Nye sider
- 20. feb. 2026 kl. 08:35 Å forkorte brøk (hist | rediger) [1 061 byte] Administrator (diskusjon | bidrag) (Ny side: <math> \frac{4}{6} = \frac{2 \cdot 2}{2 \cdot 3} = \frac{\cancel{2} \cdot 2}{\cancel{2} \cdot 3} = \frac{2}{3} </math>)
- 18. feb. 2026 kl. 05:53 Å utvide brøk (hist | rediger) [896 byte] Administrator (diskusjon | bidrag) (Ny side: == Å utvide brøken == <div style="background:#f8f9fa; padding:22px; border-radius:10px; border:1px solid #dcdcdc;"> Om vi holder oss til eksempelet over, kan vi skrive: <br> <math>\frac{1}{4} = \frac{2}{8} = \frac{4}{16}</math> <br><br> Det vi egentlig gjør, er å multiplisere teller og nevner med samme tall. <br><br> I dette tilfellet multipliserer vi med 2. </div> <br> <div style="background:#eef4ff; padding:22px; border-radius:10px; border-left:6px solid #2a6ebb;…)
- 18. feb. 2026 kl. 04:43 Fra heltall til brøk (hist | rediger) [714 byte] Administrator (diskusjon | bidrag) (Ny side: == Fra heltall til brøk == <div style="background:#f8f9fa; padding:22px; border-radius:10px; border:1px solid #dcdcdc;"> Et hvilket som helst heltall kan gjøres om til en brøk med en hvilken som helst nevner. <br><br> center|400px <br><br> Et heltall kan skrives som en brøk slik: <br> <math>1 = \frac{1}{1} = \frac{2}{2} = \frac{3}{3} = \ldots</math> <br><br> Eller slik: <br> <math>4 = \frac{4}{1} = \frac{8}{2} = \frac{12}{3} = \ldots</math> <b…)
- 18. feb. 2026 kl. 04:32 Hva er brøk? (hist | rediger) [689 byte] Administrator (diskusjon | bidrag) (Ny side: <div style="background:#f8f9fa; padding:22px; border-radius:10px; border:1px solid #dcdcdc;"> En '''brøk''' består av tre elementer: ''teller'', ''brøkstrek'' og ''nevner''. <br><br> center|400px <br><br> Brøkstreken betyr det samme som et deletegn. <br><br> En brøk er en del av noe. Hvor stor delen er, avhenger av teller og nevner. <br><br> Nevneren forteller hvor mange deler helheten er delt opp i. </div>)
- 18. feb. 2026 kl. 04:25 Brøk addisjon / subtraksjon (hist | rediger) [2 249 byte] Administrator (diskusjon | bidrag) (Ny side: == Addisjon og subtraksjon == <br> === Når nevneren er den samme === <div style="background:#f8f9fa; padding:22px; border-radius:10px; border:1px solid #dcdcdc;"> Når nevneren i to eller flere brøker er lik, legger vi sammen (eller trekker fra) tellerne og beholder nevneren uendret. </div> <br> <div style="background:#eef4ff; padding:20px; border-radius:10px; border-left:6px solid #2a6ebb;"> center|400px </div> <br> <div style="background:…)
- 18. feb. 2026 kl. 04:18 Hvorfor brøk? (hist | rediger) [3 401 byte] Administrator (diskusjon | bidrag) (Ny side: == Hvorfor trenger vi brøk? == <div style="background:#f8f9fa; padding:22px; border-radius:10px; border:1px solid #dcdcdc;"> === En brøk kan angi en del av noe === Vi har tall som er mindre enn én enhet. En halv liter melk forteller noe om mengden i forhold til enheten liter melk. <br><br> === En brøk kan være svaret på et delestykke === Når vi deler et tall på et annet, kan vi få et svar som blir mindre enn én: <br> <math>10 : 30 = \frac{10}{30} = \frac{1}{3}</…)
- 17. feb. 2026 kl. 10:34 Prosent over flere perioder (hist | rediger) [1 896 byte] Administrator (diskusjon | bidrag) (Ny side: == Prosentvis vekst over flere perioder == <div style="background:#f8f9fa; padding:22px; border-radius:10px; border:1px solid #dcdcdc;"> === Vekst over tid === Dersom en verdi <math>A</math> vokser med en gitt prosent over flere tidsperioder, kan det uttrykkes slik: <br><br> La vekstfaktoren være <math>VF</math>. <br><br> Verdien etter <math>t</math> tidsperioder er: <br><br> <math>A \cdot (VF)^t</math> <br><br> der <math>t</math> er antall tidsperioder, for eksempel å…)
- 17. feb. 2026 kl. 10:29 Vekstfaktor (hist | rediger) [3 286 byte] Administrator (diskusjon | bidrag) (Ny side: == Vekstfaktor == <div style="background:#f8f9fa; padding:22px; border-radius:10px; border:1px solid #dcdcdc;"> === Hva er vekstfaktor? === Når vi ønsker å finne den nye verdien etter en prosentvis endring, kan det være hensiktsmessig å regne med vekstfaktor. <br><br> Dersom en størrelse endrer seg over tid med en fast prosent, bruker vi vekstfaktor for å regne ut den nye verdien. </div> <br> <div style="background:#eef4ff; padding:22px; border-radius:10px; border-…)
- 17. feb. 2026 kl. 07:57 Hva er prosent? (hist | rediger) [637 byte] Administrator (diskusjon | bidrag) (Ny side: <div style="background:#f8f9fa; padding:22px; border-radius:10px; border:1px solid #dcdcdc;"> Med prosent mener vi «del av hundre». Vi bruker tegnet %. <br><br> Det er en sammenheng mellom prosent, brøk og desimaltall. <br><br> Desimaltallet kalles ofte '''prosentfaktoren'''. <br><br> Skal vi gå fra prosent til brøk, tar vi prosenten og deler på 100. Utfører vi divisjonen, finner vi prosentfaktoren. </div> <br> <div style="background:#eef4ff; padding:22px;…)
- 17. feb. 2026 kl. 07:49 Finn prosenten (hist | rediger) [882 byte] Administrator (diskusjon | bidrag) (Ny side: == Prosent == <div style="background:#f8f9fa; padding:22px; border-radius:10px; border:1px solid #dcdcdc;"> === Forklaring === For å finne prosenten må vi kjenne hele tallet og delen av tallet. Formelen for prosent er: <math>\text{Prosent} = \frac{\text{Del av tallet} \cdot 100}{\text{Hele tallet}}</math> </div> <br> <div style="background:#eef4ff; padding:22px; border-radius:10px; border-left:6px solid #2a6ebb;"> === Eksempel 3 === Av en befolkning på 500 00…)
- 17. feb. 2026 kl. 07:46 Side2 (hist | rediger) [882 byte] Administrator (diskusjon | bidrag) (Ny side: == Prosent == <div style="background:#f8f9fa; padding:22px; border-radius:10px; border:1px solid #dcdcdc;"> === Forklaring === For å finne prosenten må vi kjenne hele tallet og delen av tallet. <br><br> Formelen for prosent er: <br> <math>\text{Prosent} = \frac{\text{Del av tallet} \cdot 100}{\text{Hele tallet}}</math> </div> <br> <div style="background:#eef4ff; padding:22px; border-radius:10px; border-left:6px solid #2a6ebb;"> === Eksempel 3 === Av en befolkning p…)
- 16. feb. 2026 kl. 13:43 Nullpunkt (hist | rediger) [1 062 byte] Administrator (diskusjon | bidrag) (Ny side: ====Nullpunkter==== <div style="padding: 1em; border: 1px blue; background-color: #C9EFF8;"> Nullpunkt er det samme som skjæring med x akse. '''Løs likningen:''' ::::::::: f(x) = 0 </div> Et nullpunkt er et sted der grafen til en funksjon kysser x -aksen. Dersom vi har funksjonen f(x) finner vi eventuelle nullpunkter ved å løse likningen f(x) = 0. En funksjon kan ha ingen, ett eller flere nullpunkter avhengig av type funksjon, definisjonsområde og koeffisienter. Visuelt fi…)
- 16. feb. 2026 kl. 13:39 Graf (hist | rediger) [813 byte] Administrator (diskusjon | bidrag) (Ny side: === Graf === En graf er en kurve (linje) som viser sammenhengen mellom to variable størrelser, for eksempel x og y. Det er viktig å legge merke til at dersom kurven representerer en funksjon finnes det bare en y-verdi for hver x-verdi. For en y-verdi kan det finnes flere x-verdier. Dersom x er forskjellige tidspunkt på dagen og y er temperaturen, betyr det at et tidspunkt kan kun ha en temperatur, men en temperatur kan ha forekommet flere tider på dagen. Bilde:Figto.p…)
- 16. feb. 2026 kl. 05:53 Funksjonsuttrykk (hist | rediger) [1 142 byte] Administrator (diskusjon | bidrag) (Ny side: == Funksjonsuttrykk == <div style="background:#f8f9fa; padding:20px; border-radius:8px; border:1px solid #dcdcdc;"> Funksjonen <math>f(x) = 2x + 5</math> har funksjonsuttrykket <math>2x + 5</math>. <br><br> Uttrykket forteller hva som skal gjøres med tallet som skal inn i funksjonen. I dette tilfellet skal tallet multipliseres med 2 og 5 legges til. <br><br> <math>f</math> er navnet på funksjonen. Bokstaven i parentes er navnet på den variable. <br><br> Vanlige navn…)
- 16. feb. 2026 kl. 04:48 Definisjonsmengde, verdimengde (hist | rediger) [1 273 byte] Administrator (diskusjon | bidrag) (Ny side: == Verdimengde == <div style="background:#f8f9fa; padding:20px; border-radius:8px; border:1px solid #dcdcdc;"> Hvilke verdier som kommer ut av funksjonen, funksjonsverdiene, er bestemt av definisjonsmengden og av funksjonsuttrykket. Mengden av funksjonsverdier kalles '''verdimengden'''. <br><br> Om funksjonens navn er f brukes notasjonen <math>V_f</math>. <br><br> Man kan se på en funksjon som en «bro» mellom to mengder: definisjonsmengden og verdimengden. </div> <br>…)
- 16. feb. 2026 kl. 04:30 Verditabell (hist | rediger) [2 084 byte] Administrator (diskusjon | bidrag) (Ny side: == Verditabell == <div style="background:#f8f9fa; padding:20px; border-radius:8px; border:1px solid #dcdcdc;"> Vi velger selv tilfeldige x-verdier. Det er gjerne lurt å velge verdier som ligger i nærheten av origo. <br><br> Når vi har valgt en x-verdi, setter vi den inn for x i funksjonsuttrykket (1). Da får vi en y-verdi som hører til x-verdien. <br><br> Disse resultatene setter vi inn i en tabell. Ut fra disse verdiene tegner vi grafen. I vårt eksempel kan verditabell…)
- 8. feb. 2026 kl. 03:49 2P 2025 Høst LØSNING (hist | rediger) [6 701 byte] Administrator (diskusjon | bidrag) (Ny side: ==DEL EN == ==DEL TO==)
- 2. feb. 2026 kl. 05:43 1T 2025 høst LK20 LØSNING (hist | rediger) [12 966 byte] Administrator (diskusjon | bidrag) (Ny side: ==Del 1=== == Oppgave 1 == '''Løs ulikskapen''' <math>x^2 + 4x - 5 < 0</math> === Steg 1: Finn nullpunktene === Vi løser likningen <math>x^2 + 4x - 5 = 0</math> Bruker abc-formelen: <math>x = \frac{-b \pm \sqrt{b^2 - 4ac}}{2a}</math> Her er <math>a = 1,; b = 4,; c = -5</math> <math> x = \frac{-4 \pm \sqrt{4^2 - 4 \cdot 1 \cdot (-5)}}{2 \cdot 1} </math> <math> x = \frac{-4 \pm \sqrt{16 + 20}}{2} </math> <math> x = \frac{-4 \pm \sqrt{36}}{2} </math> <math> x = \frac{-4 \pm 6}{…)
- 29. jan. 2026 kl. 07:13 1P 2025 Høst LK20 LØSNING (hist | rediger) [8 326 byte] Administrator (diskusjon | bidrag) (Ny side: ==Del 1== ===Oppgave 1=== 4 timer og 30 minutter er det samme som 4,5 timer. Dersom gjennomsnittsfarten er 80 km/t får man $s = vt = 80km/t \cdot 4,5 t = 360 km$)
- 24. nov. 2025 kl. 20:52 S2 2025 høst LØSNING (hist | rediger) [254 byte] Vaktmester (diskusjon | bidrag) (Ny side: [https://matematikk.net/res/eksamen/S2/S2_H25.pdf Oppgaven som pdf] [https://matematikk.net/matteprat/viewtopic.php?t=55070 Diskusjon av oppgaven på matteprat])
- 24. nov. 2025 kl. 20:49 S1 2025 Høst LØSNING (hist | rediger) [160 byte] Vaktmester (diskusjon | bidrag) (Ny side: [https://matematikk.net/res/eksamen/S1/S1_H25.pdf oppgaven som pdf])
- 24. nov. 2025 kl. 20:46 R2 2025 høst LØSNING (hist | rediger) [254 byte] Vaktmester (diskusjon | bidrag) (Ny side: [https://matematikk.net/res/eksamen/R2/R2_H25.pdf oppgaven som pdf] [https://matematikk.net/matteprat/viewtopic.php?t=55065 Diskusjon av oppgaven på matteprat])
- 24. nov. 2025 kl. 20:44 R1 2025 Høst LØSNING (hist | rediger) [254 byte] Vaktmester (diskusjon | bidrag) (Ny side: [https://matematikk.net/res/eksamen/R1/R1_H25.pdf oppgaven som pdf] [https://matematikk.net/matteprat/viewtopic.php?t=55068 Diskusjon av oppgaven på matteprat])
