Å forkorte brøk: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 80: | Linje 80: | ||
\frac{60}{20} | \frac{60}{20} | ||
= | = | ||
\frac{\cancel{2} \cdot \cancel{2} \cdot \cancel{ | \frac{\cancel{2} \cdot \cancel{2} \cdot 3 \cdot \cancel{5}}{\cancel{2} \cdot \cancel{2} \cdot \cancel{5}} | ||
= | = | ||
\frac{3}{1} = 3 | \frac{3}{1} = 3 | ||
Sideversjonen fra 25. mar. 2026 kl. 07:14
- Å forkorte en brøk vil si å dele teller og nevner på samme tall
- Å forkorte en brøk er det motsatte av å utvide den.
- Før vi kan forkorte, må vi faktorisere teller og nevner. Se siden om faktorisering dersom du ikke kan dette.
- Vi ønsker som oftest å presentere svaret på et brøkregnestykke så enkelt som mulig, altså med brøken forkortet.
Eksempel 1
Brøken tolv sekstendeler kan skrives slik:
<math>
\frac{12}{16}
=
\frac{\cancel{2} \cdot \cancel{2} \cdot 3}{\cancel{2} \cdot \cancel{2} \cdot 2 \cdot 2}
=
\frac{3}{4}
</math>
Her deler vi bådet deller og nevner på 2, to ganger. (eller 4 som er $2 \cdot 2$)
Når vi forkorter like faktorer i teller og nevner, erstattes de med tallet 1.
Vi kan derfor aldri få null i teller eller nevner når vi forkorter på denne måten.
Det er viktig at vi gjør det samme i både teller og nevner. Hvis ikke vil brøkens verdi endre seg.
Eksempel 2
<math> \frac{3}{9} = \frac{\cancel{3} }{\cancel{3} \cdot 3 } = \frac{1}{3} </math>
Tre delt på tre er en, som blir stående igjen i teller (og nevner).
Eksempel 3
<math> \frac{60}{20} = \frac{\cancel{2} \cdot \cancel{2} \cdot 3 \cdot \cancel{5}}{\cancel{2} \cdot \cancel{2} \cdot \cancel{5}} = \frac{3}{1} = 3 </math>
Test deg selv
Arbeidsark