Oppgave 5
Det var
Oppgave 6
a)
Vendepunkter:
b)
Oppgave 7
La
og
Hvilket skulle bevises.
DEL TO
Oppgave 1
a)
Hvilket skulle vises.
Om
Om
b)
Produktregelen for derivasjon gir at
Oppgave 2
a)
b) Fra tegningen kan man se at grafens utseende i intervallet
c)
Hvilket skulle vises.
d)
Nullpunkter:
Oppgave 3
a) For enkelhetens skyld kan likningen
METODE 1
Differensiallikningen kan løses med en integrerende faktor.
METODE 2
Differensiallikningen er separabel.
b)
Størrelsen på kapitalen etter
c)
Ifølge modellen vil det ta
Oppgave 4
a) På høyre side av likningen er den generelle regelen for integrasjon av polynomer brukt:
For ordens skyld kan summen av alle integrasjonskonstantene
På høyre side er substitusjon brukt for å integrere.
På grunn av definisjonsmengden kan absoluttverditegnet elimineres.
Hvilket skulle vises.
En kan se at den uendelige rekken på venstre side av likningen er formulert slik at graden til
b)
Hvilket skulle vises.
c)
Oppgave 5
a)
Nullpunkter:
b)
c)
Hvilket skulle vises.
d)
Oppgave 6
a)
Hvilket skulle vises.
b)
Hvilket skulle vises.
c)
Hvilket skulle vises.
d)
Hvilket skulle vises.
e) Om planet er parallelt med
Hvilket skulle vises.